Barn med svake språkferdigheiter ved skulestart risikerer å bli hengjande etter både sosialt og fagleg.

Ulike typar språkvanskar krev ulike typar tiltak. Difor er det viktig å finne årsaka til kvifor eit barn strever med språket. Kan det vere ei utviklingsmessig språkforstyrring?

Utviklingsmessige språkforstyrringar

Utviklingsmessige språkforstyrringar blei tidlegare kalla spesifikke språkvanskar og er noko som ofte varar ved heile livet.

Personar med denne diagnosen har ofte vanskar med å lære seg nye ord, gjer grammatiske feil og har vanskar med å forstå kva andre seier i språkleg krevjande situasjonar.

Vanskane får ofte konsekvensar for utdanning og seinare arbeidsliv.

Det er difor viktig at vi kan finne dei barna som har denne vansken for å kunne gje best mogleg hjelp.

Eit viktig verktøy

– Ein språktest kan seie noko om dei språklege ferdigheitene til eleven samanlikna med barn på same alder. Difor er det eit veldig viktig verktøy som kan hjelpe logopeden og spesialpedagogen å avgjere kva slags tiltak barnet kan ha bruk for, forklarar Eira Troneng Akselberg.

Akselberg jobbar som logoped og spesialpedagog i ein barnehage. Ho har skrive ein forskingsartikkel basert på masteroppgåva si ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO).

Saman med prosjektleiaren sin, Janne von Koss Torkildsen, professor ved same institutt, samt rettleiar og rådgjevar Jannicke Karlsen og rådgjevar Stian Valand ved Statped sørøst, har ho undersøkt to instrument for kartlegging som blir nytta i Noreg, for å identifisere språkforstyrringar hos barn i skulealder.

Sidan instrumenta hyppig blir nytta til å stadfeste eller avsanne ein mistanke om språkforstyrring, såg forskarane eit behov for å undersøkje om kor gode dei er til å fange opp dei rette barna.

Ingen hadde forskingsmessig undersøkt dei versjonane og normene av instrumenta som var utvikla for norsk. Difor var det på høg tid at nokon gjorde det.

Korleis måler vi presisjonen i testane?

Forskarane samanlikna dei to instrumenta Clinical Evaluation of Language Fundamentals, Fourth Edition (CELF 4) og Children’s Communication Checklist, Second Edition (CCC-2).

Spørsmåla dei ville ha svar på var:

1. Tilfredsstiller dei norske versjonane av kartleggingsverktøya gjeldande krav til sensitivitet og spesifisitet for identifisering av språkforstyrringar hos barn i skulealder?

Sensitiviteten er sannsynet for at testen fangar opp barn med språkforstyrringar.

Spesifisiteten er sannsynet for at testen korrekt klassifiserer dei som ikkje har ei språkforstyrring.

2. Korleis vil ei justering av terskelverdien til CCC-2 påverke sensitivitet og spesifisitet ved instrumentet?

Felles for både språktestar og spørjeskjema er at dei har ein såkalla terskelverdi eller grense, kor dei som skårar høgare enn denne blir vurdert til å vere innanfor normalområdet, medan dei som skårar lågare blir vurdert til å ha ei språkforstyrring.

Ei justering av denne grensa vil difor påverke kva for barn som blir identifisert med ein mogeleg vanske.

Utvalet bestod av 21 barn i alderen 5 til 12 år med påviste utviklingsmessige språkforstyrringar og 21 barn med typisk utvikling.

Desse var parvis matcha med barna med språkforstyrringar på alder, kjønn og ikkje-språkleg intelligens (IQ).

Ikkje-språkleg intelligens blir målt gjennom oppgåver som ikkje brukar språk, gjerne med ulike figurar.

Viktige resultat

Resultata viste at CELF-4 møtte anbefalte verdiar for både spesifisitet og sensitivitet, medan CCC-2 identifiserte berre to tredelar av deltakarane med utviklingsmessige språkforstyrringar.

– Den skandinaviske versjonen av CELF-4 ser ut til å vere godt egna til identifisering av utviklingsmessige språkforstyrringar i ein norsk kontekst, seier Akselberg.

Ho presiserer at resultata i tillegg tyder på at CCC-2 ikkje bør bli nytta aleine til å avgjere om barn med mistanke om utviklingsmessige språkforstyrringar skal bli kartlagt vidare.

– Å bruke berre CCC-2 kan føre til at barn som har behov for språklege tiltak ikkje blir fanga opp. Ei justering av terskelverdien førte til betre sensitivitet for CCC-2, og dette kan undersøkast vidare i framtidige studiar.

Gode råd til deg med språkvanskar

Maia Kase Corona er 30 år og har språkvanskar. Utfordringane blei heldigvis oppdaga tidleg.

I videoen under fortel ho korleis det er å ha språkvanskar og kva for hjelp ho har fått i barnehagen og på skolen.

Corona gir også gode råd til deg som har språkvanskar og strevar på skolen.

Maia Kase Corona gir også lærarane tips om korleis dei kan hjelpe elevar med språkvanskar:

Sjå også filmen kor tre professorar ved Institutt for spesialpedagogikk på UiO forklarer korleis språkferdigheiter er viktig, og kva forsking på barn med utviklingsmessige språkvanskar viser.

Referanse:

Eira Troneng Akselberg mfl.: Hvor godt kan CELF-4 og CCC-2 identifisere utviklingsmessige språkforstyrrelser. Norsk Tidsskrift for Logopedi 2/2021, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  «Hans» var dyrare enn noko ekstremvêr før. Framtidige katastrofar kan bli meir forutseielege

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER