Forskere har lenge visst at foreldres involvering i barna er avgjørende for hvordan det går med barnas utvikling og utdannelse. 

Nå har britiske forskere sett nærmere på fedrenes rolle.

Barn presterer bedre ved skolestart om fedrene deres jevnlig er aktivt engasjert i dem mens de er smårollinger. Det har forskere ved University of Leeds funnet ut.

Synge og lese for treåringer ga effekt

Fedre som jevnlig lekte med, sang, tegnet og leste for treåringene sine, opplevde at barna gjorde det bedre på skolen i femårsalderen.

I Storbritannia starter barna tidligere på skolen. 

– Siden det er en engelsk studie bør man være varsom med å konkludere med at resultatene er gyldige for norske forhold, innvender pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund ved Universitetet i Oslo til forskning.no. Ulvund har forsket på barns utvikling og barneoppdragelse siden 80-tallet.

Gjelder både gutter og jenter

Barn med fedre som var involvert i skolearbeidet ved skolestart, presterte også bedre to år senere da de var syv år. 

Fedrenes involvering hadde positiv innvirkning på barnas skoleprestasjoner både når det gjaldt jenter og gutter.

Det var heller ingen forskjeller mellom etnisitet, barnets alder ved skolestart eller foreldrenes inntekt.

Tidlig involvering

– Mødre har fortsatt en tendens til å være primær omsorgsperson for små barn. Men om fedre også engasjerer seg aktivt i barna, øker det sjansen betydelig for at barna får bedre måloppnåelse i småskolen.

Det sier forsker Helen Norman ved Leeds University Business School i en pressemelding.

Fedre bør bruke så mye tid de kan på å engasjere seg med barna sine hver uke, mener forskerne.

Fra før vet forskerne at fedre som involverer seg i barna fra de er ganske små, får et nærere forhold til dem når de blir større. 

Selv litt lek hver dag kan gi fortrinn

Men det er ikke nødvendigvis så mye tid som skal til.

Hvis travle fedre engasjerer seg bare ti minutter med barna per dag kan det ha potensial til å gi barna et fortrinn i utdanningen, mener forskerne.

Informasjonen til forskerne er samlet inn i på begynnelsen av 2000-tallet.

Forskerne påpeker selv at mye kan ha endret seg siden dataene ble samlet inn. 

Og at det er vanskelig å skille mellom hva som eventuelt kan skyldes fedrenes «tilstedeværelse» i barnas liv og hva de faktisk har foretatt seg.

Sier ikke noe om foreldrenes bakgrunn

– Så vidt jeg kan se fra originalrapporten, har man i analysen av data heller ikke kontrollert for betydningen av fedrenes sosioøkonomiske status i form av inntekt og utdanning, skriver Stein Erik Ulvund i en e-post til forskning.no.

Storbritannia ligger i nederste tredjedel når det gjelder ulikhet i grunnskolen, ifølge UNICEF. Derfor er det viktig å forstå hva disse ulikhetene skyldes, mener de britiske forskerne.

Fattige barn ligger omtrent ni måneder etter sine jevnaldrende ved utgangen av grunnskolen, ifølge Education Policy Institute.

Gjelder det også i Norge?

Mannsrollen har endret seg mye i Norge og fedre har økt sin innsats i hjemmet de siste tiårene. 

I mange familier er det fortsatt mødrene som tar mer av rutinepreget spedbarns-stellet, mens fedrene er mer aktive i lek med barna, påpeker Ulvund.

Likevel er det mange familier som avviker fra denne beskrivelsen.

– Fedrenes aktive deltakelse i familien her hjemme taler for at resultatene er interessante, også for norske forhold, mener han.

Kan skyldes at barn gjør flere erfaringer

Selv om forskerne i den britiske studien er usikre på om det er fedres tilstedeværelse eller aktiv lek som innvirker på skoleresultater, er det liten tvil om at fedre er viktige omsorgspersoner i barns liv, mener Ulvund.

Den positive betydningen av mye samvær med far skyldes trolig at barn gjør flere erfaringer som kan fremme læring og intellektuell utvikling, sammenlignet med fedre som er mer passive, mener Ulvund.

Det samme antyder forskerne. Fedres lek kan gi barna mer varierte stimuli og større ordforråd, mener de. 

Ved å engasjere barna på andre måter, kan de gi dem nyttige nøkkelferdigheter ved skolestart, som i regning. 

Sosial og intellektuell utvikling hånd i hånd

De fleste barn knytter seg følelsesmessig til fedrene sine når de er omkring seks måneder gamle, og fedre er viktige trygghetspersoner i barns liv.

Sosial og intellektuell utvikling går hånd i hånd, påpeker professor Ulvund.

Man bør derfor være varsom med å trekke bastante slutninger av studier som i hovedsak omhandler læring, intellektuell utvikling og skoleresultater.

I en tid der psykisk helse i skolen står i sentrum, er det mye å vinne på å se barns fungering på skolen i et mer helhetlig perspektiv, mener han.

Men hva med mødrenes rolle og påvirkning?

Ulvund mener at det likevel ikke er grunnlag for å konkludere med at barn som vokser opp uten kontakt med fedrene sine, blir hengende etter i den intellektuelle utviklingen.

Men hva så med mødrenes engasjement? 

Forskerne fant andre effekter av at mødre involverte seg i lek med barna.

Engasjerte mødre hadde mer innvirkning på barnas følelsesmessige atferd og sosiale ferdigheter enn på skoleprestasjoner.  

Referanse: 

H. Norman, J. Davies: “What a difference a dad makes” – Report from the Paternal Involvement and its Effects on Children’s Education (PIECE) project. Leeds University Business School, 20. september 2023.

Les også:

Det er helt normalt å slite med barneoppdragelse, mener forsker

Arbeiderklasse­mannen er mest uenig med kvinner som har lang utdanning