Eyvind Danielsen (41), Olea (10), Iver (7) og Kjerstin Breistein Danielsen (35) prøver å begrense forbruket sitt. De har solgt bilen, og sykler nå stort sett over alt. (Foto: Christine Gulbrandsen)
Så mye koster barna deg
Det koster fort over 20 000 kroner i måneden å drifte en familie på to voksne og to barn. Eyvind og Kjerstin Danielsen er opptatt av å begrense forbruket sitt og har flere gode sparetips.
– Vi har aldri regnet på hva det koster å ha barn, men det er sikkert ganske mye selv om vi er nøkterne, sier Kjerstin Breistein Danielsen (35).
Tobarnsmoren får raskt støtte av ektemann Eyvind Danielsen (41). Han mener at det nærmeste de har kommet dette, var den gangen da de ventet førstemann og kom over ei liste med alt utstyret man trenger for å ha baby i hus, samt et kostnadsoverslag på det.
– Men for å si det slik, vi fant fort ut at det var en haug av disse tingene vi ikke trengte, og jeg tror vi sprengte budsjettet i motsatt ende, ler han.
Ekteparet Danielsen, som bor i Kristiansand med barna Olea (10) og Iver (7), har god kontroll på økonomien. Likevel har de ikke noe budsjett de systematisk og slavisk forholder seg til. Måten de skaffer seg kontroll over økonomi og forbruk, er ved å holde et tett oppsyn av bankkontoen og passe på at den alltid er i pluss.
– Men med et nytt år kommer jo selvsagt nye muligheter. Det er ikke først og fremst det økonomiske som motiverer, men heller det å se på helheten på nytt, sier Kjerstin.
– Det koster, ja
– Det er klart det koster å ha barn - det er bare ikke alltid så lett å vite akkurat hvor mye. Men det kan SIFOs referansebudsjett hjelpe til med å gi en pekepinn på, sier forsker Elling Borgeraas ved
Elling Borgeraas er forskere ved SIFO, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). (Foto: Eivind Røhne)
Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Siden 1985 har han hatt ansvaret for SIFOs referansebudsjett, som gir et overslag over kostnader for å leve nøkternt. Det, og den tilhørende kalkulatoren, kan brukes som et hjelpemiddel til å summere de enkelte postene. Blant annet kan man få et estimat over kostnader knyttet til det å ha barn.
For eksempel, ifølge budsjettet vil en kjernefamilie på mor, far, 11-årig jente og 5-årig gutt i barnehage, ha totalutgifter per måned på 21 437 kroner.
De individspesifikke utgiftene knyttet til barna er også beregnet og gir en viss oversikt over hva et normalt, nøkternt forbruk vil være i måneden. For 5-åringen er det beregnet til å ligge på 2520 kroner, hvor 1250 kroner av disse er på mat og drikke, 520 kroner på klær og sko, 150 kroner i personlig pleie og 600 kroner til lek og mediebruk.
For 11-åringen, derimot, er totalen estimert til 4030 kroner. Disse er fordelt på 2020 kroner på mat og drikke, 590 kroner på klær og sko, 380 kroner på personlig pleie og 1040 kroner på lek og mediebruk.
Marthe Hårvik Austgulen, også forsker ved SIFO, forklarer at disse utgiftene inkluderer alt fra klær og sko med riktig passform til mat, drikke, leker, sykler, bøker, kinobesøk, fritidsaktiviteter, såpe og bleier.
– Men utgifter til skolegang, ferie, gaver, spesialisert fritidsbruk og feiring av bursdager og andre begivenheter er ikke tatt med, påpeker hun.
Borgeraas understreker at budsjettet ikke gir et helt nøyaktig bilde.
– Man må bruke skjønn. Hvordan man prioriterer pengebruken sine, varierer fra familie til familie. Men det gir et godt utgangspunkt, sier han.
Marthe Hårvik Austgulen er forsker ved SIFO, Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Eivind Røhne)
Det er ikke slik at utgiftene øker proporsjonalt med antallet barn man har. Man kan altså ikke doble de individspesifikke utgiftene dersom man plutselig går fra ett til to barn, ei heller gange dem med tre dersom man har tre barn.
– Det er fordi man med flere barn i husholdningen vil få en stordriftsfordel. Budsjettet beregner at utgiftene reduseres med 20 prosent i hushold med flere enn tre personer. I hushold med bare en voksen, derimot, beregnes stordriftseffekten først fra fempersoners hushold, forklarer Borgeraas.
Stordriftseffekten går ut på at husholdningen utnytter en del av de mulighetene som faktisk finnes til å redusere utgifter. For eksempel kan søsken arve klær og fritidsutstyr fra hverandre, mat og hygieneartikler kjøpes inn i større forpakninger og tilbud utnyttes.
Borgeraas anbefaler alle å lage budsjetter for å bli bevisst sitt eget forbruk og sin egen økonomi.
– Og bruker man referansebudsjettet som utgangspunkt, kan man bare justere på kategorioverslagene dersom de ser litt feil ut. Vet du at du bruker mindre på kollektiv transport og mer på mat, justerer du bare sekkepostene omtrentlig, sier han.
Viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå i det aktuelle husholdet man søker på.
Referansebudsjett-kalkulatoren er en tjeneste som kan brukes som et hjelpemiddel til å summere de enkelte postene i budsjettet.
Tallene i budsjettet indeksreguleres hvert år. Stordriftseffekten beregnes når det er mer enn to voksne og et barn i et hushold.
Dersom det er en voksen i husholdet, beregnes dette først fra fem personer i husholdet.
Referansebudsjettet har mange formål, blant annet bruker banker, sosialkontor og andre offentlige myndigheter det til å få privatøkonomiske anslag over kundene sine.
Men det er også brukt av privatpersoner som trenger hjelp til å få oversikt over økonomien og sette opp et budsjett.
Familien Danielsen er svært opptatt av å begrense forbruket sitt, både av økonomiske og kanskje spesielt miljømessige hensyn. Blant annet har de ikke bil - de sykler stort sett overalt. I nøden tyr de til bussen, leier bil eller låner bil av venner og familie. Og klær, utstyr og andre nødvendigheter til barna, kjøper de helst brukt.
– Vi kjøpte for eksempel barnesengen til Olea for 100 eller 200 kroner på Finn.no, attpåtil levert på døra. Det var dobbelt gevinst, for vi slapp å betale fullpris for ny seng, samtidig som vi praktiserte gjenbruk, sier Eyvind, som på fritiden leder lokallaget i Fremtiden i Våre Hender.
Men til tross for en nøktern livsstil, har ekteparet erfart at det koster å ha barn.
Annonse
– Og spesielt er barnehage og SFO dyre utgiftsposter når man har små barn. De er ikke så lett å kutte i heller, sier Kjerstin og forteller at da begge barna gikk på SFO, betalte de omkring 5300 kroner i måneden for det.
– Det å gå ned i stilling for å kunne være hjemme når barna kom fra skolen, var ikke akkurat et lønnsomt alternativ. Så det var en periode det ble vanskelig å kutte i denne utgiftsposten, sier Kjerstin.
Nå som barna har blitt litt eldre og mer selvstendige, har de trappet ned på SFO-bruken. Olea har sluttet helt, mens Iver går deltid.
– De kan gå hjem og være litt alene selv nå, dessuten har vi alliert oss med en annen familie om en gå-hjem-sammen-ordning. Det har fungert veldig fint og har redusert utgiften betraktelig, sier hun.
Familien Danielsens tips til å redusere forbruket:
1. Ikke fokuser på hva du trenger, men på hva du kan klare deg uten.
2. Kjøp brukt, både klær, utstyr, møbler og lignende. Da får du mye mer for samme sum. Dessuten kan det ofte være et kvalitetsstempel at gjenstanden har overlevd et bruk allerede. Bruk Finn.no, kjente, Facebook, venneavtaler og loppemarked.
3. Arv og gi bort klær. Lag gjerne arveavtaler med andre familier.
4. Bruk sykkel.
5. Allier deg med andre familier i nærheten og lag avtaler der barna kan gå hjem sammen etter skolen. Det er en måte å kutte ned på SFO-tiden.
6. Gaver trenger ikke bestå av dyre ting. Gi opplevelser i stedet for å kjøpe ting.
Annonse
7. Lær barna opp til at de ikke trenger å få noe nytt hele tiden.
8. Kutt oppvarmingsutgifter ved å hugge ved selv; bruk gjerne tørr og ren ved, kvister og kapp fra hagen eller nabolaget.
9. Sett barnetrygden på en høyrentekonto og spar den til en større uforutsett eller forutsett hendelse, som sykkel eller regulering.
