I Ola Narr-skogen på Tøyen løper barna om kapp med hverandre gjennom det rødskimrende høstløvet.

Skogen har vært der lenge, men har blitt lite brukt som leke- og aktivitetsområde. Men denne dagen er det klart for barnas gjenerobring av det lille skogholtet i Oslo øst.

Landskapsarkitekter fra Lala Tøyen og medlem av foreldrenes arbeidsutvalg ved Tøyen skole, Ådne Obrestad, har tatt initiativ til å rydde opp i skogholtet som har vært preget av sprøytespisser og ekskrementer fra hunder og mennesker. Nå kan barna kose seg blant de høyreiste trærne, og herje som de vil.

Det kan være godt nytt for det sosiale livet og den fysiske helsen for barna i nabolaget, viser en fersk studie.

NMBU-stipendiat Emma Charlott Andersson Nordbø har studert hvordan utformingen av våre nabolag påvirker norske åtteåringers helse og velvære.

Mer aktivitet med grøntområder i nabolaget

Tilgang til parker og grøntområder som ligger mindre enn 800 meter fra hjemmet øker sjansen for at barn oppfyller minimumsanbefalingene fra helsemyndighetene om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet, viser studien.

– Det at skoleområder, lekeplasser, grøntområder og idrettsanlegg ligger i nærheten av der hvor barna bor har stor betydning, sier Nordbø. Barn som bor nærme slike arenaer deltar mer i ulike typer aktiviteter og leker mer med venner og jevnaldrende.

Studerte norske åtteåringer

– Store deler av barns liv utfolder seg gjennom aktiviteter i og nært hjemmet, forteller Nordbø for å understreke hvorfor nabolagets utforming har betydning for barnas helse og trivsel.

Når barna er i åtteårsalderen, begynner deres verden å utvide seg. De får lov av foreldrene sine til bevege seg mer på egen hånd. De begynner å få interesser utover det som skjer i familien og får egne venner. Dette er noen av grunnene til at nettopp norske åtteåringer har vært under lupen i denne studien.

Informasjon om åtteåringenes fritidsaktiviteter og generelle helse har Nordbø hentet fra Folkehelseinstituttets mor- barnundersøkelse (MoBa). Forskeren tok også høyde for demografi og morens livsstilsvaner.

Med assistanse fra Statistisk sentralbyrå koblet hun helsedata for hvert barn i MoBa-undersøkelsen til kartdata om befolkningstetthet og hvilke fasiliteter og grøntområder som finnes innenfor 800 og 5000 meter fra barnets hjem. Fasilitetene det er snakk om innebærer alt fra skoler, lekeplasser, biblioteker, idrettsanlegg og kirker.

Dermed fikk hun et grunnlag for å studere barnas helse og velvære i relasjon til hvordan nabolaget deres er utformet.

Les også:

Fortetting i Oslo gir dårligere lekeområder for barn

Nabolagets utforming har betydning for barnas sosiale liv

I tillegg til betydningen for fysisk aktivitet, viste det seg at tilgang til lekeplasser og idrettsanlegg innenfor 800 meter fra der de bor, virker positivt på barnas sosiale liv.

Også tidligere forskning støtter dette. Av de få studiene som finnes om forholdet mellom barns sosiale liv og bygde omgivelser har det vist seg at barn er mindre sammen med venner og jevnaldrende i områder hvor det er få fasiliteter.

– I mer tettbygde strøk er møteplassene, slik som lekeplasser, idrettsanlegg og andre arenaer for sosial aktivitet, mer tilgjengelige. Det gjør at barna møter venner oftere, fordi det er enkelt å komme seg ut og av gårde til nabolagets lekeplass, hvor andre barn leker, sier Nordbø.

Slik er det også for voksne. I en NMBU-studie om sosiale relasjoner i byen blant voksne viste det seg at byfolk var mer fornøyde med det sosiale livet, enn folk som bodde i spredt befolkede områder i Oslo-regionen.

Ifølge Nordbøs studie gjelder det samme prinsippet for barna: De er mer sosialt aktive i moderat tettbygde områder enn i lavt befolkede områder. Dette kan være nettopp fordi møtestedene er nærmere hjemmet.

Trafikk setter barrierer for fysisk aktivitet

Barnas deltagelse i organisert aktivitet, slik som idrett eller musikk, påvirkes av nærhet til lekeplasser, idrettsanlegg og skoler. Skolen er en spesielt viktig aktivitetsarena ettersom det i Norge er vanlig at organisert aktivitet utenfor skoletid finner sted på skolens område.

Men rundt skolene og andre arenaer må det være trygt:

– Foreldre kvier seg for å la barna gå ute hvis det er mye trafikk og lite tilrettelagt infrastruktur, slik som gang- og sykkelveier, sier Nordbø.

I en relatert studie har hun gjennomgått 127 internasjonale studier om hvordan ulike typer bygde omgivelser påvirker barn og unges deltagelse i aktiviteter.

Etter å ha gått gjennom studiene er konklusjonen klar: I nabolag med trygge veier, det vil si med høy sikkerhet og lite biltrafikk, er barn og unge mer fysisk aktive.

– Funnene fra disse studiene er trolig også gjeldende for foreldre til norske barn. I slike situasjoner velger foreldre heller å kjøre barna til skolen eller andre fritidsaktiviteter, påpeker hun.

Kjøring kan fort bli en barriere for å delta, og barna går glipp av muligheten til å gå eller sykle, noe som ville bidratt til jevnlig mosjon.

Samtidig kan foreldrekjøring skape en ond sirkel: Flere biler er ute på veien, trafikksikkerheten svekkes, og enda færre foreldre lar barna sine gå til skolen for egen maskin.

Med mindre trafikk og andre sikkerhetstiltak, får sirkelen motsatt fortegn.

Bedre livskvalitet gjennom hele livet

Barn som er sosiale, fysisk aktive og er med i organisert aktivitet gjør det bedre på skolen og i høyere utdanning, viser tidligere forskning.

Voksne som har vært aktive som barn, rapporterer også selv bedre mental helse og er mer tilfredse med livet.

Tilfredse er i alle fall barna i Ola Narr-skogen. Med kanelboller i den ene hånda og ei grein i den andre veksler de mellom å løpe rundt i høstløvet og bite i det velduftende bakverket.

I ekte dugnadsånd har det lokale bakeriet Skatten bidratt med ferske bakervarer i anledning åpningen, mens samisk barnehage stod for innjoiking av nye leirplassen. Nå gjenstår det bare for resten av nabolaget å gjenoppdage den gamle skogen.

Referanser:

Nordbø, E.C. m.fl: Neighborhood green spaces and facilities are related to activity participation among 8-year olds: A cross-sectional GIS-study based on the Norwegian Mother and Child Cohort Study. JBI Database of Systematic Reviews and Implementation Reports (under review).

Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer

FIKK DU MED DEG DENNE?

Forskeren forteller:
Hva betyr grønne omgivelser for helsa vår?