Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Mustafa (3 år, t.v.) og broren Abed (4 1/2) flyktet fra Syria sammen med familien sin. Nå bor de i en nedlagt skole ved grensen til Syria, Balbeek, Beka-dalen
Mustafa (3 år, t.v.) og broren Abed (4 1/2) flyktet fra Syria sammen med familien sin. Nå bor de i en nedlagt skole ved grensen til Syria, Balbeek, Beka-dalen

– Hensynet til barnets beste blir ikke vektlagt nok

FNs barnekonvensjon fyller 30 år. Samtidig disputerer Mona Martnes med en avhandling om barns rettigheter. Her har hun funnet flere svakheter i saker der Norge har avslått opphold for flyktningfamilier med barn.

Publisert

20. november er det 30 år siden FNs barnekonvensjon ble vedtatt for å sikre alle barn egne rettigheter og en spesiell beskyttelse. Verden har kommet lenger siden da, men det er fortsatt en lang vei å gå. Også i Norge, ifølge nybakt doktor i rettsvitenskap, Mona Martnes.

Hun disputerte nylig med avhandlingen Barnets beste: Rettighetens innhold i saker om opphold på humanitært grunnlag og utvisning, ved UiT Norges arktiske universitet.

Rettigheten «Barnets beste» skriver seg fra FNs barnekonvensjons artikkel 3, som blant annet sier:

«Ved alle handlinger som berører barn (...) skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Det er første gang noen skriver doktorgrad om denne rettigheten sett i sammenheng med utvisningssaker i Norge.

Så vidt nevnt at det er barn i familien

Martnes har undersøkt dommene i utvisningssaker fra Norge som har blitt klaget inn til Høyesterett og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

– Jeg fant en god del svakheter i mange av dommene. I noen saker er vurderingen av barnets beste mangelfull, og i noen saker er det så vidt nevnt at det er barn i familien, forteller Martnes.

– Norge må hjelpe barn i syriske leirer

I forkant av disputasen holdt også Martnes en såkalt prøveforelesning der hun svarte på spørsmålet om norske myndigheter har plikt til å bistå norske barn i interneringsleirer i Syria med å komme til Norge. Martnes er tydelig på svaret:

– Ja. Norge har plikt til det.

Hun legger menneskerettighetene og den norske grunnloven til grunn for påstanden.

– Det er mange menneskerettigheter som ikke blir ivaretatt i disse leirene, som rett til nok mat, sanitære forhold, legehjelp og skole – og ikke minst frihet. Staten har plikt til å sikre at barna har disse rettighetene.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har argumentert med at Norge ikke har såkalt jurisdiksjon – altså rett til å bruke sitt lovverk – i leirene, men det mener Martnes ikke stemmer.

I tillegg gir Grunnloven barna rettigheter som norske – selv om de ikke er i Norge.

Mona Martnes er den første som skriver en doktoravhandling om rettigheten Barnets beste sett i sammenheng med utvisningssaker i Norge.
Mona Martnes er den første som skriver en doktoravhandling om rettigheten Barnets beste sett i sammenheng med utvisningssaker i Norge.

Også mødrene må med

Martnes er klar på at også mødrene til barna må få komme til Norge.

– Ifølge menneskerettighetene har alle rett til familieliv, og barnekonvensjonen sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser som berører barn. Så får man heller rettsforfølge mødrene i Norge, mener Martnes.

– Heldigvis har man i dag mye større oppmerksomhet mot barns rettigheter enn da konvensjonen kom for 30 år siden, og det tas tak i ting som tidligere ble oversett, sier Haugli.

Hun mener likevel at barnekonvensjonen er mer aktuell enn noensinne.

– Det er dessverre fortsatt mange barn som har det forferdelig og som lever i fattigdom, også i Norge. Videre har vi situasjonen i flyktningleirene og barnevernssakene som man hører mye om. Barnekonvensjonen går faktisk foran norsk lov og er et viktig redskap for å sikre barns rettigheter, sier Haugli.

Under prøveforelesningen i forkant av disputasen svarte Martnes på spørsmålet om norske myndigheter har plikt til å bistå norske barn i interneringsleirer i Syria med å komme til Norge. – Ja. Norge har plikt til det, svarte hun.
Under prøveforelesningen i forkant av disputasen svarte Martnes på spørsmålet om norske myndigheter har plikt til å bistå norske barn i interneringsleirer i Syria med å komme til Norge. – Ja. Norge har plikt til det, svarte hun.

FNs barnekonvensjon

  • Vedtatt i FN 20. november 1989
  • Den første menneske-rettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status
  • Stadfester at barn har menneskerettigheter og krav på spesiell beskyttelse
  • Norge ratifiserte konvensjonen i 1991
  • Består av 54 artikler
  • Alle land, unntatt USA, har sluttet seg til konvensjonen

Kilde: Barneombudet.no

Markerer dagen 20. november

30-årsjubileet til barnekonvensjonen skal markeres på UiT med et åpent kveldsarrangement onsdag 20. november. To av de som, i tillegg til Mona Martnes, skal belyse noen aktuelle temaer knyttet til barns rettigheter er Trude Haugli og Lena Bendiksen, begge fra UiT. De er blant Nordens fremste eksperter innen barnerett.