Det som kjennetegnet småbarnsavdelingene med godt språkmiljø, var at ansatte deltok aktivt i samtalene med barna. De brukte et rikt språk og konkrete ord på ting, i stedet for «den» eller «det». (Illustrasjonsfoto: Diego Cervo / Shutterstock / NTB scanpix)
Det som kjennetegnet småbarnsavdelingene med godt språkmiljø, var at ansatte deltok aktivt i samtalene med barna. De brukte et rikt språk og konkrete ord på ting, i stedet for «den» eller «det». (Illustrasjonsfoto: Diego Cervo / Shutterstock / NTB scanpix)

Voksnes samtaler med de minste barna i barnehagen er viktig for språkutviklingen

Barn hadde bedre ordforråd som femåringer hvis de voksne i barnehagen la til rette for gode samtaler allerede på småbarnsavdelingen.

Publisert

De første barneårene legger grunnlag for resten av livet på mange områder. Dette gjelder også språket og utviklingen av et godt ordforråd. Hvor mange ord barnet kan, kan påvirke livskvaliteten både nå og senere.

Når barn er i barnehagealder, kan språket gi mulighet til å delta i lek og andre aktiviteter. Forskning har også vist at et godt ordforråd i barnehageårene og ved skolestart legger grunnlag når barn senere skal lære å lese ‒ og har betydning for hvordan de mestrer skole og høyere utdanning.

Nå viser en fersk doktorgrad fra Universitetet i Stavanger (UiS) at det er en sammenheng mellom språket de ansatte bruker sammen med barna på småbarnsavdelingen og hvor stort ordforråd disse barna har når de fyller fem.

Små, men betydelige forskjeller

– Forskjellene er betydelige, selv om de ikke er veldig store. Barn har jo en forventet normalutvikling, og miljøet i hjemmet har også mye å si. Når vi allikevel ser denne tydelige sammenhengen mellom et godt tidlig språkmiljø og godt ordforråd, viser det at arbeidet som gjøres på småbarnsavdelingene er veldig viktig for barns språkutvikling, sier Joakim Evensen Hansen ved Lesesenteret, UiS.

Doktorgraden hans er en del av det store GoBan-prosjektet.

I studien har Hansen undersøkt språkutviklingen til over 1100 barn i 206 barnehager over hele Norge. Han har undersøkt hvordan ordforrådet til barna i studien utviklet seg fra de var tre til fem år. Det har han sett i sammenheng med kvaliteten på det såkalte språkmiljøet i småbarnsavdelingene hvor barna gikk frem til de var tre år.

Språkmiljøet har han vurdert ved hjelp av et internasjonalt kartleggingsverktøy som ser på i hvor stor grad de ansatte støtter barnas språkforståelse og bruk av språket.

Joakim Evensen Hansen (Foto: UiS)
Joakim Evensen Hansen (Foto: UiS)

Godt språkmiljø med bevisste ansatte

For å finne ut mer om hva som kjennetegner barnehager hvor de ansatte skaper et godt språkmiljø for barna, så Hansen nærmere på fire avdelinger i studien. Disse avdelingene hadde skåret spesielt høyt i kartleggingen av språkmiljøet.

Gjennom observasjoner og intervjuer med de ansatte kom det frem hvordan de ansatte jobbet med språk sammen med barna.

– De ansatte i de gode avdelingene er bevisste sin egen rolle i å støtte barnets språkutvikling og peker på at det er viktig at de har kunnskap om barns språk og språkutvikling. De beskriver forskjellige strategier i språkarbeidet, for eksempel er de bevisste på ordforråd og begrepsutvikling. De legger opp til utvidede samtaler og forteller historier, sier Hansen.

– Samtidig legger de vekt på at det er barnas initiativ og interesser som skal stå i sentrum, både når de planlegger tema for prosjekter og i samtaler i løpet av dagen, legger han til.

Rikt språk og samtaler

Videoobservasjoner fra avdelingene viste at de bruker språk på linje med det forskningen viser er positivt for barns språkutvikling. De ansatte er aktivt deltakende i samtalene med barna. De bruker et rikt språk og bruker konkrete ord på ting, i stedet for «den» eller «det».

– Når det er snakk om ett- og toåringer er det selvsagt ikke snakk om å bruke et komplisert språk. Det handler snarere om å aktivere barnet til å snakke og at de voksne bruker et rikt språk i meningsfulle sammenhenger, sier Hansen.

– Er de for eksempel ute på tur, handler det om å snakke om det de ser og opplever der og da ‒ og igjen når de er kommet tilbake i barnehagen. Godt språkarbeid handler også om å åpne opp for undring, og for å tenke høyt sammen og skape samtaler, i stedet for å stille korte spørsmål som krever enkle svar.

Færre samtaler under samlingsstunden

De meningsfulle samtalene med rom for undring og resonnering kommer særlig til syne i fri lek og under måltidene. Samlingsstundene har mindre rom for dette.

– Men de ansatte på disse avdelingene er bevisste på at samlingsstunden har sammenheng med det barnehagen gjør resten av dagen. Under samlingsstundene lærer de voksne barna nye ting. De forteller historier, leser bøker og synger sanger. Samlingsstundene blir sett på som en del av barnehagedagen som en helhet, der språkarbeidet går inn som en rød tråd, sier Hansen.

Viktig med kunnskap om de yngste barnehagebarna

I dag går over 80 prosent av 1‒2-åringer i barnehage, fra under halvparten for bare 15 år siden. Både de som jobber i barnehagene, myndigheter og forskere har behov for mer kunnskap om barnehagelivet til de yngste barna.

– Denne studien viser at språkarbeidet som gjøres på avdelingene med de yngste barna er veldig viktig. Den viser at barn trenger kunnskapsrike, aktive og engasjerte voksne som er klar over sin egen betydning i å bidra til barnas utvikling og læring, og som går inn i hverdagsaktivitetene og jobber aktivt med språket, sier Hansen.

Referanse

Joakim Evensen Hansen: Educational language practices and language development in Early Childhood Education and Care, doktorgrad, Universitetet i Stavanger 2018.