I et samfunn hvor mange par med barn går fra hverandre, blir relasjonen mellom nye bonusbesteforeldre og nye bonusbarn viktig. Men hvordan gode er disse relasjonene?(Illustrasjonsfoto: Frank May/NTB)
Barn bryr seg ikke om besteforeldrene er biologiske
Bonusbesteforeldre er akkurat like bra , finner svensk forsker.
BårdAmundsenJOURNALIST
Publisert
Sosiologen Linn Alenius Wallin forteller i en pressemelding fra svenske Lunds universitet at hun ble overrasket over hvor lite viktig biologisk tilknytning er for barn.
Forskeren har i doktorgradsavhandlingen sin intervjuet 15 bonusbesteforeldre (64-83 år) og 13 bonusbarnebarn (5-19 år).
Viktigst for barna er besteforeldrenes engasjement
Ifølge barna var det utelukkende bonusbesteforeldrene sitt engasjement som avgjorde om de opplevde å ha et slektskapsforhold med dem.
– Enten var bonusbesteforeldrene engasjert i bonusbarnebarna sine, eller så var de det ikke. Det og ingenting annet avgjorde relasjonen mellom dem, forteller Wallin.
– Om bonusbesteforeldre engasjerte seg, så barna på dem som ekte slektninger.
– Hvis de ikke engasjerte seg, ble de ikke sett på som slektninger i det hele tatt.
Men hvem engasjerer seg?
Sosiologen ville også finne ut hvordan forholdet til bonusbarnebarn oppleves av den eldre generasjonen.
Hun fant ut at både kjønn og tidligere opplevelser spiller en rolle.
– Mange menn som får bonusbarnebarn, opplever det som en ny sjanse til å gi omsorg senere i livet.
– Blant kvinnene kunne jeg derimot ane noe jeg kaller omsorgstretthet.
Overdreven tro på biologiske relasjoner
Den svenske forskeren mener at det finnes en overdreven tro i den eldre generasjonen på at folk spesielt ønsker å tilbringe tid sammen med sin biologiske familie.
Noen annet forskeren fant ut gjennom intervjuene sine, er at bonusbesteforeldre er opptatt av ikke å stå i veien for biologiske besteforeldre. De biologiske besteforeldrene skal ha «forkjørsrett» til barnebarna.
Om en biologisk besteforelder er død eller fraværende, trår bonusbesteforelderen inn med større selvfølgelighet.
– Vi ser ofte omsorg som noe som rettes mot barn. Barn skal ikke behøve å gi omsorg selv.
– Til tross for gode intensjoner, usynliggjøres dermed mye av den omsorgen barn faktisk gir.
Barna tok seg av bonusbesteforeldrene
Alle barna forskeren snakket med, kunne gi henne eksempler på hvordan de tok vare på bonusbesteforeldrene sine.
For barna føltes det godt å hjelpe til, både praktisk og følelsesmessig.
Barna mente det var viktig at de kunne gi bonusbesteforeldrene glede i livet.
Mens de voksne ofte fortalte forskeren at de lekte med barna for barnas skyld. Så kunne barna på sine side fortelle forskeren at lek var noe de holdt på med, også for den voksnes del.
Barna var i tillegg opptatt av at lekingen må tilpasses den eldres helse og vitalitet.
Kilde og referanse:
«Oviktigt för barnen vem som är farfar», artikkel fra Lunds universitet hos forskning.se, 2024
