Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Barnehagen er en utmerket arena for tidlig innsats og forebygging av vansker med skriftspråket.
Barnehagen er en utmerket arena for tidlig innsats og forebygging av vansker med skriftspråket.

Slik kan barnehagen sikre en god overgang til skolen

Nye pedagogiske verktøy kan sikre en god skolestart for alle barn, også de som strever. Men det er viktig å begynne tidlig, gjerne allerede i 4-års alderen.

– De aller fleste barn tilegner seg lese- og skriveferdigheter raskt og uten problemer. Men noen barn har virkelig bruk for voksne som kan sette dem på sporet fra starten, sier professor emeritus Jørgen Frost ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO).

Helst skulle Frost derfor ønske mer vekt på pensum som omhandler skriftspråkutvikling – også i barnehagelærerutdanningen.

– Fordi man må begynne tidlig hvis man skal forebygge istedenfor å reparere. Skriftspråket starter i talespråket, forklarer han.

– En slik tilrettelagt overgang kan sikre at flere barn får et vellykket møte med skriftspråket, hevder Jørgen Frost.
– En slik tilrettelagt overgang kan sikre at flere barn får et vellykket møte med skriftspråket, hevder Jørgen Frost.

Konkrete opplegg

Frost har nylig gitt ut en ny boka Merk språket - skriv og les! som nå også inkluderer fem gratis studiehefter med praktiske opplegg til barnehage og skole.

Boka og studieheftene er skrevet til alle voksne som ønsker å medvirke aktivt i barns læringsprosesser for å skrive og lese. Heftene har han skrevet sammen med lesekonsulent Lis Pøhler som har jobbet som lærer og leseveileder.

Målet er å sette barna på sporet av de strategiene som fører inn i språket, og som gir det beste grunnlaget for å kunne ta i bruk skriftspråket på en lekende og barnedrevet måte.

Der boka gir det teoretiske grunnlaget for å planlegge aktiviteter på barnas premisser, gir studieheftene konkrete pedagogiske opplegg til praksis for de eldste i barnehagen og elever på 1. og 2. skoletrinn.

– En slik tilrettelagt overgang kan sikre at flere barn får et vellykket møte med skriftspråket isteden for at det blir bokstavlæring og instruerende opplæring som er likt for alle, forteller Frost.

Tvert imot sikrer de pedagogiske aktivitetene at de voksne ser hele barnet og at de møter barna der hvor de er.

– Heftene har mange pedagogiske øvelser og aktiviteter, nettopp fordi mange har uttrykt et ønske om veiledning om hvordan slike aktiviteter kan legges opp, sier Frost.

Med utgangspunkt i både rim og regler og i de mest populære historier og eventyr, som Ole Brumm og De tre bukkene bruse, kan de voksne gjennom dette opplegget sette fokus på både tale- og skriftspråk.

– Barna får også strategier som kan føre dem inn i skriftspråket og være et fundament for utvikling av deres egne tegne- og skriveaktiviteter.

Eksempelet med «De tre bukkene Bruse»

Et eksempel på et opplegg er eventyret med De tre bukkene bruse. Den voksne leser eventyret som en innledning til det som kommer etterpå.

Dagen etter kan barnehagelærer legge seks ulike bilder av scener fra eventyret i tilfeldig rekkefølge på gulvet. Sammen med barna finner man så bildene i riktig rekkefølge og henger de opp på veggen.

Så kan barnehagelæreren spørre: «Hva kan vi fortelle om denne tegningen?» hvor barna kanskje foreslår: «De tre bukkene Bruse i stallen». Den voksne skriver «De tre bukkene Bruse i stallen» under bildet med støtte fra barna.

Støtten kan for eksempel være at du skriver «De tre …» og deretter sier «Nå har jeg skrevet De tre – hva var det nå jeg skulle skrive?». Noen barn kan også være med på å finne første lyd i ord.

Neste dag gjenfortelles historien med utgangspunkt i plansjen. Barna får kopi av de seks scenene og lager sin egen Bukkene Bruse-bok. Barna kan oppfordres til å tegne forside og skrive tittel. De kan også få kopier av teksten fra historien som ble laget i fellesskap og prøve å finne de riktige tekststrimlene til bildene.

Slik kan barnehagelæreren samtidig enkelt følge barnas utvikling på både det tale- og det skriftspråklige området.

Et eksempel på et opplegg tar utgangspunkt i eventyret <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">De tre bukkene bruse</span>.
Et eksempel på et opplegg tar utgangspunkt i eventyret De tre bukkene bruse.

Eksempelet med skriveverksted i skolen

Et annet eksempel på en aktivitet er et såkalt skriveverksted for elevene i andre klasse.

Her skal elevene skrive av en kjent tekst på blanke ark uten linjer for å trene på håndskrift.

Poenget er at de får øvd på å utforme bokstaver. Det kan da være en god hjelp med en plansje der hver bokstavs skriveretning er tegnet inn.

Frost mener at det er viktig å ha et nyansert syn på elevens skriftspråklige læring. Dels for lærerens del, for å vite hva hun eller han skal se etter, og dels for elevens del, for å forstå at man kan ha en utvikling på flere områder.

Fem læringsdimensjoner skal derfor støtte lærerens evaluering av eleven.

Her er et eksempel fra en lærer som har skrevet ned en elevs utvikling fra første til andre klasse i fem læringsdimensjoner.
Her er et eksempel fra en lærer som har skrevet ned en elevs utvikling fra første til andre klasse i fem læringsdimensjoner.

Styrke, utfordre og invitere

Frost og Pøhler presenterer også et læringshjul i heftene. Dette skal illustrere hvordan den pedagogiske praksisen hele tiden skal ha fokus på å styrke det barnet allerede kan og samtidig utfordre og invitere til å lære nytt.

Frost oppfordrer til en dialogbasert evaluering av barnas skriving og lesing opp igjennom trinnene.

– Skriving og lesing er ferdigheter som krever innsats over tid. For å sikre at elevene er på riktig spor og bruker de riktige strategiene, må lærerne følge nøye med på utviklingen i det daglige, påpeker professoren.

Det er basis for å kunne følge barna opp.

Nyere forskning må inn på pensum

De to legger opp til at det skapes et helt konkret samarbeid mellom barnehage og skole – et toårig tidsrom for tidlig innsats og forebygging av vansker med skriftspråket.

– Ny forskning er opptatt av å la barn møte skriftspråket gjennom å leke med skriving, sier Frost.

Språkleker gjør barna klare til å «smake på» og lytte til ord slik at forbindelsen mellom tale- og skriftspråk blir tydelig for barna i deres tidlige skriving. Slik kan barna fra starten av forstå hva bokstaver er.

– Barns tegninger er det konkrete uttrykket for tanker og følelser og derfor også et naturlig sted å starte med skrivingen. Da kan det bli tidlig literacy i praksis.

Begrepet «Literacy» forklarer Frost slik:

– Det ligger noe mer i begrepet literacy enn ved bare å si lese- og skriveopplæring. Literacy er noe med å uttrykke seg og skjønne nyanser i kommunikasjon i diverse sammenhenger og medier.

Han påpeker at barnehagen er en frodig arena for oppstart av dette arbeidet, da man allerede har fleksible lokaler og er opptatt av allsidig beskjeftigelse og lek.

– Siden de aller fleste fire- og femåringer går i barnehagen, så har vi en mulighet for å gjøre en stor forskjell for mange. Ikke for å drive bokstavtrening – men for å la skrift bli en naturlig del av hverdagen.

Med dette i mente så mener Frost at det er på høy tid at fagbøker som handler om den begynnende skrive- og leseopplæringen, kommer sterkere inn på pensum i både barnehage- og lærerutdanningene. Det skjer viktig forskning i disse årene på dette området. Dette er et forsøk på å omsette disse nye tankene i praksis til beste for alle barn.

Referanser:

Jørgen Frost: Merk språket - skriv og les! Info Vest forlag, 2021. (Sammendrag på forlagets nettsider)

Jørgen Frost Og Lis Pøhler: Merk språket (fem studiehefter). Info Vest forlag, 2021.

Powered by Labrador CMS