Færre barn i Norge leker ute uten voksne til stede. Nedgangen er størst i Oslo. Her spiller barn og unge løkkefotball i Oslo på 1990-tallet. Dette blir et stadig sjeldnere syn. (Foto: Jan Greve / NTB scanpix)
Færre barn i Norge leker ute uten voksne til stede. Nedgangen er størst i Oslo. Her spiller barn og unge løkkefotball i Oslo på 1990-tallet. Dette blir et stadig sjeldnere syn. (Foto: Jan Greve / NTB scanpix)

Fortetting i Oslo gir dårligere lekeområder for barn

Forsker har sett på hva fortetting i boligområder gjør med kvaliteten på barns oppvekstmiljøer.

Published

Nedgangen i andelen norske barn i alderen 6-12 år som leker ute, er aller størst i Oslo.

Det er forsker Susanne Nordbakke som i en artikkel i tidsskriftet Plan forteller om en analyse hun har gjort av sammenhengen mellom befolkningstetthet i Oslos bydeler og hvordan barn og unge opplever oppvekstmiljøet.

Minst fornøyd i tette bydeler

I en fortettet by får færre familier egne hager.

Da blir tilgangen til parker, lekeområder og ballbaner enda viktigere om barn og unge skal kunne være ute.

Analyser viser en sterk sammenheng mellom hvor tett en Oslo-bydel er – og hvor fornøyd folk er med oppvekstmiljøet for barn og unge.

Folk i de tetteste bydelene er minst fornøyd med tilgangen til parker og friområder for barn.

Motsatt svarer folk i en bydel som Østensjø på østkanten av Oslo at de er fornøyd med oppvekstmiljøet for barn og unge.

Fortetting er et mål

Voksne kan ganske greit bevege seg mellom bydeler for å få tilgang til områder med mulighet for rekreasjon og fysisk utfoldelse.

Barn og unge er mye mer avhengige av å ha dette i nærheten, om de skal kunne bruke områdene uten tilsyn av voksne.

Et eksempel er en liten fotballøkke som ungene finner i nabolaget.

I Oslo by svarte 42 prosent av barn i alderen 6–12 år at de lekte ute i 2005. Men knappe ti år senere var det bare 24 prosent av barna som lekte utendørs uten av voksne var til stede. (Foto: Foto: Gorm Kallestad, scanpix)
I Oslo by svarte 42 prosent av barn i alderen 6–12 år at de lekte ute i 2005. Men knappe ti år senere var det bare 24 prosent av barna som lekte utendørs uten av voksne var til stede. (Foto: Foto: Gorm Kallestad, scanpix)

Hva med barnefamiliene?

Både miljø- og klimahensyn taler for at det er riktig med kortere avstand mellom steder vi bruker. Fortetting av bydeler er uttalt mål fra myndighetene i flere norske byer.

Men hva vet vi egentlig om de sosiale konsekvensene av tettere byer?

En by som Oslo har et uttalt mål om å beholde flere barnefamilier i sentrumsbydelene.

Men hva om barnefamilier ikke vil bo i disse fortettede byene hvor barn ikke finner plass til lek, sykling og fotballsparking? spør Susanne Nordbakke.

Kilder:

Susanne Nordbakke: «Barn og unge i den kompakte byen», tidsskriftet Plan, 02/08.

Artikkel på nettsiden til TØI