Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Mustafa (3 år, t.v.) og broren Abed (4 1/2) flyktet fra Syria sammen med familien sin. Nå bor de i en nedlagt skole ved grensen til Syria, Balbeek, Beka-dalen
Mustafa (3 år, t.v.) og broren Abed (4 1/2) flyktet fra Syria sammen med familien sin. Nå bor de i en nedlagt skole ved grensen til Syria, Balbeek, Beka-dalen

– Hensynet til barnets beste blir ikke vektlagt nok

FNs barnekonvensjon fyller 30 år. Samtidig disputerer Mona Martnes med en avhandling om barns rettigheter. Her har hun funnet flere svakheter i saker der Norge har avslått opphold for flyktningfamilier med barn.

20. november er det 30 år siden FNs barnekonvensjon ble vedtatt for å sikre alle barn egne rettigheter og en spesiell beskyttelse. Verden har kommet lenger siden da, men det er fortsatt en lang vei å gå. Også i Norge, ifølge nybakt doktor i rettsvitenskap, Mona Martnes.

Hun disputerte nylig med avhandlingen Barnets beste: Rettighetens innhold i saker om opphold på humanitært grunnlag og utvisning, ved UiT Norges arktiske universitet.

Rettigheten «Barnets beste» skriver seg fra FNs barnekonvensjons artikkel 3, som blant annet sier:

«Ved alle handlinger som berører barn (...) skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Det er første gang noen skriver doktorgrad om denne rettigheten sett i sammenheng med utvisningssaker i Norge.

Så vidt nevnt at det er barn i familien

Martnes har undersøkt dommene i utvisningssaker fra Norge som har blitt klaget inn til Høyesterett og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

– Jeg fant en god del svakheter i mange av dommene. I noen saker er vurderingen av barnets beste mangelfull, og i noen saker er det så vidt nevnt at det er barn i familien, forteller Martnes.

– Norge må hjelpe barn i syriske leirer

I forkant av disputasen holdt også Martnes en såkalt prøveforelesning der hun svarte på spørsmålet om norske myndigheter har plikt til å bistå norske barn i interneringsleirer i Syria med å komme til Norge. Martnes er tydelig på svaret:

– Ja. Norge har plikt til det.

Hun legger menneskerettighetene og den norske grunnloven til grunn for påstanden.

– Det er mange menneskerettigheter som ikke blir ivaretatt i disse leirene, som rett til nok mat, sanitære forhold, legehjelp og skole – og ikke minst frihet. Staten har plikt til å sikre at barna har disse rettighetene.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har argumentert med at Norge ikke har såkalt jurisdiksjon – altså rett til å bruke sitt lovverk – i leirene, men det mener Martnes ikke stemmer.

I tillegg gir Grunnloven barna rettigheter som norske – selv om de ikke er i Norge.

Mona Martnes er den første som skriver en doktoravhandling om rettigheten Barnets beste sett i sammenheng med utvisningssaker i Norge.
Mona Martnes er den første som skriver en doktoravhandling om rettigheten Barnets beste sett i sammenheng med utvisningssaker i Norge.

Også mødrene må med

Martnes er klar på at også mødrene til barna må få komme til Norge.

– Ifølge menneskerettighetene har alle rett til familieliv, og barnekonvensjonen sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser som berører barn. Så får man heller rettsforfølge mødrene i Norge, mener Martnes.

– Heldigvis har man i dag mye større oppmerksomhet mot barns rettigheter enn da konvensjonen kom for 30 år siden, og det tas tak i ting som tidligere ble oversett, sier Haugli.

Hun mener likevel at barnekonvensjonen er mer aktuell enn noensinne.

– Det er dessverre fortsatt mange barn som har det forferdelig og som lever i fattigdom, også i Norge. Videre har vi situasjonen i flyktningleirene og barnevernssakene som man hører mye om. Barnekonvensjonen går faktisk foran norsk lov og er et viktig redskap for å sikre barns rettigheter, sier Haugli.

Under prøveforelesningen i forkant av disputasen svarte Martnes på spørsmålet om norske myndigheter har plikt til å bistå norske barn i interneringsleirer i Syria med å komme til Norge. – Ja. Norge har plikt til det, svarte hun.
Under prøveforelesningen i forkant av disputasen svarte Martnes på spørsmålet om norske myndigheter har plikt til å bistå norske barn i interneringsleirer i Syria med å komme til Norge. – Ja. Norge har plikt til det, svarte hun.

FNs barnekonvensjon

  • Vedtatt i FN 20. november 1989
  • Den første menneske-rettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status
  • Stadfester at barn har menneskerettigheter og krav på spesiell beskyttelse
  • Norge ratifiserte konvensjonen i 1991
  • Består av 54 artikler
  • Alle land, unntatt USA, har sluttet seg til konvensjonen

Kilde: Barneombudet.no

Markerer dagen 20. november

30-årsjubileet til barnekonvensjonen skal markeres på UiT med et åpent kveldsarrangement onsdag 20. november. To av de som, i tillegg til Mona Martnes, skal belyse noen aktuelle temaer knyttet til barns rettigheter er Trude Haugli og Lena Bendiksen, begge fra UiT. De er blant Nordens fremste eksperter innen barnerett.

Powered by Labrador CMS
Powered by Labrador CMS