Hvordan opplever samiske barn egen oppvekst? Hvordan opplever de sine rettigheter og blir disse rettighetene ivaretatt? På oppdrag fra Redd Barna har Telemarksforsking utforsket dette temaet gjennom samtaler og medvirkningsprosesser med 38 barn.

Studien er finansiert av UNESCO og tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon artikkel 12. Den slår fast at alle barn har rett til å si hva de mener og bli hørt i saker som berører dem.

Studien bygger på gruppeintervjuer og digitale intervjuer, samt medvirkningsprosesser med 38 samiske barn på 4.-7. trinn fra hele Norge.

Forsker Monica Bjerklund ved Telemarkforsking har ledet studien.

Stolt over kulturen

Barna var særlig opptatt av tre forhold ved sin oppvekst:

• Bolyst og stedstilhørighet.
• Verdsetting av relasjoner.
• Stolthet over egen kultur og motstand mot diskriminering.

Analysen viste at barna opplever stor grad av bolyst og stedstilhørighet. Barna setter pris på kvalitetene ved eget hjemsted, uavhengig av om de vokste opp i by eller bygd.

Naturen med dens ulike kvaliteter ble entusiastisk beskrevet av barna i studien, og også deres bruk av naturen ble levende skildret.

I rurale strøk snakket barna om hvor godt det var å slippe å bli «kjøpesenterbarn», mens barn i urbane strøk fortalte om byens kvaliteter.

Det var særlig tre former for rettigheter samiske barn og unge verdsatte:

• Universelle rettigheter og urfolksrettigheter.
• Rett til å lære og bruke samisk språk.
• Retten til relasjoner og deltakelse.

Barna ønsker ikke å ses på som annerledes: «Det er jo som om at vi er nordmenn, men vi har et anna språk og en anna kultur, men samtidig helt lik.»

De er opptatt av at samiske barn har universelle rettigheter lik alle andre barn i Norge, i tillegg til noen urfolksrettigheter, som undervisning i og på eget språk.

Familie og slekt er viktig

Familie, slekt og de nærmeste er sentrale i oppveksten. Barna uttrykte også stolthet over egen kultur og motstand mot diskriminering.

«Familie og venner, bestemor og bestefar. De er viktig for de gir oss masse multer, og de er snille.»

Noen av barna i storbyen reiste til slekt andre steder i landet for å holde kontakt med slektninger, snakke samisk, delta i konfirmasjoner eller for å utøve tradisjonelle, samiske aktiviteter som jakt og reindrift.

Storbybarna savnet flere møteplasser hvor de kunne treffe andre samer og snakke samisk. De og deres foreldre hadde imidlertid i flere tilfeller valgt å bruke tilbudene som fantes, som samisk barnehage og skoletilbud eller tilbud om å feire 17. mai på rådhuset. Slik tilrettela familiene for barnas samiske språkopplæring og kulturtilhørighet.

Muligheten til undervisning i og på samisk var ulik i ulike deler av landet. Flere barn i Indre Finnmark verdsatte å vokse opp i et samisk språkmiljø:

«I Indre Finnmark har du mulighet til å snakke ditt språk i skolen, hjemme og ute. Å dyrke din egen kultur og religion. Det er samisklærere her, og det å få snakke ditt eget språk er ivaretatt».

Mangel på samiske lærere

I noen deler av landet uttrykte barn på fjerde trinn bekymring over å ikke kunne få skoletilbud i og på eget språk på ungdomsskolen og på videregående. Et barn sa:

«Her i nærheten er det ikke samisk videregående. Eller noen samiske fag på videregående. Så det må vi få gjort noe med.»

Et annet barn sa:

«Jeg ville sagt at ungdomsskolen burde ha en samisk klasse. En jeg kjenner var på TV og sa man burde få lov å snakke samisk på ungdomsskolen.»

Selv om barna har rett til opplæring i og på samisk i samiske forvaltningsområder, er det i praksis vanskelig å realisere denne retten, blant annet på grunn av mangel på samisktalende lærere.

En rapport fra Riksrevisjonen i 2019 viser at mangelen på samiske læremidler svekker opplæringstilbudet, og at knapphet på samiske lærere er et vedvarende problem.

Barna ønsker at alle norske barn skulle få lov å lære om samisk kultur på skolen, og at lærerne skulle kunne mer. Dette ønsker de fordi de møter fordommer mot samer i hverdagen. Et barn uttrykte det slik:

«De lærer så mye feile ting, tenk de vi kjenner tror også at vi enda bor i lavvo og spiser reinkjøtt hver dag. Jeg kan ikke forstå at det enda er slik, at når det har gått så lang tid, og at de enda lærer så mange feil ting.»

Utvalget er ikke representativt, og funnene kan ikke generaliseres i statistisk forstand.

Studien forteller likevel noe om samiske barns opplevelse av sin oppvekst og rettigheter. Ut fra funnene er det utledet noen konsepter som politikere og fagfolk kan bruke i sin planlegging, ifølge Monica Bjerklund.

I planer for samiske barns oppvekst og rettigheter er det viktig å ta høyde for det barna selv var opptatt av å fremme.

Her er konseptene som bygger på barnas egne utsagn: