Kanoner, stupebrett og romskip, men også tilgang til natur og skog, er blant innspillene fra barna. De har fått fortelle hva de ønsker seg i byrommet som inkluderer byens gater og torg.

– At barna blir inkludert i byutvikling, er ikke et valg. Det er rett og slett en plikt, sier forsker Terese Wilhelmsen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

– Likevel blir verdien av barnas synspunkt fortsatt undervurdert i utvikling av byen.

Sammen med fire andre forskere ved universitetet har Wilhelmsen undersøkt hva som karakteriserer en barnevennlig by for unge barn og foreldrene deres.

16 barn har gitt innspill til hva som er viktig for dem når bydelen Strømsø i Drammen skal utvikles. Det er nettopp barna som er ekspertene. Selv om de sjelden tas med i møter om byutvikling.

Dette til tross for at det er nedfelt i FNs barnekonvensjon at også de helt yngste skal tas hensyn til i saker som angår dem.

– Hvordan kunne vi gi barn en meningsfull stemme i arbeidet med byutvikling? spør Wilhelmsen.

Kreative løsninger

Metoden de kom fram til for å svare på det spørsmålet kombinerer Lego, fargestifter – og en god dose tålmodighet.

For hvordan involverer man barn i byutvikling på en konstruktiv måte? 

Hvis barna baserte innspillene sine kun på fri fantasi, er det lett å forestille seg at svarene blir en magisk verden med enhjørninger, drager og godteritrær. Ikke mye konkret å ha med videre til neste byutviklingsmøte.

– Det er ikke mangel på metoder, men heller mangel på forståelse av hvordan vi skal bruke dem overfor barn, mener Wilhelmsen.

– Barna i forskningsprosjektet besøkte områder de kjente fra før sammen med en gruppe barnehagelærerstudenter, forklarer Wilhelmsen.

For å hente inn informasjon ble barna tatt med rundt og utstyrt med kamera. Tilbake i barnehagen ble de oppfordret til å tegne og bygge hva de likte og hva de savnet. Gjennom hele prosessen sørget studentene for at de små ble engasjert i samtaler rundt hva de så og lagde.

– Tidligere prosjekter har vist at det kan være vanskelig å ta barnas bidrag alvorlig, særlig når de utfordrer andre eksperters løsninger, sier Wilhelmsen.

– Utflukter og tegning gjør det lettere for barna å uttrykke seg kreativt og sette ord på hva de liker, er hennes konklusjon.

Natur og fantasi

Så hva var barna mest opptatte av?

– Omgivelser, både naturlige og tilrettelagte, som ga dem fysiske utfordringer er populært. Samtidig er det også viktig med elementer som stimulerer fantasien og oppfordrer til kreativ lek, sier Wilhelmsen.

Selv om barna selv naturlig nok ikke har ordforråd til å uttrykke nøyaktig dette, har de andre måter å formidle hva de tenker: De bygget Lego-modeller av borg, stupebrett og romrakett. Videre tegnet de både kjente og mer utradisjonelle elementer fra lekeplassen. 

Det ble også tydelig at det ikke bare er lekeplassen som stimulerer til lek, men også naturen.

– Det er en veldokumentert sammenheng mellom barns tilgang til natur og motorikk, mental helse, følelsen av å være forbundet med naturen og utviklingen av miljøvennlige holdninger som voksne, sier Wilhelmsen.

Hun får støtte av barna i undersøkelsen. De trekker fram skogen som et fint sted å være:

– Det er gøy å leke der og gå tur, sier en av dem.

En bedre by for flere

Prosjektet Småspor ble satt i gang på initiativ fra Drammen kommune. Sentrumsbydelen Strømsø er et område i utvikling. Mange har tanker om hva som er det beste for byen, næringslivet og ikke minst befolkningen der.

– Det er lett å tenke at barn har voksne som kan snakke for dem, men gjennom dette prosjektet blir de virkelig tatt på alvor. Vi har hele tiden deres perspektiv i bakhodet når vi utvikler området videre.

Det sier Karina A.H. Bjørnbakk. Hun er koordinator for områdesatsing Strømsø 2030 i Drammen kommune.

Beboere og næringsliv i området er invitert til å bidra med innspill. Meninger fra de yngste ble i utgangspunktet tillagt mye vekt. Det har kommunen tatt tak i med hjelp fra forskerne samt en gruppe førskolelærerstudenter. I tillegg har ivrige barn og foreldrene deres bidratt.

– Småspor-prosjektet gir oss sammenheng i det hele, både fysisk og sosialt. Det må lages møteplasser som passer for hele familien, sier Bjørnbakk.

Sosialt for store og små

 Foreldrene i undersøkelsen bidro til å kartlegge både eksisterende bruk av uteområder og ønsker for fremtiden. Grønne lunger var viktig også for dem. 

De voksne var dessuten opptatt av å ha gode sosiale møteplasser der det var tilbud for både barn og voksne. Barnas bruk av uteområder begrenses naturlig nok i stor grad av hvor attraktivt det er for foreldrene å oppholde seg der.

– Når man skaper sosiale soner for hele familier, er det til glede for både store og små i nabolaget, bemerker Wilhelmsen.

Hun får støtte av forskerkollega Steinar Øverås ved Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving på USN:

– Like viktig i dette arbeidet er også trygge ferdselsveier som forbinder grønne lunger og sosiale soner, sier han.

Ettersom verdens befolkning blir yngre og stadig flere bor i urbane strøk, blir det desto viktigere å ta hensyn til barnas behov. Innen 2030 vil 60 prosent av verdens befolkning være under 18 år.

– I flere århundrer har byer blitt planlagt kun med tanke på voksne behov og ønsker. Nå haster det å finne flere gode metoder for å inkludere barna i dette arbeidet. Det har vi kommet litt nærmere nå, mener Wilhelmsen.

Referanse:

Terese Wilhelmsen mfl.: Developing child-friendly cities: Young children’s participation in urban planning. Journal of Childhood, Education & Society, 2023. Doi.org/10.37291/2717638X.202343290

Terese Wilhelmsen mfl.: Småspor. Pilotprosjekt 2021. Rapport fra Universitetet i Sørøst-Norge, 2022. Sammendrag.