Anne Marie Undheims doktorgradsarbeid er basert på en undersøkelse blant ungdom i Trøndelag, og utført ved NTNU.

Hun har sett på forholdet mellom depressive symptomer og ulike forhold i skolen.

- Studien viser at det kan være viktig å oppdage og gi tidlig hjelp til ungdom som viser depressive symptomer, slik at problemene ikke vedvarer eller videreutvikles, sier Undheim.

- Det ser ikke ut som problemene går over av seg selv. Skolen spiller en viktig rolle på dette området. Lærere kan oppdage forandringer i humør over tid og medvirke til at de får hjelp.

- Videre viser det seg at lærernes egen relasjon til elevene er viktig. Spesielt er den opplevde støtte fra læreren viktig for de unge jentene.

Kjønnsforskjellene er store i undersøkelsen. Jentene forteller om flere og mer alvorlige depressive symptomer enn guttene.

- Det er ikke ønskelig at vi får en jentekultur som gjør jentene mer sårbare for depresjoner, tidligere og tidligere, sier Undheim.

Stabile voksne

Hun er ansatt ved Regionsenteret for barn og unges psykiske helse ved NTNU i Trondheim.

Doktorgradsarbeidet har tatt for seg materiale fra en større undersøkelse, nemlig Ungdom og psykisk helse, som ble startet opp av ungdomspsykiater Anne Mari Sund.

Til sammen har 2 500 skoleelever i 8. og 9. klasse svart på en omfattende spørreundersøkelse to ganger, med ett års mellomrom, i 1998 og 1999. Det er noen år siden, men Undheim mener det fortsatt er relevant for dagens skoleungdom.

- Mange av de samme faktorene er fortsatt til stede. Skolen blir en veldig viktig del av barn og ungdoms hverdag, fordi det er mye travelhet ellers. Lærerne er stabile voksne som de har mye kontakt med over tid. Den kontakten blir viktig, sier hun.

Generelt viser Undheims avhandling at det er flere sider ved skolen som kan påvirke depressive symptomer hos ungdom.

Lærerstøtte

Lærerens rolle viser seg imidlertid å være spesielt viktig.

- Et dårlig forhold eller manglende oppmerksomhet fra læreren, kan gjøre deg usikker og motløs. Dette kan påvirke framtidig arbeid negativt, og dermed også gjøre elevene sårbare for psykiske problemer, sier Undheim.

- På samme måte kan god lærerstøtte gi viktig inspirasjon, og mer tro på seg selv, slik at man arbeider med større frimodighet mot framtidige mål, sier hun.

Undersøkelsen viser at støtte fra lærere er en svært viktig skolefaktor. Manglende støtte fra læreren i 8. klasse var medvirkende til utvikling av depressive symptomer i 9. klasse.

- Lærerstøtten er mye viktigere for jentene enn for guttene. Det kan virke som de er mer sårbare i forhold til kvaliteten på lærerrelasjonen enn guttene er, sier Undheim.

- I vår kultur har jentene tradisjonelt lagt mer vekt på personlige forhold. Derfor vektlegger de trolig slike forhold i skolen mer enn guttene gjør.

Jenter mer utsatt

Stress i skolen er et problem både for gutter og jenter. Store forventninger både fra ungdommen selv og fra andre, kan over tid gi en kronisk opplevelse av ikke å strekke til.

Jentene i undersøkelsen hadde generelt oppnådd bedre skolekarakter enn guttene, og at var egentlig mindre stresset i skolesituasjonen.

- Til tross for dette, viste jentene likevel flere depressive symptomer enn guttene. Jentene i denne aldersgruppen ser ut til å være mer sårbare på disse områdene, poengterer Undheim.

- Det er viktig å merke seg at jentene viste lavere trivsel i klassen enn gutter, selv om de oppnådde bedre skolekarakterer, sier hun.

- For jentene førte høyt stressnivå i 8. klasse til en økning av depressive symptomer i 9. klasse, forteller Undheim.

Sårbarhetsfaktor

- Hva er den årsaken til disse kjønnsforskjellene?

- Det ser ut til at jenter både trenger mer og søker mer kontakt med læreren. Vi vet ikke så mye om bakgrunnen for dette. Kjønnsforskjeller er et område som er veldig stort, og vanskelig å si noe om.

- Tidligere tenkte man seg at kjønn var veldig forskjellige, men nå har det gått i retning av at forskjellene ikke er så store. Det har ikke vært like populært å finne kjønnsforskjeller på mange områder, sier Undheim.

- Men her blir forskjellen en stor sårbarhetsfaktor for jentene, hvis de ikke får den gode relasjonen til læreren, fortsetter hun.

Tidlig press?

Undheim forteller om undersøkelser fra flere land som tyder på at depressive symptomer øker hos jenter i tenårene, mens de gjerne står stille for guttene.

- Her er det mer spekulasjoner om hva det kan skyldes. Jenter er kanskje tidligere modne, og møter presset litt tidligere. I undersøkelsen vår er jentene mer stressa av skolepress enn guttene, forklarer forskeren.

Hun er også opptatt av en kultur som kanskje legger mer press på jenter i tidlig alder.

- Hvis du ser på barnekulturen er den blitt en ungdomskultur mye tidligere. Vi ser for eksempel bikinier på veldig små jenter. Kanskje de møter et press om å bli dame mye tidligere, slik at barndommen forkortes.

- Det er ikke belegg for å si det, men man kan se på moter og trender og lure på om det er noen forventninger der som ikke står i forhold til modenheten ellers, sier Undheim.

Ansvarliggjøring

Forskeren mener man bør se på de sårbarhetsfaktorene det er mulig å gjøre noe med.

- Man kan kanskje tenke seg å stimulere skolen mer, fordi den har en veldig viktig rolle.

- Skolen opplever ofte å bli ansvarliggjort i forholdt til alt mulig, men kanskje er det viktig å inspirere skolen til å se at den er veldig avgjørende for elevene i en veldig viktig periode, sier hun.

- Det handler om kapasitet til å se hver enkelt elev. Det er ikke sikkert det skal så veldig mye til. Det er viktig at samfunnet skolerer lærere til å se den verdien og utfordringen, uten at det blir en byrde, sier Undheim.

Mange faktorer

Selv om forholdet til lærerne er viktig, er det også mange andre ulike faktorer i skolen som påvirker ungdommenes liv på viktige måter:

Noen viktige faktorer er hvordan de trives i klassen, hvor mye stress de opplever i skolen, og karakterene de får.

- Trives du i klassen kan dette gi økt styrke til å løse ulike utfordringer man møter. Trives du derimot dårlig, kan dette gi økt stressnivå og virke negativt på psykisk helse, forklarer Undheim.

Hos jentene viste det seg at depressive symptomer hadde sammenheng med hvordan de trives i klassen. Jenter som trives i klassen viste færre depressive symptomer enn de som ikke gjorde dette.

- Dette var imidlertid ikke like tydelig hos guttene, sier Undheim.

Ett år senere

- Vi fulgte opp disse ungdommene etter ett år, med de samme spørsmålene. Det viste seg da at depressive symptomer ett år etter kunne forutsis av nivå av depressive symptomer året før, kjønn og lærerstøtte.

- Det viste seg igjen som en større risiko å være jente. For jentene var det tre ulike skolefaktorer som forutsa depressive symptomer året etter, nemlig lærerstøtte, skolestress og karakterer, i tilegg til nivå av depressive symptomer året før.

- Hos guttene var det imidlertid bare nivå av depressive symptomer året før som var avgjørende for nivået av depressive symptomer året etterpå.

Referanser:

Doktorgradsavhandling i klinisk medisin, NTNU, april 2008: Short and long-term outcome of emotional and behavioural problems in young adolescents with and without reading difficulties, Anne Marie Undheim.

Undheim, AM & Sund AM (2005). School factors and the emergence of depressive symptoms among young Norwegian adolescents. European Child and Adolescent Psychiatry, 14, 8, 446-453.