Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus - Les mer
Det er noen tiltak som virker bedre enn andre mot mobbing, viser forskning. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Hva er det som faktisk fungerer mot mobbing?

Forskere har undersøkt hvilke tiltak som fungerer best mot mobbing. Her gir de sine råd til lærere og foreldre. 

22.11 2017 05:00

God klasseledelse, systematikk og regler med konsekvenser, i tillegg til voksne som er til stede og bryr seg. Det er tiltakene som går igjen blant skoler som har satt inn støtet mot mobbing.

Forskerne Ingunn Marie Eriksen ved NOVA og Selma Therese Lyng ved AFI har sett nærmere på skoler som jobber systematisk mot mobbing. De har undersøkt 20 barne- og ungdomsskoler på Østlandet som har opplevd en bedring i skolemiljøet etter å ha satt inn mobbetiltak. Hva er det som faktisk fungerer?

De fant tre ulike strategier som peker seg ut.

Læreren mer til stede i friminuttet

Virkemidler som gjør at elevene oppfører seg slik man ønsker. I klasserommet dreier det seg først og fremst om tydelig klasseledelse. I friminuttene er det viktig at lærerne er mer til stede.

– Den beste modellen er at læreren praktiserer det vi kaller omsorgsfull kontroll. Det innebærer å gi både positiv og negativ anerkjennelse. Skolen må ha regler og være streng. Brudd på reglene bør ha konsekvenser. Samtidig er det viktig at adferdsreguleringen ikke blir i overkant stram og kontrollerende, sier Ingunn Marie Eriksen.

Læreren må kjenne elevene godt

Læreres arbeid for å skape gode relasjoner til elevene, men også skolens relasjoner til foreldrene. 

– Lærerne må kjenne eleven og være tett på dem. Hvis læreren ikke har gode relasjoner til elevene, vil de heller ikke få vite hva som skjer i og utenfor klasserommet, sier Eriksen.

Forskningen deres viser at for å lykkes med dette bør lærerne ha et positivt elevsyn og forsterke positiv atferd framfor å bare sanksjonere negativ atferd. I tillegg er det viktig å prioritere relasjonsarbeid, samt at skoleledelsen støtter og følger opp, forteller forskerne.

For å skape gode relasjoner mellom skolen og foreldrene bør foreldrene bevisstgjøres på eget ansvar i å avdekke mobbing og gis noen verktøy for å få til dette.

Sosiale aktiviteter

Lærerstyrte tiltak for å få til et godt miljø, for eksempel introduksjonstilbud ved skolestart, aktiviteter i friminutt og større prosjekter som klasseturer, teateroppsetninger og så videre.

– Miljøbygging handler om å skape gode relasjoner mellom elevene: tiltak som fremmer tilhørighet, inkludering, fellesskap og samhold. Denne strategien er mindre utviklet enn de to andre. Og slike tiltak kan også virke mot sin hensikt, hvis miljøet i klassen er dårlig fra før av, sier Eriksen.

Denne strategien manglet

Gjennom intervjuer og observasjoner på skolene så Eriksen og Lyng at det var noe som manglet i mobbearbeidet: Det var forebyggende tiltak rettet mot forholdet mellom elevene. Å bygge klassen som kollektiv og «gyldig vi». 

– Alle disse strategiene mangler tiltak for å skape et godt miljø mellom elevene. Ingen av de andre tiltakene hjelper hvis miljøet i klassen er råttent fra starten av. De fleste skolene var ikke bevisste på å skape et miljø der alle har en omsorg for alle i klassen, selv om de ikke er venner. Noen lærere klarte å mobilisere et «gyldig vi», et kollektiv og en empati mellom elevene, men det var unntaket heller enn regelen, sier Eriksen.

Viktig med nulltoleranse

Professor Lisbeth Gravdal Kvarme har forsket på sosialt sårbare skolebarn og mobbing. Hun trekker frem flere tiltak som fungerer mot mobbing, både basert på egen og andres forskning.

– Det som fungerer, er god klasseledelse, systematikk og regler med konsekvenser. Arbeidet mot mobbing er ikke bare å slå ned på mobbing, men like mye å bygge opp under gode verdier, ro og orden og ha et klart skolereglement.

Hun fremhever også nulltoleranse mot mobbing.

– En avgjørende faktor for å forebygge, er at lærerne må reagere når de ser at noen i klassen blir plaget. Det skjer dessverre ikke alltid. I en studie om elevenes opplevelser av å bli mobbet i skolen kom det fram at de ville at lærerne skulle reagere med en gang de så mobbing og få stoppet den.

Kampen mot mobbing starter i det små

– Kampen mot mobbing starter egentlig i det små før noen blir mobbet. Voksne som bryr seg, som er til stede der barn oppholder seg i friminuttene, sier Gravdal Kvarme.

Hun trekker frem tilsyn av lærere i friminuttet som ett av de mest effektive tiltakene mot mobbing.

– Det er også viktig at elevene har aktiviteter de kan holde på med i friminuttene og at elever og lærere er tolerante overfor hverandre. En inkluderende holdning der ingen holdes utenfor fellesskapet er avgjørende.

Utvikle et positivt skolemiljø

– Her er det viktig at elevene blir oppmuntret til å arbeide med å være positive overfor hverandre. Et annet tiltak er å lære elevene beskyttelsesferdigheter til å stå imot mobbing og å hjelpe potensielle mobbeofre med sosial trening.

Skolen må samarbeide på tvers

– Forskning på antimobbeprogram viste at de mest effektive programmene var de som var skolebaserte, intensive og som involverte elever, lærere, skolehelsetjenesten og foreldrene, sier Gravdal Kvarme.

Hun mener skoletjenesten er en viktig samarbeidspartner for hjem og skole.

– Den er et lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig for alle elever. Det er viktig at skolehelsetjenesten arbeider med aktuelle problemstillinger som mobbing og blir inkludert i skolens planer mot mobbing.

Støttegrupper

– Tradisjonelle antimobbeprogram er ofte problemfokusert. Et alternativ er å være løsningsfokusert gjennom å tilby ukentlige støttegrupper med lærer eller helsesøster og andre elever som den mobbeutsatte selv har valgt.

I en slik støttegruppe retter man oppmerksomheten mot det som kan styrke og beskytte den som har vært utsatt for mobbing. Man snakker ikke om selve mobbingen, men tiltak for at eleven skal få en bedre skolehverdag, forteller Gravdal Kvarme.

Hun har selv gjennomført en kvalitativ studie om støttegrupper som viste at mobbingen opphørte etter at de som hadde vært utsatt for mobbing, fikk støttegruppe. Det vedvarte i tre måneder etter at tiltaket ble avsluttet.

– Skolehverdagen endret seg til det positive for de som hadde vært mobbet. De følte seg tryggere, gladere, mer inkludert og synlige, og de fikk venner gjennom gruppen, sier Gravdal Kvarme.

Hva virker ikke?

Ingunn Marie Eriksen og Selma Therese Lyng har også noen tanker om hvilke strategier som kan feile i kampen mot mobbing.

– Når det gjelder lærerrollen, gjelder den gylne middelvei. Det fungerer verken å være for streng eller for ettergivende. Er læreren for streng, kan alt fra mindre krenkelser til vonde og langvarige mobbesaker forbli skjult. For å få kunnskap om hva som faktisk foregår, må læreren ha god kjennskap til klassens «indre liv», også utenfor klasserommet, sier Eriksen.

Mye som i utgangspunktet er gode ideer, kan også fungere mot sin hensikt hvis det er tilfeldig eller ubetenksomt utført, ifølge forskerne.

– Mange skoler har sosiale tiltak og aktiviteter som gjennomføres på rutine, ut fra en tanke om at det å gjøre noe hyggelig ikke-faglig sammen i seg selv virker sammensveisende og positivt. Men alt fra vennegrupper og klasseturer til store kulturprosjekter kan faktisk forsterke mobbing og utenforskap, dersom de voksne ikke tar aktiv regi for å unngå det, sier Lyng.

Hun understreker at det er viktig at skoler tenker bevisst gjennom hva man ønsker å oppnå gjennom slike aktiviteter og tiltak – og hva som kreves av tilrettelegging og regi fra de voksne for at de faktisk skal virke inkluderende og fellesskapsbyggende.

Referanser:

Eriksen, I.M. og Lyng, S.T.: Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. NOVA Rapport 14/15

––––—

Saken ble oppdatert fredag 24. november klokken 13.23.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Dette skal skje dersom mobbing blir oppdaget

Ifølge opplæringsloven § 9 A-4 har alle som arbeider på skolen plikt til å varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Rektor skal varsle skoleeieren i alvorlige tilfeller. Skolen har også plikt til å iverksette tiltak dersom det avdekkes mobbing.

Tiltak skal iverksettes i samarbeid med eleven, foreldre og lærere, og skreddersys ut fra bakgrunn for mobbingen.