Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Mer lesing og mindre skjermtid. Det er viktig for hvordan språket til små barn utvikler seg.
Mer lesing og mindre skjermtid. Det er viktig for hvordan språket til små barn utvikler seg.

15 minutters høytlesning er nok til å gjøre underverker for ordforrådet til barna

Da barnehagene stengte, kunne forskerne studere hvordan språket til barna utvikler seg når de er hjemme. Mens passiv skjermtid hindrer læring, kan bare 15 minutters høytlesing gjøre underverker for ordforrådet.

I mars 2020 stengte helsemyndighetene alle barnehagene i landet. Barna ble brått isolert fra en av de aller viktigste læringsarenaene sine.

Foreldre ble også oppfordret til å ikke la barna bruke lekeplasser, ikke være sammen med besteforeldre og til å unngå en rekke andre steder som normalt sett bidrar til språkutvikling hos barnet.

Hjemmet ble for mange barn derfor det eneste miljøet de oppholdt seg i, med foreldrene som omsorgspersoner.

Når de sitter passivt foran skjermen, går barna glipp av annen aktivitet som utviklier språket, slik som å leke, synge eller lese, forteller førsteamanuensis Natalia Kartushina.
Når de sitter passivt foran skjermen, går barna glipp av annen aktivitet som utviklier språket, slik som å leke, synge eller lese, forteller førsteamanuensis Natalia Kartushina.

Så muligheten til å undersøke

Da førsteamanuensis Natalia Kartushina ved Senter for flerspråklighet (MultiLing) hørte på nyhetene at barnehagene skulle stenge, så hun en unik mulighet.

– For første gang fikk vi sjansen til å undersøke foreldrenes rolle i utvikling av barnas språk isolert sett. Vanligvis er det vanskelig å skille foreldrenes påvirkning fra barnehagens, sier Kartushina.

Sammen med professor Julien Mayor ved Psykologisk institutt satte hun i gang et stort internasjonalt forskningsprosjekt der de undersøkte aktiviteter som høytlesning, sang, lek, spill og barnas tid foran skjermen.

Høytlesning viktigst

Det viste seg å være stor forskjell på språkutviklingen hos barna som hadde mye skjermtid og de som hadde lite. De som leste mest for barna, lekte også mer med dem og lot dem se mindre på skjerm.

Men blant alle aktivitetene som ble undersøkt, var det spesielt én som skilte seg ut:

– Høytlesningens betydning var det klareste resultatet i undersøkelsen, sier Kartushina og utdyper:

– Jo mer foreldrene leste for barna og jo mindre passiv skjermtid de hadde, jo mer utviklet språket seg. Så lite som 15 minutter høytlesning daglig og mindre passiv skjermtid hadde stor betydning for språkutviklingen hos de minste barna, sier hun.

Høytlesning var den aktiviteten som i størst grad bidro til å utvikle barnas passive ordforråd, altså antallet ord barna forsto.

– Barna som ikke ble lest for i det hele tatt, hadde lavere økning i passivt ordforråd enn det som var forventet for aldersgruppen, sier Kartushina.

Bedre under nedstengning

Forskerne undersøkte ordforrådet til 1742 barn i alderen 8-36 måneder i 13 land.

– Faktisk vokste ordforrådet til barna mer under nedstengningen enn det som var forventet for aldersgruppen, sier Kartushina.

– Noe av økningen kan forklares med at foreldre tilbragte mer tid sammen med barna sine og derfor var mer oppmerksomme på utviklingen deres. Men forklaringen kan også være at det var bra for barnas språkutvikling at de var mer sammen med foreldrene.

Hun understreker at forskerne ikke dermed mener at det er bedre for barna å være hjemme enn å være i barnehagen.

– Det er utvilsomt slik at barnehagene er svært viktige for barnas utvikling av språk og sosiale ferdigheter. Barnas ordforråd økte heller ikke mer i landene der nedstengningen varte lenger, sier Kartushina.

Svakere med skjerm

Kartushina påpeker at språkutviklingen var svakere for barna som så mye på TV.

– De barna som så mindre på TV, hadde større vekst i det aktive ordforrådet sitt, sier hun.

Altså økte antallet ord barna kunne si, betydelig mer for dem som så lite eller ingenting på TV sammenliknet med barna som hadde mer skjermtid.

– Barna som ikke hadde skjermtid overhodet, hadde størst vekst i det aktive ordforrådet, sier Kartushina.

Stjeler tid

Hun tror hovedårsaken til dette er at skjermen stjeler tid fra andre aktiviteter.

– Barnets passive tid foran skjermen er en tapt mulighet til å være i annen aktivitet som utvikler språket – som å leke, synge eller lese bøker. Dette støttes også av tidligere forskning, sier hun.

Da barnehagene ble stengt, hadde mange foreldre hjemmekontor. Barn helt ned i åtte måneders alder fikk se mer på skjerm, ifølge en studie som har undersøkt omfanget av skjermtid for barn mellom 8 og 36 måneder under den første nedstengningen i 12 land.

Måtte ty til skjermen

Kartushina forstår godt at skjermtiden til barnehagebarna økte under nedstengningen.

– For mange foreldre var det den eneste muligheten til å få jobbet, sier hun.

Men hun peker på et spesielt oppmuntrende funn i undersøkelsen av barnas språkutvikling:

– Gevinsten av bare 15 til 30 minutters høytlesning var høy uansett skjermtid.

Og til tross for at barna med mest skjermtid lærte færrest nye ord, utviklet også de språket sitt omtrent som forventet for aldersgruppen under normale forhold.

– For selv om barna ble eksponert for mer skjermtid under nedstengningen, var foreldre engasjert i andre aktiviteter med barna som betydde mye for språkutviklingen deres, sier Kartushina.

Status uten betydning

Tidligere forskning tyder på at foreldrenes, og særlig mødrenes, utdanningsnivå og sosioøkonomiske status har stor betydning for utviklingen av barns språk. Forskernes hypotese var at sosioøkonomisk status også ville ha betydning for barnas språkutvikling under nedstengningen.

– Det hadde det overraskende nok ikke, forteller Kartushina.

Betydningen av mer høytlesning og mindre skjermtid var stor, uavhengig av sosioøkonomisk status.

– Dette er oppløftende, fordi det tyder på at det er hva foreldrene gjør med barnet sitt, som betyr mest. Kvaliteten på tiden sammen med barnet er viktig, både for språkutviklingen og barnets ve og vel. Vi trenger altså ikke å lese i timevis for at det skal gjøre en forskjell, sier hun.

Referanse:

Natalia Kartushina mfl.: COVID-19 first lockdown as a window into language acquisition: associations between caregiver-child activities and vocabulary gains. Language Development Research, 2022. DOI: https://doi.org/10.34842/abym-xv34

Om studien

  • Norge var et av de første landene i verden som stengte barnehagene under koronapandemien i mars 2020.
  • Forskere ved Senter for flerspråklighet (MultiLing), Psykologisk institutt (PSI) og universiteter i 12 andre land undersøkte ordforrådet til 1742 barn i alderen 8-36 måneder før og etter den første korona-nedstengningen.
  • Følgende land var med i undersøkelsen: Tyskland, Frankrike, Tyrkia, Saudi Arabia, Storbritannia, USA, Canada, Nederland, Israel, Russland, Spania, Polen, Norge.
Powered by Labrador CMS