Denne artikkelen er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - les mer.

Frivillig arbeid krever ofte fysisk oppmøte, som for eksempel når du er trener på et idrettslag. (Illustrasjon: SpeedKingz / Shutterstock / NTB scanpix)
Frivillig arbeid krever ofte fysisk oppmøte, som for eksempel når du er trener på et idrettslag. (Illustrasjon: SpeedKingz / Shutterstock / NTB scanpix)

Hvem stiller på dugnad og hvem gjør ikke det?

Ny rapport deler de frivillige i Norge inn i fem ulike grupper. Hvilken gruppe tilhører du?

Publisert

Vi stiller opp på frivillig arbeid på en rekke ulike arenaer og i alle livets faser. Vi er til stede på aktiviteter for barna våre, vi melder oss som frivillige på idrettsarrangement og festivaler, og vi er besøksvenner for ensomme og eldre.

Flertallet av den norske befolkningen oppgir at de utfører noe frivillig arbeid i løpet av et år. Men hvem er egentlig de frivillige?

Dette spørsmålet tar sosiolog Mari Tollåli for seg i en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Senteret er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og NORCE.

– Den norske frivilligheten er i stadig endring og derfor er det interessant å se på hvilke typer frivillige arbeidere vi har, sier Tollåli.

Fem typer frivillige

Rapporten er basert på tall fra en undersøkelse kalt Frivillig innsats fra 2014.

2076 personer deltok og oppga at de har gjort frivillig arbeid det siste året.

I undersøkelsen defineres frivillig arbeid som arbeid du gjør for organisasjoner eller personer uten at du får vanlig lønn for dette.

Tollåli analyserte hvor mye tid deltakerne brukte på frivillighet, hvilke type frivillig arbeid de gjør og deres tilknytning til frivillige organisasjoner.

Hun fant fem grupper frivillige arbeidere:

Mari Tollåli har utarbeidet en rapport om frivillighet i Norge. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)
Mari Tollåli har utarbeidet en rapport om frivillighet i Norge. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)

De aktive frivillige

De aktive frivillige utgjør 44 prosent av gruppen med frivillige. Denne gruppen bruker mest tid på frivillighet.

Halvparten av dem oppgir at de har jobbet mer enn ti timer frivillig den siste måneden, og nesten alle er medlem i en eller flere av de organisasjonene de gjør frivillig arbeid for.

De som er i gruppen aktive frivillige, har ofte drevet med alle de andre typene av frivillig arbeid.

De frivillige som holder seg i bakgrunnen

De bakgrunnsfrivillige er den gruppen som oftest tar på seg styreverv og gjør andre typer administrativt frivillig arbeid. Disse deltar i mindre grad på dugnader og innsamlinger.

De bakgrunnsfrivillige utgjør 15 prosent av de frivillige og i likhet med de aktive frivillige, er de ofte medlemmer i minst én frivillig organisasjon.

De deltakende frivillige

De deltakende frivillige utgjør rundt 10 prosent av de spurte. Disse stiller ofte opp på frivillig arbeid som krever fysisk oppmøte, for eksempel som trenere på et idrettslag, men under halvparten av dem er medlem i en frivillig organisasjon.

Medlemmene av denne gruppen gjør i liten grad frivillig arbeid i de andre kategoriene.

Er med på dugnadene

De dugnadsfrivillige, som er 23 prosent av de frivillige, er med på innsamlinger og dugnader.

To tredeler av de dugnadsfrivillige oppga at de ikke hadde gjort frivillig arbeid i løpet av den siste måneden, mens mindre enn ti prosent av de aktive frivillige svarte det samme.

Av-og-på-frivillige

Av-og-på-frivillige er gruppen som bruker minst tid på frivillighet. Så mange som 80 prosent av dem sier at de ikke har jobbet frivillig den siste måneden, og mindre enn 40 prosent er medlemmer av en frivillig organisasjon.

Åtte prosent av de frivillige klassifiseres som av-og-på-frivillige.

Overraskende få forskjeller

Tollåli har også gjort en analyse av hvordan de ulike gruppene av frivillige skiller seg fra hverandre når det gjelder kjønn, inntekt, alder, utdanning og foreldreskap.

Hun forteller at det var en forventning om å finne sosiale forskjeller mellom de ulike frivillighetstypene. Grunnen til dette var at det var så mange sosiale forskjeller mellom de som er - og de som ikke er frivillige.

Alt i alt konkluderte hun med at det var overraskende få forskjeller i sosiale kjennetegn mellom de fem frivillighetstypene, selv om det var enkelte variasjoner.

Det var for eksempel større sannsynlighet for kvinner enn menn å tilhøre gruppen dugnadsfrivillige sammenlignet med gruppen aktive frivillige.

Videre var det i gruppen bakgrunnsfrivillige færre medlemmer med hjemmeboende barn sammenlignet med de aktive frivillige.

Hjelp for rekruttering og tilrettelegging

Nå håper hun at de frivillige organisasjonene kan ha nytte av analysene og funnene i rapporten.

– Frivillige organisasjoner er avhengige av ulike typer frivillig innsats. Jeg håper at funnene i denne rapporten vil komme til nytte i organisasjonenes arbeid med å rekruttere og legge til rette for frivillige, sier Mari Tollåli.

Referanse:

Mari Tollåli: Fem typer frivillige arbeidere. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, 2019. (Sammendrag) (pdf)