Et av tre barn i verden vil være overvektig innen 2050
Forskere advarer om folkehelsekrise.
Omkring 356 millioner barn i alderen 5–14 år forventes å være overvektige innen 2050, viser ny forskning.(Illustrasjonsfoto: FS Stock/Shutterstock, NTB)
Ny forskning anslår at omtrent et av tre barn globalt vil være overvektige innen de neste 25 årene.
I tillegg forventes det at én av seks unge vil ha fedme, noe som utgjør en alvorlig trussel mot folkehelsen.
Studien, som er publisert i tidsskriftet The Lancet, viser at antallet barn og unge med fedme tredoblet seg fra 1990 til 2021.
Omkring 356 millioner barn i alderen 5–14 år forventes å være overvektige innen 2050, mens 390 millioner barn og unge i alderen 15–24 år vil ha fedme.
En av forskerne bak studien, Jessica Kerr, sier i en pressemelding at fedme blant barn og unge vil få store konsekvenser for samfunnet og enkeltindivider.
– Denne enorme belastningen vil ikke bare koste helsevesenet og økonomien milliarder, men også komplikasjoner knyttet til høy kroppsmasseindeks (BMI) som diabetes, kreft, hjerteproblemer, pustevansker, fertilitetsproblemer og psykiske lidelser.
– Det kan til og med øke risikoen for fedme hos våre barnebarn og påvirke livskvaliteten i flere tiår framover.
Overvekt og fedme hos barn er forventet å øke betydelig de neste fem årene.(Foto: New Africa / Shutterstock / NTB)
– Skremmende fremtidsbilde
Knut-Inge Klepp, spesialrådgiver ved Folkehelseinstituttet og forsker i samfunnsernæring ved Universitetet i Oslo, er bekymret for utviklingen.
– Det er alvorlig og et skremmende fremtidsbilde som viser at svært mange barn er feilernært og mangler muligheten til å være fysisk aktive i hverdagen, sier Klepp.
Han peker på inntak av for mye bearbeidet og usunn mat og drikke, i kombinasjon med lav aktivitet som potensielle årsaker til vektøkningen hos barn.
I Norge er ett av fem barn i alderen syv til åtte år overvektige.
Knut-Inge Klepp, spesialrådgiver ved FHI og forsker i samfunnsernæring ved UiO, ser urovekkende på den økende forekomsten av overvekt hos barn.(Foto: Folkehelseinstituttet)
– FHI startet nasjonale undersøkelser av denne aldersgruppen i 2008, og siden den gang har andelen ligget relativt stabilt og variert mellom 15 og 18 prosent. Det har ikke vært en klar nedgang i tråd med det som har vært målsettingen.
Klepp forteller at overvekt og fedme blant barn kan gi store helseutfordringer fysisk, psykisk og sosialt.
– Det gir utfordringer både på kort sikt for det enkelte barn og på lengre sikt ettersom overvekt i barneårene ofte fører til overvekt og fedme i voksen alder.
Overvekt hos barn kan gi store fysiske, psykiske og sosiale utfordringer med helsen, ifølge forsker Knut-Inge Klepp.(Illustrasjonsfoto: kimberrywood / Shutterstock / NTB)
En av de psykiske plagene barn med overvekt kan få ifølge Klepp, er dårlig kroppsbilde og selvbilde, ofte som følge av mobbing, utestenging, ensomhet og diskriminering i det sosiale livet.
Klepp tror likevel at det er mulig å finne en løsning på overvektproblemet.
– Verdens helseorganisasjon har nedsatt en kommisjon. Allerede i 2016 ga de ut en rapport hvor de pekte på et sett av tiltak som kunne redusere forekomsten av overvekt blant barn, sier Klepp.
Annonse
– Dersom disse gjennomføres, vil det utvilsomt bidra til å redusere forekomsten av overvekt blant barn.
Forskerne bak den nye studien mener også det fortsatt er mulig å snu utviklingen.
– Selv om funnene våre viser en stor samfunnsmessig svikt og mangel på global handling for å redusere fedme, er det håp. Denne utviklingen kan stoppes hvis tiltak innføres før 2030, sier Kerr.
Professor Susan Sawyer fra Murdoch Children’s Research Institute (MCRI) som også var med i studien, skriver at regjeringer må ta mer ansvar og innføre konkrete tiltak for å bremse fedmeepidemien.
Hun mener at økningen i vekt blant barn og unge ikke lenger kan skyldes kun på enkeltpersoner.
– Vi må få myndighetene til å innføre reguleringer som skatt på sukkerholdige drikker, forbud mot reklame for usunn mat rettet mot barn og unge og finansiering av sunne måltider i grunnskoler og videregående skoler.
– Vi må også vurdere bredere tiltak, som å omstrukturere byplanleggingen for å fremme en aktiv livsstil, skriver hun.
