Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.

Ifølge forsker Mette Stavnsbo sitter skolen på én viktig nøkkel for å få unge mer aktive, særlig for de med dårligst såkalt kardiometabolsk helseprofil.
Ifølge forsker Mette Stavnsbo sitter skolen på én viktig nøkkel for å få unge mer aktive, særlig for de med dårligst såkalt kardiometabolsk helseprofil.

Aktive barn blir spreke gamlinger

Er du aktiv fra du er svært ung, minskes risikoen for hjerteproblemer og diabetes 2 når du blir gammel. Du og dine nærmeste kan spares for store lidelser og samfunnet for enorme kostnader.

Publisert

Det kommer frem i en studie som Mette Stavnsbo har gjort til sin doktorgrad ved Norges idrettshøgskole (NIH).

Stavnsbo har studert hvordan fysisk aktivitet hos unger påvirker utviklingen av såkalte kardiometabolske risikofaktorer, enkelt sagt risikoen for å utvikle diabetes 2 eller hjerte- og karsykdommer når man blir eldre.

Vi vet allerede at åreforkalkninger, i hvert fall forstadiene til dem, kan utvikle seg helt fra 3-årsalderen. Slike avleiringer er blant de viktigste årsakene til hjerte- og karsykdommer.

Mens vi blir eldre, blir de gradvis verre, men hvor fort det går, er veldig avhengig av livsstil.

Selvfølgelig påvirkes risikoen også av mye annet gjennom livet. Redusert risiko her forutsetter dermed at du «lever det samme livet» som du ellers ville gjort.

Hjerte- og karsykdommer er blant de vanligste årsakene til sykelighet og død. De første tegnene på åreforkalkninger kan altså komme svært tidlig.

Diabetes 2 er en annen slik alvorlig lidelse som også rammer svært mange og som i stor grad avhenger av den enkeltes livsstil.

Skolen er en svært viktig arena for fysisk aktivitet.
Skolen er en svært viktig arena for fysisk aktivitet.

Ungene fikk en mer aktiv hverdag

I studien fikk 5. klassinger i en forsøksgruppe bakt inn mer aktivitet i skolehverdagen.

Ungene, fra ulike skoler i Sogn og Fjordane, fikk lagt inn en halvtimes aktivitet tre dager i uka i norsk-, engelsk- og mattetimene – som mattebingo eller stafett med matematikkhjul utendørs. I tillegg fikk de en «aktiv pause» i løpet av ellers stillesittende undervisningstimer, for eksempel med en «just dance»-video.

Et tredje grep var en aktiv hjemmelekse, som å springe fem ganger rundt huset eller hoppe «sjugangen» med tau.

Før og etter den sju måneders lange testperioden ble ungene målt på de ulike risikofaktorene.

Se video fra en liknende studie: UngKan3 – slik ble ungene testet.

Resultatene var positive, i det minste for de barna som trengte det mest: Hos de barna som hadde den dårligste helseprofilen, ble en rekke risikofaktorer for utvikling av hjerte- og karsykdommer tydelig redusert.

– Dèt var som forventet. Også hos mye eldre personer har flere studier vist at fysisk aktivitet mest gagner helsa hos de som har det dårligste utgangspunktet.

Normalt kunne man forvente en bedring hos alle deltakerne eller i hvert fall de fleste.

At det ikke skjedde, hadde sin egen, positive forklaring:

Tidlig varsel om utvikling av sykdom

Det viste seg at barna fra vestlandsfylket jevnt over både var betydelig mer aktive og i tilsvarende bedre form enn «den internasjonale gjennomsnittsungen».

– Aktivitetsnivå og fysisk form henger tett sammen med risikoen for å utvikle livsstilssykdommer. En dårlig helseprofil allerede i barndommen er et tidlig varsel om utvikling av sykdom senere i livet. Lite aktive personer i dårlig fysisk form er spesielt utsatt for livsstilsykdommer, sier Stavnsbo.

– Derfor er nettopp barndommen en viktig periode for å etablere gode vaner, ikke minst med fysisk aktivitet, for å forebygge livsstilssykdommer.

Å sammenlikne norske barn med unger ute i verden ble mulig fordi Stavnsbo, i tillegg til tall fra ASK, også satte sammen et stort, internasjonalt referansemateriale, en felles standard for å undersøke helseprofilen hos unge.

I ASK-studien undersøker forskere effekten av økt fysisk aktivitet på skoleprestasjoner, trivsel og risikofaktorer for å utvikle livsstilssykdommer.

Over 20 000 barn og unge fra USA og Europa dannet grunnlaget så de kunne sammenliknes på 14 ulike helsevariabler.

Mette Stavnsbo er høgskolelektor ved Institutt for idrett, kosthold og naturfag ved Høgskulen på Vestlandet. I januar forsvarte hun sin doktorgradsavhandling på Norges idrettshøgskole.
Mette Stavnsbo er høgskolelektor ved Institutt for idrett, kosthold og naturfag ved Høgskulen på Vestlandet. I januar forsvarte hun sin doktorgradsavhandling på Norges idrettshøgskole.

Vi kan bremse utviklingen av åreforkalkninger

Ifølge Stavnsbo kan vi ikke unngå åreforkalkninger etter hvert som vi blir eldre, men vi kan påvirke hvor fort de utvikler seg.

– Med dårlig kosthold og en inaktiv livsstil vil utviklingen av åreforkalkninger akselerere. Det kan i sin tur føre til at man pådrar seg hjerte- og karsykdommer.

Obduksjoner har vist at barn helt ned i 3-års alderen utvikler tegn til åreforkalkninger. Samtidig viser studier at barn blir gradvis mindre fysisk aktive etter hvert som de vokser til.

– Derfor bør vi stimulere barn så de blir mer fysisk aktive. Vi må skape gode vaner tidlig, sier Mette Stavnsbo.

– Her er skolen svært viktig. Skolen treffer alle, uavhengig av sosial bakgrunn, religion eller vaner. Sett i et folkehelseperspektiv er skolen derfor en svært viktig arena for fysisk aktivitet.

Ungene i studien fikk lagt inn en halvtimes aktivitet tre dager i uka i norsk-, engelsk- og mattetimene.
Ungene i studien fikk lagt inn en halvtimes aktivitet tre dager i uka i norsk-, engelsk- og mattetimene.

Enormt mye å spare

Ifølge Stavnsbo vil mer aktivitet blant annet i skolehverdagen være en god investering, ikke minst på lang sikt. Det gjelder både samfunnsøkonomisk og for den enkelte.

– Kostnadene ved diabetes og hjerte- og karsykdommer er enorme. Å forebygge er mye billigere enn å reparere, sier hun.

– Men vil «gode vaner» i barneårene faktisk være noe ungdom fortsetter med? Det er jo kjent at unge blir gradvis mindre aktive mens de vokser til?

– Vi håper og tror det. Om man legger inn én times obligatorisk fysisk aktivitet om dagen i hele grunnskolen, kan det bidra til at flere barn og unge oppfyller anbefalingene fra helsemyndighetene. Det handler mye om å finne morsomme og inkluderende aktiviteter. Forhåpentlig stimulerer dette lysten til å være mer aktiv også på fritiden, sier hun.

Spreke forsøkspersoner

5. klassingene i Sogn og Fjordane var egentlig ikke ideelle som forsøkspersoner. De var slett og rett både for aktive og i for god form allerede.

– Ungene her var faktisk bedre enn gjennomsnittet både i Norge og ikke minst internasjonalt, sier Mette Stavnsbo.

Dette var høyst sannsynlig også årsaken til at økt aktivitet i testperioden ikke hadde noen effekt på risikofaktorene samlet sett.

– Vi støtte så å si mot et tak, hvor enda mer aktivitet slo lite ut. Det viste seg også at kontrollgruppa var omtrent like aktive som forsøksgruppa. Premisset for endring av gruppa var altså svekket.

Det handler mye om å finne morsomme og inkluderende aktiviteter.
Det handler mye om å finne morsomme og inkluderende aktiviteter.

Hjalp slappe og jenter mest

Det var bakgrunnen for at Stavnsbo delte barna i mindre grupper, noe som altså avslørte at ungene med dårligst helseprofil fra start forbedret seg mest i løpet av forsøksperioden.

Det viste seg også at jenter fikk større effekt av økt aktivitet enn gutter. Den viktigste årsaken var høyst sannsynlig at de var mindre aktive fra før og i tilsvarende dårligere form.

Få unge oppfyller anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon og Helsedirektoratet om å være aktive minst én time om dagen. Flere studier viser at unge blir mindre aktive med årene.

For eksempel viser den såkalte UngKan3-studien våren 2019 at barn generelt ikke har blitt mindre aktive enn før, med unntak av gruppen med niåringer. Men, de fleste blir altså mer makelige av seg etter hvert som de vokser til.

Referanser:

Mette Stavnsbo: Cardiometabolic risk factors in children - Reference values, association with cardiorespiratory fitness and effects of the Active Smarter Kids (ASK) physical activity intervention. Doktorgradsavhandling, Norges idrettshøgskole, 2020.

Mette Stavnsbo mfl.:Effects of the Active Smarter Kids (ASK) physical activity intervention on cardiometabolic risk factors in children: A cluster-randomized controlled trial. Preventive Medicine, 2020. Doi.org/10.1016/j.ypmed.2019.105868

Livsstilssykdommer i Norge

  • 600 000 nordmenn lever med hjerte- og karsykdom og forårsaker 1 av 3 norske dødsfall.
  • Hjerneslag, hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, hjertesvikt og angina pectoris er de vanligste.
  • Lite fysisk aktivitet, overvekt, diabetes, røyking, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og dårlige spisevaner er viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.
  • Om lag 1,1 million nordmenn bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdommer.
  • Bare i Norge lever trolig rundt 300 000 med diabetes 2. De siste 20 årene er antallet nye tilfeller doblet.
  • Diabetes 2 skyldes gjerne en kombinasjon av arv, overvekt, dårlig kosthold og lite mosjon.
  • Diabetes 2 kan gi en rekke plager, fra trøtthet og nedstemthet til alvorlige komplikasjoner som nyresvikt, blindhet, amputasjoner, hjerte- og karsykdommer eller tidlig død.
  • Diabetes 1 og 2 koster det norske samfunnet 4-7 milliarder kroner årlig.

Kilde: Folkehelseinstituttet og tall fra Diabetesforbundet, april 2019