I en studie skulle 14 000 nordiske elever i videregående skole blant annet ta stilling til påstanden:

“Når en mann og en kvinne er gift, anser jeg mannen for å være hjemmets overhode.”

En betydelig andel sier seg enig i dette – i snitt rundt 30 prosent. Det er forbausende mange, mener NOVA-forsker Tormod Øia, som har gjennomført studien.

Variasjonene fra land til land store. I Norge er det 31 prosent som sier seg litt eller sterkt enig i dette.

– Hvis vi ser på kjønnsforskjellene, er det igjen spredning fra land til land, sier NOVA-forsker Tormod Øia.

– Andelen gutter som mener at mannen er hjemmets overhode, varierer fra 56 prosent i Finland til 29 prosent på Åland. I Norge mener 44 prosent av guttene dette, mot 18 prosent av jentene.

Det kommer ikke fram av svarene hvor mange som eventuelt mente at kvinnen er familiens overhode.

Ønsker like rettigheter

De aller fleste, uavhengig av kjønn, mener at kvinner og menn bør ha like rettigheter.

Det gjelder for godt over 90 prosent av jentene, og i underkant av 90 prosent av guttene.

I Norge er det 91 prosent av guttene som mener dette, mot 97 prosent av jentene.

Her er det igjen variasjoner mellom de nordiske landene, og Færøyene skiller seg særlig ut: Kun 60 prosent av guttene mener at kvinner og menn bør ha like rettigheter.

Danskene er mest for

Øia har undersøkt om det finnes felles underliggende dimensjoner som kan fortelle mer om hvem som har hvilke holdninger til likestilling.

Til dette har han laget et samlemål på likestilling.

Analysene tyder på at det er danske ungdommer som i sterkest grad er for likestilling, mens ungdommer i Finland, Grønland og Færøyene i minst grad støtter ideene om likestilling.

Norske ungdommer havner midt på treet. I alle de nordiske landene er jenter mer for likestilling enn guttene.

Mor i jobb påvirker gutter

Det er en svak tendens til at unge som har foreldre med høyere utdanning, i større grad er for likestilling. Guttenes holdning til likestilling blir i stor grad påvirket av om mor har lønnet arbeid eller ikke, ifølge studien.

Øia påpeker at unge med innvandrerbakgrunn i mindre grad er tilhengere av likestilling. Spesielt gjelder dette første generasjon innvandrere – de unge som er født i et annet land.

Forskjellene er minimale mellom andre generasjon unge innvandrere og unge som ikke har innvandrerbakgrunn.

Koblet til utdanningsambisjonerog skoletrivsel

Både for gutter og jenter er det en klar sammenheng mellom utdanningsambisjoner og synet på likestilling.

De som har planer om høyere utdanning er mer for likestilling, mens de som raskt vil ut i jobb, i mindre grad prioriterer likestilling.

– Analysene viser at desto mer de unge mistrives på skolen, desto mindre er de for likestilling, forteller Øia.

Festejenter for likestilling

Verken for gutter eller jenter er det tydelige sammenhenger mellom å delta i ulike organiserte fritidsaktiviteter og synet på likestilling.

Men jenter som er mer enn gjennomsnittlig for likestilling, går i større grad enn andre ut på byen - på diskoteker og klubber.

De drikker oftere alkohol, og de blir i tillegg også oftere fulle. Her er det mangel på symmetri. Gutter som ofte går på klubber og diskotek, og som ofte drikker seg fulle, er i mindre grad for likestilling.

– Det kan være at gutter gjennom slik atferd bekrefter tradisjonelle gutt- og mannsroller, mens slik livsførsel bryter med hva som forbindes med det kvinnelige, sier Øia.

Innvandrings- og likestillingsskeptiske gutter

Spørreskjemaet inneholder en rekke utsagn om politikk og samfunnsforhold. Jentene er i større grad opptatt av kollektive og solidariske målsettinger og av naturvern.

Guttene er mer opptatt av individuelle friheter.

Hos guttene er det en tydelig sammenheng mellom likestilling og politiske verdier og prioriteringer mer generelt. Disse sammengene er mye svakere for jentene.

Guttene er mest skeptisk til innvandring. Desto mer guttene er mot innvandrere, desto mer skeptiske er de også til likestilling.

Likestilling - ikke bare for venstresidejenter

Øia finner at de politiske holdningene hos unge jenter som er for likestilling, ikke er spesielt knyttet til venstresiden, som var tilfellet tidligere.

– Langt på vei er jentenes syn på likestilling løftet ut av andre politiske agendaer, mener Øia.

– Likestilling har blitt et tankegods som mer eller mindre deles av alle jenter, uavhengig av andre politiske skiller.

For guttene er det annerledes: I guttenes holdning til likestilling ligger det fremdeles er tydelig element av politisk radikalisme; de guttene som er mest positive til likestilling, befinner seg politisk på venstresiden.

Referanse:

Tormod Øia: Nordiske ungdommers holdninger til likestilling, NOVA Rapport 25/11.