I den ferske Elevundersøkelsen for 2017 kommer det frem at over 50 000 barn og unge i norsk skole blir mobbet flere ganger i måneden.
En stor andel av disse svarer at voksne på skolen ikke visste om mobbingen, hele 40,5 prosent. 16 prosent svarer at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe.
– Det kan være flere typer mobbesaker som går under radaren. Enten fordi de voksne ikke oppdager det, eller fordi de voksne ser det, men gjør ikke noe med det, sier NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet.
Det kan være mange grunner til at dette skjer, for eksempel fordi mobbingen foregår utenfor lærernes blikk og kontroll, fordi elevene ikke melder fra om mobbingen eller fordi lærerne ikke oppfatter mobbingen som alvorlig nok.
Eriksen og Selma Therese Lyng ved AFI på OsloMet har sett nærmere på skoler som jobber systematisk mot mobbing.
Samtidig som de undersøkte hvilke strategier som faktisk fungerer mot mobbing, har de også funnet ulike typer mobbing som skolene enten ikke oppdager eller overser.
Mer skjult mobbing
Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet har forsket på hva slags type mobbing skolene ikke ser. (Foto: StudioVest/NOVA)
Skolene understreker overfor forskerne at de har sett en endring over tid, fra synlig, fysisk mobbing til mer skjulte konflikter, krenkelser og mobbing.
– Det en lærer kalte «NRK-mobbing» – der en gjeng store gutter som står i en ring og sparker et offer som ligger sammenkrøket på bakken – er det omtrent ikke lenger å finne blant skolene i studien. Mobbing og krenkelser tar oftere form av for eksempel utestenging, baksnakking, ryktespredning. Dette er en skjult form for mobbing og krenkelser. Ved nesten alle skolene beskriver de voksne at dette er et økende problem, sier Eriksen.
En annen utfordring er at mobbingen kan utspille seg på andre arenaer enn skolen: hjemme, på fritidsaktiviteter, på fest eller digitalt.
Utestenging og baksnakking blant gutter blir ifølge Eriksen og Lyngs forskning ofte ikke oppdaget.
Oppfatningen om at gutter er «enklere», «ordner opp selv» og «blir ferdige med det» kan føre til at lærerne overser eller bagatelliserer at også gutter bruker og blir utsatt for mer skjulte mobbeformer som «blikking», altså å se på noen andre med et stygt blikk, baksnakking, ryktespredning og utfrysing.
– Dette går ofte under radaren fordi man har blikket rettet mot «jentedramaene». Utestenging og baksnakking tar ofte en annen form hos guttene, der det er snakk om mer stille utestenging, forteller Eriksen.
Samtidig som denne typen mobbing er mer usynlig, er det også mindre sannsynlig at guttene melder ifra.
– Mange gutter lider mer i stillhet og snakker ikke om det. Det kan være fordi det er mer skam knyttet til å bli utsatt for slike ting og fordi flere gutter enn jenter ikke vet hvordan de skal sette ord på det som skjer.
Annonse
Mange forbinder mobbing blant gutter med utagerende, fysisk mobbing, mens man tenker at jenter er mer relasjonelt aggressive.
– En del forskning bekrefter dette, men flere studier viser tvert imot at denne typen mobbing er like vanlig mellom gutter. Her er det med andre ord ikke to streker under svaret, men kvalitative studier slik som vår kan si noe om hvorfor gutter kan synes det er vanskelig å si fra om utestenging, ryktespredning eller lignende.
Ifølge Eriksen er denne typen guttemobbing både underforsket og underkommunisert.
– Det er med andre ord ikke rart at lærerne ikke får vite om det.
Mobbing kan også bli oversett når de skoleansatte oppfatter at det ikke er forskjell i makt mellom den som mobber og den som blir mobbet.
– Mobbing har gjerne blitt definert som noe som gjentar seg over tid og kjennetegnes av asymmetriske maktrelasjoner. Det kan være problematisk fordi også personer som er på likefot, kan oppleve alvorlige krenkelser over tid, sier Eriksen.
I slike tilfeller så Eriksen og Lyng at skolene kunne definere det som konflikter, ikke mobbing. Og dermed fraskrive seg ansvaret.
Et eksempel på dette var to elever ved en barneskole som stadig var «i tottene» på hverandre. Lærerne oppfattet at begge sa og gjorde like stygge ting mot den andre. Men mens den ene eleven ikke opplevde situasjonen som vanskelig, var den andre eleven sterkt plaget.
– Siden de var like ille mot hverandre, hadde de konkludert med at det var en konflikt og ikke mobbing. De ble derfor enige om at denne eleven tok konflikten ekstra ille opp fordi hun var følsom og konkluderte med at skolen hadde gjort det de kunne i saken, forteller Eriksen.
En type mobbing som skolene er veldig obs på, men som er vanskelig å løse, er konflikter mellom jenter og i jentegrupper. Disse konfliktene kjennetegnes ofte av ryktespredning, baksnakking, «blikking», «bitching» og utstøting.
– Slike konflikter er ofte veldig kompliserte og stemmer ikke overens med den vanlige mobbedefinisjonen der den ene er sterk og den andre er svak. Her varierer det tvert imot over tid hvem som er den sterke og svake parten, sier Eriksen.
Hun forteller at skolene ofte bruker mye tid og ressurser i å avdekke hva som egentlig foregår, stoppe krenkelsene og løse de negative relasjonene.
– Det er imidlertid vanskelig fordi disse konfliktene ofte foregår skjult. De gjentar seg og endrer seg over tid – og selv når en finner en løsning har de en tendens til å dukke opp igjen, gjerne med litt andre konstellasjoner.
«Sarte» eller sårbare elever kan også risikere å ikke bli tatt på alvor.
– Vi har sett at oppfatninger om at elever er «for sarte» kan bidra til å bagatellisere krenkelser og dermed føre til at skolen ikke oppfatter det som mobbing.
Eriksen nevner et eksempel fra undersøkelsen der lærerne snakket om en elev som ble «dyttet rundt i gangene.»
En lærer beskrev det slik: «Han svarte på [den skoleinterne trivsels]undersøkelsen at han ble mobbet ganske ofte, og vi har ikke sett det i det hele tatt, han navnga dem, det var – stakkars gutt, han som han navnga, han var ingen mobber. (…) I ettertid har vi hatt samtaler med den gutten om hva som er mobbing, han er veldig sår, det skal ingenting til. Sart type. Mor og far er skilt og han var mye lei seg, ekstremt sart gutt.»
– Her ser vi hvordan skolen og foreldrene samarbeider om en felles forståelse av at eleven ikke er utsatt for mobbing. Dermed får skolen saken ut av verden og bruker tid på å forklare gutten hva mobbing er, i stedet for å finne ut av hva som skal til for at eleven skal få det bedre.
Annonse
– Her er det også en konflikt mellom det å ha nulltoleranse mot mobbing og det å bidra til at barna blir mer robuste, avslutter Eriksen.
