Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Den vanligste metoden for å kartlegge autistiske barns ordforråd er å undersøke språket deres i én situasjon.
Den vanligste metoden for å kartlegge autistiske barns ordforråd er å undersøke språket deres i én situasjon.

Autistiske barn kan ha større ord­forråd enn man tror

Ny forskning viser at det er lett å undervurdere språkkunnskapene til de små barna.

Disse barna kan streve med språk, men de bruker ulike ord alt etter hvilken situasjon de er i, som på badet, kjøkkenet eller i lek i barnehagen.

Tidligere forskning viser at språkutviklingen til autistiske barn følger de samme mønstrene som hos andre barn, men den er ofte forsinket.

Barn begynner normalt å bruke ord utenfor den konteksten de lærer dem i rundt toårsalderen. Men for autistiske barn tar denne utviklingen gjerne lenger tid.

Disse barna har ofte større utfordringer med å bruke ord uten at de er knyttet til en bestemt situasjon, den såkalte konteksten eller sammenhengen.

Patricia Sánchez Pérez jobber som spesialpedagog i Oslo kommune.
Patricia Sánchez Pérez jobber som spesialpedagog i Oslo kommune.

Undersøkte ordforrådet til autistiske barnehagebarn

‒ Konteksten påvirker hvilke ord de voksne bruker rundt barnet og dermed sannsynligheten for at barnet lærer dem. Når man bader, snakker man om ting som finnes på baderommet. Det er mindre sannsynlig at man da vil snakke om tallerkener, bestikk og glass. Dette snakker man heller om på kjøkkenet, forklarer Patricia Sánchez Pérez.

Sánchez jobber som spesialpedagog i Oslo kommune og har skrevet en forskingsartikkel basert på masteroppgaven fra da hun var student ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO).

Sammen med veilederne sine Anett Kaale, førsteamanuensis ved samme institutt, og Anders Nordahl-Hansen, professor ved Høgskolen i Østfold, undersøkte hun ordforrådet til 58 autistiske barn i alderen 2 til 4 år. Undersøkelsen bygger på data fra en tidligere studie på autistiske barn, ledet av Kaale.

De ville finne ut om det var forskjell i antall ord disse barna sier avhengig av situasjonen de er i, og om de bruker ulike ord i forskjellige sammenhenger.

Bruker de for eksempel de samme ordene i barnehagen som de bruker hjemme, eller sier de ord i den ene situasjonen som de ikke sier i den andre?

Vi bruker forskjellige ord i ulike situasjoner

For å finne ut dette brukte de et spørreskjema som er laget for å få et bilde av barns tidlige språkutvikling, kalt «The MacArthur-Bates Communicative Development Inventories (CDI)».

Dette spørreskjemaet består blant annet av en liste med 396 ord som er vanlige at små barn både sier og hører i hverdagen. 228 av ordene på listen er innenfor ti ulike substantivkategorier, som klær, leker, ting i hjemmet, mat og drikke, personer og dyr.

I studien undersøkte Sánchez hvilke ord innenfor disse ti substantivkategoriene barna bruker.

‒ Vi ga den samme sjekklisten både til barnas foreldre og til en av de som jobbet i barnehagen og som kjente barnet godt. De krysset av for hvilke av de 228 ordene på sjekklisten barnet sa, forklarer Sánchez.

Mange av ordene på listen er vanlige å bruke både hjemme og i barnehagen, men noen av ordene og substantivkategoriene er mer typiske å bruke i den ene konteksten enn i den andre.

‒ I ordkategorien «personer» er for eksempel ordene «tante» eller «barnevakt» mer vanlige å bruke i hjemmet. I kategorien «rom og møbler» er ordene «håndkle» og «støvsuger» også mer typiske ord å bruke hjemme, påpeker Sánchez.

(Video: Strømnes/UiO)

Ordforrådet var større enn forventet

Basert på svarene fra barnehagen og foreldrene summerte forskerne det totale antall ord fra listen barna sa.

De kartla også hvor mange av ordene barna sa både i barnehagen og hjemme, og hvor mange av ordene de sa det ene stedet, men ikke det andre.

Det første de registrerte var at det er stor forskjell i ordforråd blant barna. Noen sa veldig få eller ingen ord, mens andre sa nesten alle ordene i sjekklisten.

I snitt sa barna rundt 80 av de 228 ordene hjemme og i barnehagen.

– Da vi så på barna under ett, var det altså ingen forskjell i det totale antall ord barna sa i barnehagen og hjemme, men det viste seg at barna ikke nødvendigvis sa de samme ordene begge steder, forteller Sánchez.

Undersøkelsen viste at ord i kategoriene «kjøretøy», «mat og drikke» og «leker» oftest ble brukt både hjemme og i barnehagen.

Disse ordkategoriene representerer ting som gjerne er en stor del av livet til barn i denne alderen. Det er dermed naturlig at barna brukte flest ord fra disse kategoriene i begge kontekstene.

Resultatene fra sammenligningen av de to spørreskjemaene viste at på gruppenivå ble kun en tredjedel av ordene sagt i begge kontekster, mens to tredjedeler ble brukt bare i den ene eller den andre konteksten.

– Ordforrådet til barna er altså en del større enn det man får inntrykk av hvis man bare undersøker det i den ene konteksten, enten hjemme eller i barnehagen, sier Sánchez.

Mer korrekt kunnskap gir bedre hjelp

Den vanligste metoden for å kartlegge autistiske barns ordforråd er å undersøke språket deres i én situasjon.

Men disse funnene tyder på at språk i de første fire årene av livet til mange autistiske barn, er svært kontekstavhengig. Derfor er det viktig å kartlegge språket i mer enn én sammenheng.

Å ta utgangspunkt i de ordene barna sier i en situasjon, men ikke i en annen, kan være et godt utgangspunkt for systematisk jobbing med språkutvikling.

– Våre funn viser at man kan overse hvor stort ordforrådet til disse barna faktisk er, fordi man går glipp av mange ord de egentlig bruker, bare ikke i den ene konteksten. Kartlegging av språket i flere situasjoner gir et mer reelt bilde av disse barnas språkferdigheter og gjør det mulig å utvikle bedre tilpassede spesialpedagogiske tiltak for dem, avslutter Sánchez.

Referanse:

Patricia Sánchez Pérez mfl.: The Role of Context in Language Development for Children With Autism Spectrum Disorder. Front. Psychol., 2020. Doi.org/10.3389/fpsyg.2020.563925

Powered by Labrador CMS