En høy andel barn bruker smertestillende tabletter, kommer det frem i den ferske Ung i Oslo-undersøkelsen fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

25 prosent av 10-12-åringene i Oslo rapporterer at de har brukt smertestillende tabletter mot hodepine eller andre smerter sist uke. Det er 6 prosentpoeng mer enn i 2021. 

Svært høyt tall

– Det er overraskende at hver fjerde gutt eller jente i 10–12-årsgruppen har brukt smertestillende i uken som var. Det er et svært høyt tall, sier forsker Frøydis Enstad.

Sammen med kollega Anders Bakken har hun skrevet om funnene i rapporten Ung i Oslo 2023. 5.–7. trinn.

Enstad legger ikke skjul på at funnene bekymrer, for feil bruk og overforbruk kan ha negative konsekvenser. Overdreven eller langsiktig bruk av smertestillende kan gi kronisk hodepine, men også alvorlige leverskader. 

– Det er ikke grunn til å tro at det er barna som kjøper de smertestillende medikamentene selv. Her er det mest sannsynlig snakk om foreldreadministrert medisinering. Det er det verdt å legge merke til, sier hun. 

Større forbruk blant jenter enn gutter på 7. trinn

Over 15.000 barn mellom 10 og 12 år har vært med i undersøkelsen. Svarene deres viser at det er små kjønnsforskjeller i bruken av smertestillende blant byens 5. klassinger. 

26 prosent av jentene og 23 prosent av guttene svarer at de har tatt smertestillende tabletter den siste uken.

På 7. trinn derimot, er det tydeligere forskjeller mellom jenter og gutters bruk av medikamentene, ifølge Enstad. 

Her sier 30 prosent av jentene at de har brukt smertestillende sist uke, mot 23 prosent av guttene.

– Noe kan nok forklares med påbegynnende pubertet og smerter ved menstruasjon, men det er også noe her som handler om kjønn. Vi ser at jentene på sjuende trinn skiller seg ut i negativ retning på flere av indikatorene for helse og livskvalitet, sier hun. 

Men dette er noe de må forske mer på for å forstå det fullt ut.

Undersøkelsen viser også at barn med foreldre født i utlandet, bruker smertestillende i større grad enn barn med norskfødte foreldre. 

30 prosent av barna med to utenlandsfødte foreldre rapporterte at de hadde tatt smertestillende sist uke mot 22 prosent av dem med to norskfødte foreldre. 

– Det er også et interessant funn, men vi vet ikke helt hva det skyldes, sier forskeren.

Jenter bruker mer smertestillende enn gutter på videregående

Blant jenter på videregående skole har bruken av smertestillende tabletter økt de siste fem årene. 

24 prosent av jentene sier at de har brukt det ukentlig eller daglig, viser undersøkelsen. I 2021 var tilsvarende tall 18 prosent. I 2018 20 prosent.

Guttene bruker mindre enn jentene. 

Ti prosent rapporterer at de har brukt smertestillende ukentlig eller daglig. Bruken ser ut til å ha gått ned siden 2018. Den gang svarte tolv prosent av guttene at de brukte reseptfri smertestillende ukentlig eller daglig. I 2021 var tilsvarende tall sju prosent. 

Flere mulige forklaringer

Siv Skarstein, forsker ved Fakultet for helsevitenskap på OsloMet har forsket på bruken av smertestillende. Hun har noen forklaringer på hvorfor en så høy andel barn og unge bruker dette.

– Forskning viser at foreldrenes holdninger til smerte og bruk av smertestillende medisiner preger barnas bruk. Vi lærer av foreldrene våre. Og får barna beskjed om å ta en Paracet eller Ibux, så gjør de det, sier hun.

I et større bilde tror hun økningen i medisinbruken henger sammen med en holdningsendring i samfunnet generelt til bruk av smertestillende. 

– Vi ønsker lettvinte og raske løsninger på det meste, også på helseproblemer og smerteplager.

Stress, smerter og smertestillende

For de eldre barna er det enda flere mekanismer som virker inn, mener hun. 

I takt med at de gradvis blir eldre og mer selvstendige, øker påvirkningen og innflytelsen fra jevnaldrende. Det betyr også økt krav til gode resultater på skolen, et godt utseende, tilhørighet i vennegjengen og en generell vellykkethet. Dette opplever de som belastende og stressende. 

Dessuten kan utestengelse, mobbing og engstelse bidra til stress.

– Smertestillende medisiner har blitt en sosialt akseptert og legitim løsning blant ungdom for å takle stresset. De bruker det for å føle seg bedre, sier Skarstein.

Hun forteller om en ung jente hun intervjuet som forklarte at hun følte seg mer morsomt, levende og glad etter å ha tatt et par Paracet. Derfor tok hun stort sett alltid et par tabletter før hun skulle være med venner.

– Det er både alvorlig og urovekkende at mange knytter smertestillende tabletter til det å mestre sosiale samspill bedre, eller som hjelp hvis man gruer seg til noe eller som hjelp til å sovne, sier hun. 

Hun viser til at det er en medisinbruk som ligger helt utenfor det preparatet er ment for.

– Og sannsynligvis er det troen på medikamentets virkning og ikke en reell effekt i bruken, som slår inn, fortsetter hun. 

Etterlyser mer informasjon om negative bivirkninger

Forskeren etterlyser mer praktisk informasjon om hvordan barn og unge kan bli bevisst på − og deretter endre forbruket sitt av smertestillende midler. 

For til tross for at mange har god teoretisk kunnskap om risikoen ved å overforbruke smertestillende, tror hun det kan være vanskelig å omsette kunnskapen til hvordan man tar vare på sin egen helse.

– Vi må også tilrettelegge for at de unge har gode, støttende skolemiljøer, arenaer for inkludering i trygge og stimulerende sosiale fellesskap, tilgjengelig og tilrettelagt helseinformasjon og tilgang til veiledningssamtaler med kompetente helsesykepleiere. 

Hun mener det vil kunne hjelpe godt for de fleste og bidra til å få ned den uønskede bruken av smertestillende.

Også Enstad ser behovet for mer kunnskap om smertestillende midler – og det økte forbruket som registreres i alle aldersgrupper.

– Det er god grunn til å tenke at vi trenger noe mer forståelse i befolkningen generelt om hva feil bruk og overforbruk kan føre til av negative bivirkninger, sier hun.

Referanser:

Frøydis Enstad og Anders Bakken: Ung i Oslo 2023. 5.–7. trinn. NOVA-rapport 7/2023.

Anders Bakken: Ung i Oslo 2023. Udomsskolen og videregående. NOVA-rapport 6/2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Borgerlønn førte ikke til at flere kom i jobb

• 

  Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid

• 

  Ny rapport: Nordmenn er mer skeptiske til Russland nå enn for to år siden

• 

  Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER