25 prosent av parene i undersøkelsen oppnådde ikke avtale gjennom meklingen.
22 prosent av parene som avsluttet meklingen etter den obligatoriske en-times-meklingen, fikk ikke til noen avtale.
Av de 75 prosentene som oppnådde en avtale, sier hver sjette til sjuende av foreldrene at meklingen fikk avgjørende betydning for innholdet i avtalen.
83 prosent av foreldrene mente at meklingen bidro til gode måter å ordne daglig omsorg og samvær på. 90 prosent var tilfreds med at ordningen er obligatorisk.
Meklingen ga avtaler i 39 prosent av sakene som hadde kurs for rettsapparatet.
– Det er en overraskende høy andel, når vi vet at mor og far opprinnelig var så uenige at en eller begge ville la en domstol bestemme, sier seniorforsker Marian Ådnanes ved Sintef.
Tallene kommer fram i en fersk undersøkelse som Sintef og NTNU Samfunnsforskning har gjort på oppdrag for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
I mål etter mer enn en meklingstime
Alle foreldre som skiller lag, må møte til en times obligatorisk mekling hvis de har felles barn under 16 år. Meklingen dreier seg om fordelingen av samværsrett med barna og om hva som skal være barnas faste bostedsadresse.
Ordningen er obligatorisk både for gifte og samboere som går fra hverandre.
Parene i undersøkelsen som ble enige til tross for at det lå an til rettssak, kjennetegnes ved at de brukte mer enn den ene meklingstimen som er obligatorisk.
Men prosjektleder Ådnanes advarer mot å tolke dette dit hen at økt obligatorisk meklingstid automatisk vil bringe flere foreldremeklinger helt i mål.
Går for endring
– Sterkt uenige foreldre kan bli lite motiverte for å finne en løsning når de får høre at de må sitte i to stive timer hos mekleren.
– Ut fra funnet vårt, synes jeg imidlertid det er verdt å forsøke en ordning der mekler gis fullmakt til å mekle i to timer før saken bringes inn for retten, sier Sintef-forskeren.
Den ferske rapporten viser at 25 prosent av parene som er inne til den obligatoriske meklingen, ikke kommer fram til noen avtale gjennom meklingen.
– Men når fire av ti par som er på vei til retten får til en avtale, har vi tro på at meklingsordningen kan hjelpe enda flere enn i dag. Det vil imidlertid aldri være et mål at alle par skal komme i mål gjennom mekling.
– Tidligere forskning viser at rundt ti prosent av sakene ikke er egnet for løsning i meklingsrommet, fordi saken preges av tung problematikk som vold og overgrep. Her blir gjerne rettssak uunngåelig, sier Ådnanes.
Nasjonal spørreundersøkelse
Tallmaterialet i rapporten bygger på en nasjonal spørreundersøkelse. Svarene gir opplysninger om 1460 foreldremeklinger som ble gjennomført ved meklingsinstanser landet over i et sju uker langt tidsrom i fjor.
Skjemaet ble utfylt av både meklere og foreldre.
Annonse
Spørreundersøkelsen ble gjennomført i 2010, tre år etter at myndighetene reduserte antallet obligatoriske meklingstimer fra inntil tre timer til en time.
– En undersøkelse fra 1996–1997, da den obligatoriske meklingstida fortsatt var tre timer, viser at 19 prosent av meklingssakene endte uten avtale på det tidspunktet. Meklingen ga med andre ord resultater for noen flere da enn nå.
– Men den gangen var kun ektepar underlagt kravet om obligatorisk mekling. I dag gjelder kravet for samboere også. Derfor blir det misvisende å sammenlikne andelen resultatløse meklingssaker i den gamle og den ferske undersøkelsen, sier prosjektleder Ådnanes.
