Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Systematiske språktiltak i barnehagen og i småskolen kan gjøre store forskjeller for barns utvikling.
Systematiske språktiltak i barnehagen og i småskolen kan gjøre store forskjeller for barns utvikling.

Slik kan barnehagen og skolen gi alle barn et rikt ordforråd

– Det burde være en menneskerett å få tilgang til et rikt ordforråd, mener forsker som vet hvordan barn med svakt ordforråd kan få tidlig og riktig hjelp.

Publisert

Hvor rikt ordforråd et barn har, avgjør utviklingen av barns språk- og leseferdigheter.

– Det er alvorlig at det er så store forskjeller i barns ordforråd, når det er mulig å forebygge. Det går å forebygge hvis man vet hva man skal gjøre og hvis man iverksetter tidlig og vedvarende tiltak, sier Kari-Anne Bottegaard Næss, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

Forskjeller i ordforråd blant barn eskalerer raskt med alderen og blir enorme over tid. Uttrykk som «30 million word gap» og «The early catastrophe» er benyttet i faglitteraturen for å omtale konsekvensene.

Riktig og tidlig hjelp

«Å hjelpe riktig» handler om at barn som trenger hjelp til å utvikle et rikere ordforråd, må få et tiltak som er forskningsbasert, og som har virket for barn med samme behov.

– Vi er flere som forsker på effekter av tiltak for ordforråd for barn. Vi er opptatt av å få kunnskap om våre resultater ut til barnehager og skoler, slik at det enkelte barnet som trenger hjelp, nettopp får riktig hjelp.

Forskning viser også at hjelpen må starte tidlig. Ordforrådet kommer ikke av seg selv, selv om alle barn er født med en indre driv for læring. Det er de voksne rundt barna som må stimulere til å lære nye ord.

Kari-Anne Bottegaard Næss, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Kari-Anne Bottegaard Næss, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

Noen barn lærer lett og imiterer hvert ord de hører, mens andre strever. Noen vokser opp i et hjem med mange bøker og mye språkstimulering slik at de stadig introduseres for mange nye ord, mens andre ikke gjør det.

– Alle barn som har et svakt ordforråd, må gis muligheten til å få et rikere ordforråd. De som strever med å lære, må få hjelp til å lære. De som ikke har et rikt språkmiljø hjemme, må få det i barnehagen.

– Det er bare slik vi kan utjevne de store forskjellene og hindre de negative konsekvensene, presiserer Næss.

I fjor lanserte regjeringen Stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO». Næss er glad for at tematikken hun brenner for nå er et satsingsområde i både barnehage, skole og SFO.

I tråd med satsingen og for å vise hvilke tiltak som virker, arrangerte Institutt for spesialpedagogikk med Næss i spissen, nylig en digital dagskonferanse på temaet. Her ble fersk forskning om hva som har effekt på ordforråd formidlet til over 300 barnehage- og skoleansatte.

Janne von Koss Torkildsen, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Janne von Koss Torkildsen, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

Et digitalt ordforrådstiltak for barn i småskolen

Janne von Koss Torkildsen, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO var en av formidlerne. Det digitale ordforrådstiltaket som hun og hennes forskerkolleger har utviklet og testet ut, viser seg å virke.

– Å kun fokusere på enkeltord vil aldri kunne lukke ordforrådsgapet fordi det er så enormt mange ord barn skal lære i løpet av skoleårene. Derfor har vår forskning fokusert på de minste delene av ord som har egen betydning, morfemene, fordi disse små byggesteinene i språket gir elevene kunnskap som kan brukes i mange nye ord, forklarer Torkildsen.

Hvis barnet for eksempel lærer seg morfemet – ist og vet at det betyr ‘en person som utøver noe eller er opptatt av noe’, så vil det også kunne forstå ord som «gitarist» og «syklist» dersom det allerede kan ordene «gitar» og «sykkel».

Slik vil morfem-kunnskaper plutselig gi barnet tilgang til et stort knippe nye ord. Ordforrådet kan eskaleres.

– Tidligere forskning viser at elever som fikk trening i morfologi i barnehagen, fremdeles hadde et forsprang på leseforståelse i 6. klasse.

At trening på morfologi det siste året i barnehagen ga varige effekter på leseforståelse, viser betydningen av tidlig og riktig innsats.

Kaptein Morf styrket ordforrådet hos norske skolebarn

Morfologitreningen til Torkildsen og hennes forskerkollegaer foregikk på en app som de utviklet i samarbeid med labingeniører på fakultetet.

Appen heter Kaptein Morf og finnes gratis tilgjengelig for iPad . Appen inneholder 40 øvingsøkter á cirka 15 minutter. Den inneholder 12 ulike oppgavetyper, og barnet får trene på ordforståelse, ordbygging og skriving.

Utprøvingen foregikk på andre trinn på 12 skoler fordelt på tre kommuner. 717 andreklassinger ble tilfeldig fordelt til enten til å jobbe med Kaptein Morf eller en matematikk-app i 8 uker.

Elevene jobbet selvstendig med appen, og lærernes rolle var å gi teknisk støtte og motivere elevene i arbeidet. Elevene ble testet på ordkunnskap, lese- og staveferdigheter før og etter treningen.

Funnene fra forskningen på Kaptein Morf-appen er ikke publisert enda, men foreløpige funn viser at det er positive effekter av å jobbe med appen på alle tre områdene.

– Det viktigste funnet var at disse effektene ikke bare var et kortvarig blaff, men fortsatt var til stede da elevenes kunnskap ble kartlagt igjen på tredje trinn, sier Torkildsen.

Å lære seg språklige mønster

Forskningen viser at det trengs mange eksempler for å lære seg språklige mønstre framfor enkeltord.

Så mye som 24 unike eksempler kan være nødvendig for at barna skal endre læringsstrategi fra å forsøke å huske enkeltord til å se språklige mønstre. Det kan være å lære seg hva ord som slutter på for eksempel –ist har til felles.

Dette har forskerne tatt hensyn til i appen, slik at hvert morfem trenes med en mengde ord, som pensjonist, aktivist, optimist, maskinist, realist, bilist, humorist, buddhist, saksofonist, pianist, turist, spesialist, resepsjonist, gardist, hinduist og så videre.

Åste Mjelve Hagen, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Åste Mjelve Hagen, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

Språkarbeid i barnehagen gir gode effekter i skolen

Åste Mjelve Hagen, førsteamanuensis ved samme institutt, vet at barn som strever med språkforståelse tidlig, står i fare for å få større problemer senere. Hun ville derfor undersøke om og hvordan det er mulig å styrke språket for de barnehagebarna som strever.

Sammen med professorene Monica Melby-Lervåg og Arne Lervåg gjennomførte Hagen et systematisk og lekebasert språkopplegg i barnehager som de hadde utviklet.

Barna var fire år da de startet med opplegget, og de hadde språkaktiviteter i små grupper gjennom et helt år.

Språkaktivitetene var blant annet dialogisk lesing som handler om å lese for barnet på en måte så barnet er aktivt med, i motsetning til å sitte passivt å lytte.

Den voksne legger da opp til at barnet kan stille spørsmål underveis, man diskuterer innholdet i historien og trekker slutninger om handlingen.

Det var også direkte begrepsinstruksjon der barna skulle lære seg noen akademiske ord. Dette er ord som man ikke lærer spontant gjennom dagligtale, men som de vil ha nytte av senere i for eksempel i ulike fag på skolen.

I språkgruppene hadde de også leker der barna for eksempel skulle øve på å lage og fortelle historier, de snakket om sammensatte ord, om like ord med ulik betydning og hadde forskjellige lytteaktiviteter.

Forskningen foregikk på 150 avdelinger i ulike barnehager i to kommuner. Barna ble testet før og etter opplegget og ble sammenlignet med jevnaldrende som ikke hadde fått opplegget, men som også ble testet ved samme start og sluttidspunkter. Hvilke barn som var med i hvilken gruppe, ble bestemt av loddtrekking.

Effektene var synlige.

– Systematisk opplegg i barnehagen ser ut til å effektivt kunne bedre språkforståelse hos barn med relativt svake språkferdigheter før de begynner på skolen, sier Hagen.

Forskerne er også fornøyde med å se at virkningen av språkopplegget også påvirker ord og språkaktiviteter som det ikke er øvd på. Særlig fornøyde er de over at effektene vedvarer inn i skolen.

Foreldrene er viktige for barnas ordforråd

Næss er i gang med en kunnskapsoppsummering om hvordan språkmiljøet hjemme kan påvirke barnets ordforråd og språkutvikling.

Tidligere forskning viser at barns bakgrunn og hjemmemiljø har stor betydning.

Derfor vil Næss undersøke hva i hjemmemiljøet som er utslagsgivende. Foreløpige resultater viser at det er tre forhold som er spesielt viktige.

  1. Hvor mye foreldrene snakker med barna sine.
    Dette påvirker hvor mange ord barnet hører, hvor mange ganger det hører et ord, i hvor mange sammenhenger det hører ordet og hvor mange ulike ord det hører.

2. Foreldrenes interaksjonsstil.
Dette gjelder for forventninger, sensitivitet, spørsmål og tilbakemeldinger. Foreldrene bør se på barnet når de snakker sammen og ha forventninger om svar. De kan for eksempel tilrettelegge og stille et spørsmål på forskjellige måter. De kan henvise til noe konkret og peke samtidig som de ber barnet navngi det, eller de kan stille abstrakte spørsmål om hva barnet tror at andre liker og hvorfor.

Foreldrenes respons og tilbakemeldinger motiverer barnet til å snakke videre. Slik oppfordrende respons kan de gi ved å repetere eller reformulere det barnet sier og tilføye nye ord og fraser eller følge opp temaet som barnet har begynt på, utvide det. De kan også spørre om utdypinger og begrunnelser.

3. Hvilke aktiviteter foreldrene gjør sammen med barna sine og hvordan de snakker med dem om aktivitetene.
Barn lærer raskere ord dersom det er klare rutiner og oversiktlig miljø i hjemmet og dersom de blir tatt med på ulike språklige aktiviteter som boklesing, gjetteleker, spill og gåter.

Å leke og å gjøre praktiske aktiviteter – ja, til og med litt TV-titting eller bruk av digitale medier kan være gode aktiviteter for å lære ord, men krever at foreldrene snakker med barna om det de gjør og ser sammen.

Næss forklarer videre at det å informere foreldre om hvordan de kan påvirke utviklingen av barnets ordforråd og hva de kan gjøre hjemme, kan ha avgjørende betydning for det enkelte barn og kan bidra til å utjevne betydelige sosiale forskjeller.

Den totale språkstimuleringen avgjør

Det er i hvert fall helt klart at det er den totale språkstimuleringen som et barn får som har betydning for hvor rikt ordforråd det får som voksen.

– Med den kunnskapen vi nå sitter med, er det for meg uproblematisk å hevde at det burde være en menneskerett å få tilgang til et rikt ordforråd. Ordforrådet er en avgjørende faktor for hvordan barnet klarer seg på skolen og senere i livet.

Referanser:

Åste M. Hagen mfl.: Improving Language Comprehension in Preschool Children with Language Difficulties: A Cluster Randomized Trial. The Journal of Child Psychology and Psychiatry, 2017. Doi.org/10.1111/jcpp.12762

Kunnskapsdepartementet: Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. (Meld. St. 6 (2019–2020)). Oslo: Kunnskapsdepartementet, 2019.

Solveig-Alma Halaas Lyster mfl.: Preschool morphological training produces long-term improvements in reading comprehension. Reading and Writing, 2016. Doi.org/10.1007/s11145-016-9636-x

Janne von Koss Torkildsen mfl.: Exemplar variability facilitates rapid learning of an otherwise unlearnable grammar by individuals with language-based learning disability. Journal of Speech, Language and Hearing Research, 2013. Doi.org/10.1044/1092-4388(2012/11-0125) Sammendrag