Elever som utsetter andre for mobbing opplever at de har et dårligere forhold til lærerne. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Elever som mobber har dårligere forhold til lærerne
Elever som utsetter andre for mobbing har en svakere relasjon til lærerne enn elever som ikke mobber.
Fakta om CIESL-prosjektet
Forskerne er nå i gang med en ny runde datainnsamling. CIESL-prosjektet varer til 2018.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og er et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret og Institutt for grunnskoleutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger og Fakultetet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
Læringsmiljøsenteret leder prosjektet.
Her kan du lese mer om CIESL-prosjektet
Forskere ved Universitetet i Stavanger har funnet at elevers forhold til lærerne henger sammen med mobbing.
Det viser resultatene fra en ny undersøkelse gjort i forskningsprosjektet CIESL, som står for Classroom interaction enhanced school learning.
Målet med undersøkelsen var å finne ut om det er en sammenheng mellom elever som mobber og hvordan de opplever lærernes støtte og oppfølging.
Første undersøkelse om mobbing og klasseledelse
Dette er den første studien som har sett på hvordan elever som mobber, opplever ulike sider av lærerens klasseledelse, som følelsesmessig støtte, læringsstøtte og måten de organiserer klasserommet på.
85 klasser fra ti skoler deltok i spørreundersøkelsen. Totalt 1571 elever i 5. til 10. klasse har svart på spørsmål om forholdet til lærerne sine.
Resultatene viser at elever som utsetter andre for mobbing, har dårligere relasjoner til lærerne enn medelever som ikke mobber. Forskerne tok hensyn til at relasjoner mellom lærere og elever kan være ulik fra klasse til klasse.
Elevene som mobber rapporterer at de får mindre læringsstøtte og følelsesmessig støtte fra lærerne, sammenlignet med elever som ikke mobber.
Forskerne fant derimot ingen forskjell mellom elever som mobber og andre elever i hvordan de opplever organiseringen av klasserommet, det vil si hvordan elevene blir plassert i forhold til hverandre og til læreren.
Lærernes forhold til elevene er viktig for å stoppe mobbing
– Resultatet er ikke uventet, men likevel urovekkende, sier professor og prosjektleder Sigrun K. Ertesvåg.
Hvert år utsetter cirka 35 000 elever i grunn- og videregående skole andre for mobbing. Lærere er tettest på elevene og skal kunne både identifisere, gripe inn og stoppe mobbing. Uten et godt forhold til elevene kan det bli vanskelig.
– En lærer trenger gode relasjoner til elevene for å kunne stoppe mobbingen. Når elever som utsetter andre for mobbing opplever at de har et dårligere forhold til lærerne enn medelevene, gjør dette at mobbetiltak rettet mot den enkelte elev og på klasse- og skolenivå kan være lite effektive, sier forskeren.
Undersøkelsen viser betydningen av god klasseledelse i arbeidet mot mobbing, og at lærerne må bygge opp et godt klassemiljø med gode forhold til elevene.
– Alle elever skal føle at de blir sett og respektert av læreren. Når elever mobber andre så er det adferden vi vil til livs, ikke eleven, sier Ertesvåg, som er forsker ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger.
Hvordan bruker lærerne sin kunnskap om klasseledelse når de underviser?
Spørreundersøkelsen er bare en liten del av CIESL-prosjektet. Hovedmålet i prosjektet er å finne ut av hvordan lærere bruker teoretisk kunnskap om klasseledelse når de underviser.
– Vi vet mye om hva som er effektiv interaksjon mellom lærere og elever, men lite om hvordan lærere bruker denne kunnskapen i praksis i klasserommet, sier Ertesvåg.
– Klasseledelse handler om relasjoner og læringsmiljø. God klasseledelse kan blant annet bidra til positive holdninger, bedre konsentrasjon og mindre mobbing.
Følger klasseledelse gjennom et år
I forskningsprosjektet CIESL skal forskerne også observere lærernes kontakt med elevene gjennom videoopptak. De vil kartlegge hvordan norske lærere leder en klasse og hvordan dette utvikler seg gjennom et skoleår.
Lærerne skal også delta i en spørreundersøkelse og føre en logg der de reflekterer rundt sin egen læring. Det blir i tillegg gjennomført gruppeintervju med lærerne og intervju med rektorer.
Elever og lærere ved 15 skoler med ungdomstrinn, i Rogaland, Telemark og Møre og Romsdal, deltar i prosjektet. Disse skolene deltar i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling. I tillegg er det en sammenligningsgruppe på ti skoler.
Referanse:
Sigrun K. Ertesvåg m.fl: Students who bully and their perceptions of teacher support and monitoring. British Educational Research Journal, Volume 42, Issue 5, oktober 2016.
DOI: 10.1002/berj.3240. Sammendrag.
