Forskere ville se om mat som fet fisk og kjøtt kunne påvirke konsentrasjonsevnen til ungdomsskoleelever. Det skulle vise seg å være vanskeligere å finne ut av enn forskerne hadde trodd. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Forskere ville se om mat som fet fisk og kjøtt kunne påvirke konsentrasjonsevnen til ungdomsskoleelever. Det skulle vise seg å være vanskeligere å finne ut av enn forskerne hadde trodd. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Ungdom ville ikke ha gratis fiskelunsj

Forskere delte ut fiskelunsj til ungdomsskolelever tre ganger i uka for å finne ut om mat påvirker konsentrasjonsevnen deres. Men å få ungdommene til å spise lunsjen var ikke så lett.

Publisert

Skolestudien

478 elever fra åtte ungdomsskoler i Bergen deltok i studien.

Spiseforsøket varte i 12 uker første halvdel av 2015.

Studien er et samarbeid mellom NIFES og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge.

Studien er en del av Fish Intervention Studies, og er finansiert av FHF.

I februar 2015 begynte et spiseforsøk i Bergen. 478 elever fra åtte ungdomsskoler fikk lunsj tre ganger i uken i tolv uker.

Ungdommene ble tilfeldig delt inn i tre grupper.

Den ene fikk lunsj med feit fisk, den andre fikk tilsvarende lunsjretter med kjøtt, mens den siste gruppen fikk omega-3-kapsler.

Før og etter de tolv ukene spiseforsøket varte, måtte elevene gjennom en konsentrasjonstest. Dermed kunne forskerne undersøke om maten de spiste hadde noen effekt på konsentrasjonsevnen deres. 

Spiste litt for lite fisk

Å få ungdommene til å spise lunsjen var imidlertid vanskeligere enn forskerne hadde trodd. Kun 38 prosent av elevene i fiskegruppen spiste minst halvparten av rettene.

– Det viste seg at det er vanskelig å gjøre slike forsøk med skoleungdommer med kalde fiskeretter, sier Lisbeth Dahl, NIFES-forsker og prosjektleder for «Skolestudien».

På forhånd hadde elevene fylt ut et spørreskjema om sine egne kostholdsvaner, og de viste at ungdommene spiste langt mindre fisk enn de burde. Kun 39 prosent av elevene fulgte Helsedirektoratets kostråd om å spise fisk to til tre ganger i uken. 26 prosent av dem svarte at de spiste fisk til middag sjeldnere enn én gang i måneden.

– Vi tenkte nok at ungdommer er sultne og er lettere å få til å spise så lenge det er gratis, men vi erfarte at det ikke er tilfellet. Veldig mange er kresne, og når det i tillegg gjelder en matvare som de ikke spiser så mye av fra før, blir det vanskelig å få dem til å spise i en slik studie, sier Katina Handeland.

Hun har jobbet som stipendiat på dette prosjektet, som danner grunnlaget for doktorgraden hennes.

– Vi har lært veldig mye mer om hvordan man skal gjøre forskningsstudier med mat på denne aldersgruppen. Det er viktig å huske på at dette er en av de første studiene i sitt slag, sier Handeland.

Fant liten effekt

Konsentrasjonstesten ungdommene tok før og etter forsøket målte seks ulike ting.

Kun på målet som kalles prosesseringshastighet fant forskerne en liten forskjell mellom gruppene. Her gjorde fiskegruppen det litt bedre enn de to andre gruppene etter de 12 ukene. I snitt fikk alle elevene 408 poeng på denne testen. Fiskegruppen gjorde det i snitt åtte poeng bedre enn kjøttgruppen og ti poeng bedre enn kapselgruppen.

– Effekten vi så i fiskegruppen kom både fra de som spiste mye fisk og de som spiste lite. Derfor er det vanskelig å trekke direkte linjer mellom resultatet vi fant og effekter av fisken, sier Handeland.

Stipendiaten mener likevel at forskerne har gjort verdifulle erfaringer fra studien, selv om det er for tidlig å konkludere noe på sammenhengen mellom mat og konsentrasjon.

– Vi brukte én test på konsentrasjonsevne, som nesten ikke har vært i bruk i ernæringssammenheng før. Det er ikke sikkert at testen var sensitiv nok til å måle endringer. Det kan også hende at tre måneder ikke var lenge nok til å finne en effekt av maten, sier Handeland.

Før elevene ble med på studien måtte de fylle ut et spørreskjema om kostholdsvanene sine. Forskerne brukte svarene til å rangere hvor godt de etterlevde myndighetenes kostråd. Da studien var ferdig, så forskerne en sammenheng. Jo bedre de etterlevde kostrådene, jo bedre konsentrasjonsevne.

– Så sammenhengen mellom mat og konsentrasjon må forskes videre på, selv om vi ikke fant noe etter selve spiseforsøket, sier Handeland.

For lite vitamin D, jern og jod

Før og etter de tolv ukene forsøket varte, tok forskerne også ulike prøver fra elevene. Blod- og urinprøver ble analysert for næringsstoffer som vitamin D, jern og jod. Og det forskerne så var langt ifra ideelt.

– Da studien startet i februar, så vi at 54 prosent av elevene hadde utilstrekkelig vitamin D-status. Dette kan ha noe med at kroppen har tæret på vitamin D-lagrene fra sommeren gjennom hele vinteren, sier Handeland.

Vitamin D har mange viktige funksjoner og er blant annet viktig for at kroppen skal kunne ta opp kalsium i maten.

– Skjelettet er i utvikling i ungdomsårene, så å ha så lav vitamin D-status som vi fant kan være uheldig for beindannelsen, sier Handeland.

Forskerne så også at ti prosent av elevene hadde for lav jernstatus, mens 40 prosent av dem hadde for lite jod.

Referanse:

Handeland, K.: Fatty fish intake, adherence to dietary guidelines and attention Performance. A randomized controlled trial in Norwegian adolescents. Doktoravhandling ved NIFES. (2017)