Forsker mener ungdom må lære mer om seg selv og fremtiden sin, for å hindre at de faller utenfor skolen.

Hun har snakke med 17 ungdommer som hadde til felles at de var  på vippen i livet.

De hadde en oppførsel med rus og vold som bekymret foreldrene eller andre voksne, men de hadde heller ikke har falt utenfor.

Så hva kan foreldre og andre voksne gjøre for at de skal vippe riktig vei?

Så ingen sammenheng selv

– Rusforebyggende tiltak er ofte rettet mot å vise hvilke negative konsekvenser en oppførsel kan ha. Målet med dette er å vekke ungdommene til en mer sosialt akseptabel retning på livet, sier Anne Juberg fra NTNU.

Hun satte nettopp siste punktum i sin doktorgradsavhandling ved NTNU om forebygging blant ungdommer.

Samtalene hun hadde med ungdommene viste at de så ingen sammenheng mellom sin egen risikofylte og negative atferd med rus og vold, og konsekvenser for fremtiden.

– De regnet med at de skulle leve et helt normalt voksent liv, men de hadde bare stereotype oppfatninger av hvordan voksne lever.  Det var å komme hjem fra jobb, ta en ettermiddagskaffe og se på tv. De hadde en lite blomstrende fremstilling av voksenlivet, og så ikke helt det attraktive ved å være voksen, forteller Juberg.

Det var for eksempel få som så for seg at det går an å være kunstner på Manhattan eller bo i et kollektiv i Danmark.

Trenger å reflektere

Ungdommene visste at de ikke ønsket å bli rusmisbrukere eller alkoholikere, men de visste heller ikke hvor de ville i livet.

– De søkte etter mening med tilværelsen, sier Juberg. 

Hun mener at det bør innføres valgfag i selvdannelse på videregående skoler.

– Disse ungdommene trenger kontakt med en klok voksen som kan reflektere med dem om livet i sin helhet.

Hun mener yrkesrådgivning må dreie seg om langt mer enn hvilke skoler det er mulig å søke på.

– I dagens samfunn er det ikke lenger samfunnet som har ansvaret for livsførsel eller valg av livsstil. Ansvaret ligger nå hos den enkelte, og det krever en god dose kløkt å gjøre riktige valg.. Hver ungdom må finne sin vei, men ingen finner veien alene, sier hun.

Forskeren forteller også at det er viktig å snakke med ungdommene ut i fra deres hverdag, og å forstå språket og de forestillingene de har. Hun understreker at det er vikitg å ikke være fordømmende.

Liten vits for foreldre å kontrollere

– Foreldre kommer liten vei med å være ensidig kontrollerende og konfronterende. Veien går gjennom å bygge et tillitsforhold slik at man kan ha reflekterende samtaler basert på ungdommenes hverdag, sier Juberg.

Hennes erfaring fra intervjuene med ungdommene er at jo mer hun snakket med dem, og godtok den ubekymretheten de hadde, desto mer kom det fram hva de egentlig ville.