– Jeg mener det ikke er på tide med fleksibel skolestart, sier NHH-professor, Katrine V. Løken. Hun er medlem av Stoltenberg-utvalget, som i februar leverte utredning om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.
Fleksibel skolestart er blant forslagene som presenteres. Fleksibel skolestart vil si at alle barn først begynner på et førskoleår. Dermed overføres de til 1. klasse på ulike tidspunkter etter en individuell vurdering av hvert barn. Altså begynner de på skolen når de regnes som «moden» for det.
Men et flertall av utvalget fraråder denne opptaksformen. De begrunner dette med mangel på støttende forskning.
– Vi trenger mer forskning før vi tester dette ut i Norge. Det eneste forskningen er tydelig på, er at elever bør begynne tidligere på skolen – noe som gjelder alle elever, også de født sent på året, sier Løken.
Professoren mener at fleksibel skolestart strider mot prinsippet om tilpasset opplæring, som det norske skolevesenet er bygget på.
– Det er ikke elevene som skal tilpasse seg skolen. Det er skolene som skal tilpasse seg elevene, fortsetter hun.
Etterlyser mer variert skolehverdag
De som støtter forslaget i utvalget, deriblant leder Camilla Stoltenberg, viser til at ordning for skolestart ikke fungerer, og da særlig for gutter og de som er født sent på året.
En ny undersøkelse fra Nav viser at barn født sent på året, særlig gutter, også har betydelig høyere risiko for å motta støtte fra Nav.
– Dagens skolesystem er ikke perfekt, men jeg mener at vi heller bør endre innholdet vi allerede har i barnehagen og skole, sier Løken, som har støtte fra et flertall av utvalget.
Katrine V. Løken er professor ved NHH. (Foto: NHH)
Hun forslår bedre overganger og en mer variert skolehverdag:
– Forskning viser at mer fysisk aktivitet og pauser spredt utover dagen er veldig viktig for de små og spesielt for gutter. Noe mer læring i førskolen og noe mer lek i første klasse kan også gjøre overgangene enklere, sier hun.
Økte sosiale forskjeller
Løken frykter at fleksibel skolestart medfører økte sosiale forskjeller.
–Jeg frykter at det vil medføre at skolevinnere med ressurssterke foreldre blir enda flinkere, og at de som gjør det mindre bra på skolen, faller enda lengre bak og kommer senere i gang med videre utdannelse, sier Løken.
NHH-professoren tror også at opptaksformen kan føre til enkelte elever lærer mindre.
– Forskning viser at elever lærer mer i heterogene grupper. Dette gjelder spesielt de yngre som lærer av eldre elever. Det er altså ikke kun negativt å være yngre i en gruppe, sier Løken.
