Innvandrere i Norge kommer ofte fra land med mer tradisjonelle familieverdier, mens barna deres har vokst opp i et samfunn der det er vanlig at kvinner er i jobb og at menn tar ansvar for hus og barn.

Dermed er det interessant å spørre hvilke holdninger etterkommere av innvandrere har til likestilling.

Forskerne Ragni Hege Kitterød og Marjan Nadim har studert nettopp dette. De undersøker om etterkommerne støtter en likestilt familiemodell på lik linje med flertallet av befolkningen i Norge, og om det er forskjeller i holdninger blant ulike grupper etterkommere.

– Selv om barn av innvandre er mer positive til husmorrollen, gir de i hovedsak uttrykk for de samme holdningene til likestilling som majoritetsbefolkningen, sier Kitterød.

Støtter husmorrollen

Studien er basert på data fra Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016, og Verdiundersøkelsen 2008. Begge ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå.

I undersøkelsene ble 1047 norskfødte barn av innvandrere i alderen 16–39 år og 366 personer med to foreldre født i Norge i alderen 18–39 år spurt om hvor enige de var i fire påstander:

1. En yrkesaktiv mor kan ha et like nært og godt forhold til sine barn som en mor som ikke arbeider.
2. Å være husmor er like tilfredsstillende som å ha lønnet arbeid.
3. Både mann og kone bør bidra økonomisk til husholdningen.
4. Menn bør ta like mye ansvar som kvinner for hus og barn.

Barna av innvandrere hadde bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka eller Vietnam.

Ifølge studien er etterkommere av innvandrere i Norge, i minst like stor grad som flertallet, positive til at mødre er yrkesaktive, at begge foreldre skal bidra til familiens inntekt og at menn bør ta like mye ansvar som kvinner for hus og barn.

De støtter imidlertid husmorrollen mer enn majoritetsbefolkningen.

– Trolig har barn av innvandrere oftere vokst opp med en hjemmeværende mor og ser dette som en verdifull rolle, forklarer Nadim.

Små forskjeller mellom ulike grupper etterkommere

Det er litt flere kvinner enn menn blant etterkommerne som støtter likestilling. Kjønnsforskjellen er særlig tydelig blant dem med bakgrunn fra Pakistan og Sri Lanka.

De som oppgir at religion er viktig, støtter likestilling i litt mindre grad enn andre. Sammenhengen er litt sterkere for menn, særlig de med pakistansk bakgrunn.

– Men dette er kun små og usystematiske forskjeller, sier Marjan Nadim.

Likestilt familiemodell er et mål i norsk politikk

Barn av innvandrere har vokst opp i et samfunn der det er vanlig at kvinner er i jobb også mens de har små barn, og at menn deltar i arbeidet hjemme.

En slik likestilt familiemodell er et mål i den norske familiepolitikken og har stor institusjonell støtte, for eksempel ved god tilgang til barnehager. Dette har trolig bidratt til å forme holdningene blant barn av innvandrere.

Spørsmålene om kjønnsroller er hentet fra internasjonale undersøkelser som gjennomføres i mange land. Flere av dem er stilt på samme måte i flere år for å kunne studere utvikling over tid.

– Spørsmålene har møtt kritikk for å være for generelle og grovmaskede. Kanskje ville bildet vært annerledes med mer nyanserte spørsmål. Denne studien gir uansett sterke indikasjoner på at barn av innvandrere ser en likestilt familiemodell som en selvfølge, på samme måte som majoritetsbefolkningen, sier Ragni Hege Kitterød.

Referanse:

Ragni Hege Kitterød og Marjan Nadim: Embracing gender equality: Gender-role attitudes among second-generation immigrants in Norway, Demographic Research, 2020. (Sammendrag) DOI: 10.4054/DemRes.2020.42.14

Artikkelen er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning

Institutt for samfunnsforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Institutt for samfunnsforskning?

• 

  Store forskjeller i barnehagepolitikken mellom de nordiske landene

• 

  Dårlig familieøkonomi er bare en av flere barrierer som hindrer at barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter

• 

  Befolkningen er tredelt i synet på innvandring

• 

  Hvorfor er det flere kvinner i kommune­styrene i Norge enn i Danmark?

• 

  Unge er mer politisk aktive idag enn foreldrene var

• 

  Hvem stiller på dugnad og hvem gjør ikke det?

Les flere saker fra Institutt for samfunnsforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER