Samfunnsforsker Jørn Ljunggren er litt overrasket over hvor systematisk disse forskjellene er. Han jobber som forsker ved NOVA, OsloMet.

– Vi kan gjerne si at menn med kort utdanning stikker seg ut i disse spørsmålene.

Men det gjør også kvinner med lang utdanning, minner han om.

Han har nylig skrevet en rapport for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Seniorrådgiver Knut Oftung i LDO begrunner hvorfor de ønsket denne rapporten:

– Det er en generell oppfatning om at menn med kort utdanning er motstandere av og motarbeider likestilling. Dette er en interessant debatt som går internasjonalt. Vi var derfor interessert i å få svar på hvordan dette ser ut i Norge.

Dette sa han da resultatene ble presentert under Arendalsuka.

Gir ikke svar

Rapporten ser på forskjeller i holdningene til likestilling og hva som gjøres i praksis i de norske hjem.

Forskeren Ljunggren spør i tittelen: Er arbeiderklassemenn likestillingens bremsekloss?

For å finne svar bruker han intervjudata fra Norsk Monitor. Et representativt utvalg av den norske befolkning over 15 år har blitt stilt spørsmål om likestilling annethvert år siden 1985.

I intervju med forskning.no vil ikke forskeren svare ja eller nei på spørsmålet han stiller i rapporten.

– Dataene er for sprikende til det, mener han.

Har mer tradisjonelle holdninger

Det er imidlertid mange svar som går i retning av at det er riktig å svare «ja», mener Ljunggren.

For eksempel er det markant flere blant menn med kort utdanning som mener at «kvinner og menn er svært forskjellig fra naturens side».

Med kort utdanning mener forskerne de som ikke har utdanning utover grunnskole eller videregående skole.

Disse mennene mener også oftere at kvinner ikke har samme behov for en yrkeskarriere som menn.

De mener at en familie bør være organisert slik at kvinnen har en mindre krevende jobb og tar hovedansvaret for hjemmet.

Flere i denne gruppen mener også at menn og kvinner ikke bør dele likt på ansvaret for husarbeid og barneoppdragelse. De svarer også oftest at partneren gjør mest hjemme.

Når de i tillegg oftere enn andre mener at det ikke foregår forskjellsbehandling mellom kjønn i samfunnet, er det ikke urimelig å konkludere med at de bremser likestillingen.

Det har skjedd mye

Når Ljunggren likevel ikke vil si at arbeiderklassemenn er bremseklosser, handler det om flere ting.

– Menn med kortere utdanning har litt mer tradisjonelle holdninger og en litt annen likestillingspraksis. Men det har vært en enorm utvikling gjennom de siste 30–40 årene.

For nesten 40 år siden mente mer enn én av fem menn med kort utdanning at de foretrakk en familie der mannen har jobb og kvinnen tar seg av barna.

I 2019 var det bare 3 av 100 som svarte det samme.

Små forskjeller

Den store majoriteten av menn som i dag blir spurt, sier at de foretrekker likestilling.

Og flere enn ni av ti menn mener at kvinner har samme behov for en yrkeskarriere som menn.

– Utviklingstrekkene fra 1985 er ganske slående. Det har skjedd veldig mye i holdningene til likestilling siden den gang. Og menn med kort utdanning er også med på den bølgen, sier Ljunggren.

Selv om menn med kort utdanning fortsatt skiller seg ut på de aller fleste områder, er forskjellene ganske små i dag.

– Majoriteten av menn med kort utdanning er enige i retningen vi har på likestillingsprosjektet. Det er derfor viktig å ikke overdrive hvor annerledes de er, mener forskeren.

Ingen liten og uviktig gruppe

Ljunggren synes menn med kort utdanning er en interessant gruppe å se på når det gjelder likestillingsspørsmål.

– Det er jo veldig ofte en problemorientering av denne gruppen, som faktisk utgjør rundt 70 prosent av alle norske menn.

Når de er så mange, er det langt fra irrelevant hva disse mennene mener.

Likevel kan man få inntrykk av at de er en liten og lite viktig gruppe i dagens Norge, mener Ljunggren.

Sjelden forsket på

Til tross for at gruppa er så stor, er det sjelden at det blir forsket på, selv om det forskes masse på likestillingsspørsmål i Norge.

Den offentlige samtalen domineres heller ikke av menn – eller kvinner – med kort utdanning, mener forskeren.

– Det er sjelden vi leser debatter om likestilling der noen forfekter de meningene som de med kort utdanning i denne undersøkelsen viser at de har.

Arbeid begrenser likestillingen

Christian Justnes i Fellesforbundet tror at holdningene hos arbeidsgivere har mye å si for hvordan likestillingen blir i hjemmet.

Dette sa han under presentasjonen av rapporten på Arendalsuka.

Menn med høyere utdanning bruker for eksempel fedrekvoten i mye større grad enn de som har kortere utdanning, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

– At vi håndverkere ikke tar ut fedrekvoten, tror jeg ofte handler om at arbeidsgiver ikke ønsker det. Det kan også være på grunn av penger. Menn tjener ofte bedre enn kvinner i arbeiderklassen.

Fedrekvoten – ikke for arbeiderklassemenn?

Knut Oftung i LDO er også opptatt av at fedrekvoten, den norske likestillingens kronjuvel, blir brukt veldig ulikt.

40 prosent av norske fedre får ikke full uttelling for denne. Og dette har et klasseperspektiv, mener han.

– Fedrekvoten fungerer faktisk ikke særlig godt for arbeiderklassemenn, mener Oftung.

Likestillings- og diskrimineringsombud, Bjørn Erik Thon, mener vi må stille oss spørsmålet om hvorfor det er sånn.

Dette er spørsmål som han håper at det nyopprettede Mannsutvalget vil ta tak i.

Forsker Jørn Ljunggren håper også at det Mannsutvalget ser på hvilke begrensninger menn og kvinners arbeid setter for likestillingen.

– Begynner du å jobbe kl. 07.00 om morgenen, som menn i arbeiderklassen ofte gjør, hvem skal levere i barnehagen da?

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Jørn Ljunggren: Likestillingens bremsekloss? Et notat om forskjeller i likestillingsholdninger og -handlinger mellom kvinner og menn med kortere og lengre utdanning. Notat. Likestillings- og diskrimineringsombudet, 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

LES OGSÅ:

Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer i Norge