Denne artikkelen er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - les mer.
I juli 2011 var det rosetog og konsert under Norway Cup til minne om terroraksjonen terroraksjonen i Oslo og på Utøya.(Foto: Terje Bendiksby / Scanpix)
Unge er mer politisk aktive idag enn foreldrene var
22. juli bidro til at unge ble mer engasjert i valg og politikk. Og engasjementet har holdt seg i årene etter terrorangrepet.
Unge nordmenn er mer politisk aktive enn før, viser tall fra de siste lokal- og stortingsvalgene.
Fra 2007 til 2011 økte valgdeltakelsen blant de yngste velgerne med 11 prosentpoeng, og har holdt seg på et høyt nivå siden.
Medlemskapet i politiske ungdomsorganisasjoner økte også kraftig i 2011.
Forskerne Johannes Bergh og Jo Saglie fra Institutt for samfunnsforskning har, i samarbeid med Guro Ødegård fra OsloMet, forsøkt å finne ut hvorfor.
De tre mener hovedårsaken er terrorangrepene 22. juli samme år.
– 22. juli-terroren samlet unge velgere rundt norske demokratiske verdier. Et enormt mediefokus, fakkeltog og taler forsterket denne effekten på unge nordmenn som var i sine formative år politisk, sier Johannes Bergh.
Ikke lenger nerder
Forskerne har analysert statistikk over valgdeltakelse og partimedlemskap, i tillegg til å gjennomføre intervjuer med ungdomspolitikere og unge velgere. Nå er resultatene presentert i en ny bok.
22 år gamle Lise, som er en av dem som ble intervjuet, er enig i at terrorangrepet har mobilisert yngre velgere: «De omkomne på Utøya døde fordi de trodde på noe. Jeg tror dette har blitt en viktig motivasjon for mange yngre for å stemme, slik at de som ble drept ikke døde forgjeves».
Andre fremhever i intervjuene at politisk aktive ungdommer tidligere lett ble stemplet som nerder, men at dette endret seg i tiden etter terrorangrepene.
Kunnskapen om AUF og andre ungdomspartier økte. Tilstrømmingen av nye medlemmer kom ikke kun AUF til gode. Alle norske ungdomspartier fikk økt oppslutning. I 20111 fikk de 6000 nye medlemmer sammenlignet med året før.
«Vi ungdomspolitikere er ikke lenger sett på som nerder. Yngre nordmenn generelt fikk en øyeåpner. Nå forstår folk at ungdomspolitikere er mennesker og at ungdomspartier faktisk eksisterer». Dette sa Carl, som er aktiv i Unge Høyre, i intervju med forskerne.
Forskeren Johannes Bergh tror engasjementet blant unge velgere i Norge vil fortsette.
Klimasaken holder engasjementet oppe
Vil den politiske gnisten holdes tent blant de unge i årene og tiårene som kommer? Eller vil det økte engasjementet vil svekkes over tid, etter hvert som avstanden i tid til terrorangrepene i 2011 blir stadig større.
– Det er ikke tilstrekkelig å «bry seg om demokratiet» eller å «stå sammen mot høyreekstremisme» for å beholde politisk engasjement over tid, understreker Bergh.
Han mener at unge velgere, som alle andre, trenger temaer som påvirker og engasjerer dem på en personlig måte for å bli mobilisert.
Fortsatt er det de middelaldrende og eldre velgerne som har den høyeste valgdeltakelsen, i Norge som i de fleste andre land.
De yngre velgerne er imidlertid mer politisk aktive enn foreldrene deres var på samme alder. Det gjelder både valgdeltakelse og medlemskap i politiske partier og organisasjoner.
Annonse
Dette kan bety at vi ser fremveksten av en generasjon som kommer til å ha større politisk engasjement gjennom livet enn foreldregenerasjonen, mener forskerne.
– Vi ser tydelig at klimasaken er en sak som engasjerer mange unge velgere, og denne tematikken vil etter all sannsynlighet fortsette å dominere politikken vår fremover. Derfor er det grunn til å tro at engasjementet blant unge velgere i Norge vil fortsette, sier Johannes Bergh.
Referanse:
Guro Ødegård, Johannes Bergh og Jo Saglie: Why Did Young Norwegians Mobilize: External Events or Early Enfranchisement? Palgrave Macmillan. Del av bokserien Palgrave Studies in Young People and Politics, 2020. (Sammendrag) ISBN 978-3-030-32540-4
