Kunst- og håndverksfaget skal gi elevene fagkunnskap, skaperglede og utforskertrang. Men de økonomiske rammene for å få det til blir stadig trangere.

Forskere ved Institutt på estetiske fag ved universitetet i Sørøst-Norge har undersøkt hvilke ressurser kunst- og håndverksfaget har i skolene. Resultatet er nedslående:

– Vi ser helt tydelig at dårlig økonomi, mangel på egnede lokaler og store grupper hindrer lærere å nå målene i kunst- og håndverksfaget.

Det sier Kari Carlsen, professor i forming, design, kunst og håndverk. Sammen med Anniken Randers-Pehrson og Åsta Rimstad har hun undersøkt tilstanden i landets kunst- og håndverkssaler.

254 kunst- og håndverkslærere har svart på spørsmål om:

• tilgang på verksteder og utstyr
• gruppestørrelse
• økonomi og ressurser
• tid til for- og etterarbeid

Sløydsal fra 60-tallet

Over halvparten av lærere svarer at de enten ikke har verksteder eller at de som de har, er svært mangelfulle, og at de har utdatert utstyr. Mange forteller om en gradvis nedbygging av verksteder og mangel på enkle verktøy og lagerrom. Noen forteller om sløydsaler med utstyr fra 60-tallet. Mangel på plass i verkstedene er også et hovedproblem. En av lærerne svarer:

«Sløydsalen har plass til 16 elever, men vi har fulle klasser med opptil 28 elever, (…)»

Mange lærere trekker fram for mange elever i undervisningsgruppene som et stort problem.

Store grupper gir dårligere undervisning

Mange av oss husker kanskje at klassen ble delt i to da vi hadde «sløyd eller forming». Nå er det ikke alltid slik lenger. Flertallet av lærerne forteller i undersøkelsen at de underviser i grupper på mer enn 15 elever. 

Mellomtrinnet er verst stilt. Her underviser 70 prosent av lærerne i grupper på mer enn 15. Dette er særlig bekymringsfullt fordi den største andelen kunst- og håndverkstimer er plassert på mellomtrinnet.

Mange av lærerne har valgt å gi utfyllende kommentarer på spørsmål om gruppestørrelse. De forteller om store grupper der det er vanskelig å vise elever hvordan de skal bruke verktøy og håndverksteknikker. Her er tre av uttalelsene:

«Veiledningen og undervisningsvurderingen blir dårligere jo større gruppene er.»

«Oppgavene må være så enkle at elevene klarer mest mulig selv.»

«Hvis det er mange elever i timen, blir det mye uro elevene imellom. Det påvirker både elevene og meg på en negativ måte.»

Oppsummert gir svarene et bilde av at det faglige nivået blir senket. Og de store gruppene gjør timene i kunst og håndverk blir mindre spennende.

– Kunst- og håndverksfaget skal oppfylle mål i læreplanen om å gi rom til elevenes fordypning, skaperglede og utforskertrang. Når elevgruppene øker, ser vi at både medvirkning, utforskning og eksperimentering blir hemmet. Da er det vanskelig å oppfylle mål i læreplanen, sier Carlsen.

Større grupper påvirker med andre ord både kvaliteten på veiledning og hva elevene får mulighet til å lage. Tilgang til materialer er en annen stor begrensning.

Tigger av næringsliv, håndverksbedrifter og foreldre

Færre enn én av ti lærere melder at de har materialene de trenger for å gjennomføre planlagt undervisning. Lærerne forteller om mangelfulle budsjetter:

«Stramt skolebudsjett reduserer tilgangen til det meste. Bruker mye papir.»

Det sier en av de 119 lærerne som har svart på spørsmål om økonomi og ressurser.

Kommentarene viser at dårlig økonomi påvirker det faglige innholdet i timene i sterk grad. Det er tilgang til materiale som bestemmer hva elevene kan lage, ikke målene i læreplanen. Flere forteller for eksempel om få symaskiner. Elevene må vente mye, og det skaper uro. På en skole hadde de ingen symaskiner som fungerte. Læreren måtte ta med sin egen, og elevene måtte vente lenge for å komme til.

Forskerne ser at billige og enkle materialer erstatter arbeid med tre, leire og tekstil:

– Det er alarmerende for framtidige håndverksferdigheter i landet når arbeid med materialer og verktøy i stor grad forsvinner ut av faget i skolen. Dette er påpekt gjentatte ganger i forbindelse med mangelen på fagarbeidere i mange av de praktiske yrkene samfunnet har behov for.

Under 150 kroner per elev

Forskerne har sammenliknet hvor mange lærere som sier de har 150 kroner til materialer per elev før og nå. De har tatt utgangspunkt i en tilsvarende evalueringer fra Kjosavik i 2003.

I 2003 sa nær 50 prosent av lærerne de hadde 150 kroner eller mer per elev til å kjøpe materialer for. I 2020 var det under 20 prosent som hadde så mye å bruke. 

Sammenlikningen bekrefter en drastisk reduksjon i midler til å kjøpe materialer og verktøy i kunst og håndverk. Bildet blir betydelig verre når vi tar hensyn til prisstigningen.

Høy undervisningstid en hån mot faget

Forskerne har også undersøkt tiden lærere i kunst og håndverk har til etterarbeid. Her er det stor frustrasjon. Mangel på lokaler, lagerplass og materialer gjør at lærerne må bruke mye mer tid på å forberede undervisning enn det det er satt av timer til. Flere av lærerne forteller at de underviser i ulike fag og at det ikke i noe fag er så mye for- og etterarbeid som i kunst- og håndverksfaget. 

– Leseplikten i kunst- og håndverksfaget er en direkte hån mot faget og oss faglærere, sier en av kildene.

At antall undervisningstimer er urimelig høyt, kan Heidi Broen Eriksen bekrefte. Hun er tidligere kunst- og håndverkslærer. Eriksen er ikke blant dem som har svart på undersøkelsen, men kjenner igjen mange av beskrivelsene.

Eriksen har sluttet som kunst- og håndverkslærer og jobber nå som lærer i samfunnsfagfag og engelsk på en videregående skole:

– Jeg merker stor forskjell i min arbeidshverdag. Den er mye roligere nå, både mellom og i timene. Arbeidsbelastningen som kunst- og håndverkslærer var merkbart større. 

– På min tidligere skole ble lokalene til kunst og håndverk nedprioritert for å spare penger. Lokalene er for små og har altfor liten lagerplass. Det er så hektisk mellom undervisningstimer at vi løper bena av oss for å sette fram og rydde materialene. Vi bruker mye ekstra tid på å holde orden, sier Eriksen.

Heidi Broen Eriksen understreker at de var heldige på skolen hvor hun jobbet. Her fikk de dele klassen i to når de underviste i kunst og håndverk. Lærere på andre skoler fortalte at de fikk stadig større grupper. Eriksen hadde en rektor som forsto behovet for å kjøpe inn materialer til undervisningen.

En av konklusjonene i undersøkelsen er at rektors forståelse for kunst- og håndverksfaget har avgjørende betydning for ressurstildeling.

Kompetente lærere mister lysten til å undervise

I undersøkelsen kommer det fram at faglig kompetente lærere mister lysten til å undervise i kunst og håndverk fordi de ikke har ressurser til å gi god undervisning.

Carlsen, Randers-Pehrson og Rimstad mener det er oppsiktsvekkende at lærere i så stor grad forteller at de må forenkle oppgaver og senke nivået i undervisningen.

Forskerne konkluderer med at visjonen om et fag med vekt på praktisk arbeid, fordypning og, skaperglede er utenfor rekkevidde for svært mange, slik skoler og kommuner nå prioriterer.

De etterlyser derfor statlige retningslinjer for hva som er forsvarlige rammer for undervisning i kunst og håndverk i norsk grunnskole. Dette vil kunne sikre bedre arbeidsforhold for både elever og lærere i kunst og håndverk. 

Samtidig løfter de fram at bare 50 prosent av lærerne som underviser i faget, har kunst- og håndverkskompetanse i sin utdanning. De stiller spørsmål ved hvordan disse lærerne håndterer undervisningen innenfor gitte rammer.

I undersøkelsen kommer det likevel fram at noen av lærerne har gode arbeidsforhold med tilgang til rom, materialer og verktøy. Dette er lærere som arbeider på skoler der rektor er opptatt av og prioriterer kunst- og håndverksfaget. Det er altså fullt mulig, men ikke vanlig, påpeker forskerne.

Referanser:

Lundgren, U.S. (1972) Frame factors and the teaching process. A contribution to curriculum theory and theory on teaching. Almqvist & Wiksell.

Kjosavik, S., Koch, R.H., Skjeggestad, E. & Aakre, B.M. (2003). Kunst og håndverk I L97: Nytt fag – ny praksis? Forskningsrapoprt, Telemarksforskning Notodden.

Randers-Pehrson, A., Rimstad, Åsta, & Carlsen, K. (2023). Utopier og realiteter i kunst og håndverksfaget: – Rammefaktorers betydning for kunst og håndverksundervisningen. Acta Didactica Norden, 17(3), 25 sider.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER