Foreldre som hele tiden er til stede for barna sine.
Foreldre som kritiserer lærere fordi deres eget barn ikke får god nok oppfølging.
Dette er tre av flere kjennetegn på et nytt fenomen i Norge og andre vestlige land.
Forskerne kaller det «intensivt foreldreskap».
Utmattede foreldre
– Foreldrerollen er blitt så utmattende.
Raquel Herrero-Arias ved Universitetet i Bergen forsker på barn og foreldre. Nå ønsker hun å gå i gang med et forskningsprosjekt som ser på fenomenet i Norge og tre andre land.
Hva må barnet spise? Hvordan må maten lages? Når må barnet legge seg?
– Temaer som mat og sovetider for barn er blitt både moraliserte og politiserte, sier Herrero-Arias til forskning.no.
– Og mange foreldre føler nå at de aldri er gode nok.
Store forventninger til foreldrene
Herrero-Arias ser en klar kontrast til sin egen oppvekst i Spania noen år tilbake. En oppvekst hun tror ikke var så ulik den mange av dagens voksne i Norge har opplevd.
– Å oppdra barn var den gangen noe som bare skjedde naturlig.
– Det var normer da også. Men i dag er det knyttet mye sterkere forventninger til hvordan foreldre skal utvikle og veilede barna sine.
– Og dette er noe dagens foreldre kjenner veldig mye på.
Familien er blitt barnesentrert
Den moderne familien er blitt klart mer barnesentrert.
Foreldre går også mye mer opp i barnas følelser, påpeker forskeren.
Mange foreldre tenker at de hele tiden må være det som kalles empatisk lyttende til barnet sitt. De vil så gjerne opptre som støttespillere for barnet.
Annonse
Barns negative følelser blir gjort langt mer ut av.
– Sånn er foreldrerollen blitt mer emosjonelt absorberende, tror forskeren.
Dagens foreldreskap er styrt av eksperter
Noe annet Raquel Herrero-Arias ser, er at foreldreskapet blir mye mer styrt av alle slags eksperter.
Tidligere leste småbarnsforeldre kanskje en bok om barneoppdragelse. Og nøyde seg med det.
I dag googler de, går på kurs og tråler nettsteder – hele tiden på jakt etter alt som kan gjøre dem til enda bedre foreldre.
Nybakte mødre kjenner sterkt på forpliktelsen til å amme ungen lenge. Far og mor lager barnemat fra bunnen av.
Deretter må det leses mye for ungene, synges for ungene, og det gjøres lekser med ungene i mye større omfang enn foreldre har gjort noen gang tidligere.
Ferien legges opp etter barnets ønskemål.
Stoler ikke på seg selv
– De såkalte ekspertene på barneoppdragelse forteller stadig foreldrene at det de gjør, er verdens viktigste jobb.
Det høres tilsynelatende vel og bra ut.
Annonse
Men nettopp dette synet på foreldrerollen – at foreldrenes praksis er den primære årsaken til barnets suksess eller fiasko senere i livet – er med på å gjøre foreldrene enda mer utkjørte, tror barneforskeren i Bergen.
– I dag stoler ikke foreldre lenger på de naturlige instinktene sine.
Herrero-Arias er ikke i tvil om at dagens foreldre har mye mer kunnskaper enn foreldre hadde en eller to generasjoner tilbake.
– Men samtidig har de mindre selvtillit.
– De kjenner stadig på en slags skyld for at de gjør noe galt.
Mer engstelige foreldre
Barne- og familieforskere både i USA og Sverige har observert hvordan mange foreldre i dag ser på verden rundt seg med et mer engstelig blikk.
Foreldrene tenker at tiden vi lever i, er en vanskelig tid for et oppvoksende barn.
Særlig er de engstelige for at barnet skal møte mye motstand i livet.
– Hver eneste dag minner mediene oss om at vi lever i en mer usikker verden. Det bidrar nok til at foreldre hele tiden ser mulige trusler mot barna, tror Herrero-Arias.
– Å beskytte barna mot disse truslene, blir for noen en nesten altoppslukende oppgave.
I Sverige og USA er forskere som studerer intensivt foreldreskap, opptatt av at dette framfor alt er et utbredt fenomen hos middelklassen.
Annonse
Mer sårbare barn
– Foreldre ser helt klart på barna sine som mer sårbare enn det foreldre gjorde tidligere, mener Herrero-Arias også.
Da tenker hun både fysisk og emosjonelt.
Er barnets kosthold bra nok? Blir det for mye skjermtid? Utvikler barnet seg på riktig måte?
Og vil det klare seg i konkurransen på skolen? Kommer det inn på universitetet?
– Foreldre er blitt veldig opptatt av å beskytte barna mot mye av voksenverdenen. De kunne jo i stedet ha forberedt barna på å møte denne verdenen, sier Herrero-Arias.
«Intensive mothering» og «intensive parenting»
Herrero-Arias forteller om nok et paradoks: At forventningen om å tilbringe stadig mer tid sammen med barnet, er blitt noe vi har fått samtidig med at kvinner forventes å delta stadig mer i arbeidslivet.
– Sosiologen Sharon Hays var den første som pekte på dette i 1996. Hun var antakelig også den første som brukte begrepet «intensive mothering».
– Nå, drøye 30 år senere, ser vi at intensivt foreldreskap også i stor grad omfatter menn.
– I mye av den vestlige verden forventes nå fedre, akkurat som mødre, hele tiden å være tilgjengelige for barna sine.
Dermed er begrepet internasjonale forskere bruker, i stedet blitt «intensive parenting» – intensivt foreldreskap.
Overbeskyttende
Annonse
I Sverige vil forskningsprosjektet Bäst at var på den säkra sidan se på intensivt foreldreskap og overbeskyttelse av barna helt opp til de blir unge voksne.
Terese Glatz er dosent i psykologi ved Örebro universitet. Hun er en av forskerne som mener å observere at mange foreldre i dag har et grunnleggende pessimistisk syn på omverdenen.
– En tanke vi har, er at foreldre som ser på verden som skummel og konkurransepreget, har en tendens til å overbeskytte barnet sitt til et punkt hvor barnet ikke får muligheten til å lære å løse problemer på egenhånd, sier Glatz til Svenska Dagbladet.
Foreldrene overtar oppgaver som barnet selv kunne og burde ha håndtert, tror de svenske forskerne.
Lever gjennom barnets suksess
Terese Glatz har også forsket på et fenomen som innebærer at noen foreldre knytter sin egen selvtillit til barnets prestasjoner.
– Hvis barnet lykkes, for eksempel gjennom gode karakterer eller riktige valg i livet, blir det et bevis for forelderen på at også hen har lyktes.
Selvfølgelig vil du som forelder at barnet ditt skal lykkes, påpeker forskeren. Det er det ikke noe galt med.
Men dersom det går så langt at foreldrenes selvfølelse avhenger av barnets suksess, kan dette på lang sikt få negative konsekvenser for barnet.
Overdrevent følsomme barn
Svenska Dagbladet har også intervjuet Catharina Glaas som i 22 år har vært lærer for barn i alderen 10-12 år. Hun mener å se en utvikling i skolen der barna blir stadig mindre selvstendige og mindre løsningsorienterte.
– For eksempel må skoleansatte nå være med 13 år gamle barn inn i omkledningsrommet etter gymtimen, fordi de er så lite vant med å ta ansvar selv, forteller hun.
Læreren ser også at de eldste barna på barneskolen har fått større problemer med å løse konflikter eller problemer uten at voksne trer inn med hjelp.
Hun er kritisk til utviklingen der voksne alltid er tilgjengelige for barna med hjelp og støtte og frykter at dette gir næring til at barn blir overdrevent følsomme.
– Når denne generasjonen barn når 20-årsalderen og begynner å jobbe, er jeg redd de kommer til å bli veldig sensitive, sier Glaas.
– De er jo ikke vant til å bite tennene sammen.
– De har egentlig aldri måttet gjøre noe kjedelig. Foreldrene deres har vært der hele tiden og fikset og tilpasset livet deres og behovene deres. Sørget for at barna skulle unngå å møte motstand.
Stein Erik Ulvund er dr.philos og professor emeritus i pedagogikk ved Universitet i Oslo. Han har skrevet flere bøker om barneoppdragelse.
– Barn i dag kjeder seg for lite, konstaterer han.
– For barn har godt av å kjede seg.
– De har også godt av å gå på en smell noen ganger. Det er noe de lærer av, sier professoren til forskning.no.
Ulvund er en av dem som mener at ekspertveldet rundt barn og barneoppdragelse har gått altfor langt.
– Stort sett bidrar dette bare til å gi foreldre dårlig samvittighet.
– Mange av rådene de får fra selvoppnevnte eksperter, er rett og slett ubrukelige. Og rådene bygger stort sett aldri på forskning.
Tre enkle råd til foreldre
Pedagogikkprofessoren har lagd tre enkle råd til foreldre. Han mener at de fleste foreldre kommer veldig langt bare med disse.
Aksepter det barnet du har fått på godt og vondt.
Vær en tydelig voksen med klare grenser.
Gi barnet ditt betingelsesløs kjærlighet.
Stein Erik Ulvund er opptatt av å formidle at barneoppdragelse egentlig ikke er så komplisert.
Barn er veldig forskjellige som individer, og det finnes ingen fasit for barneoppdragelse, understreker Ulvund.
Foreldre har et publikum
Martin Forster er psykolog og forsker på barn og foreldreskap ved Karolinska institutet i Stockholm.
Han er opptatt av hvordan sosiale medier og økt fokus på foreldrerollen har gjort rollen mer framtredende som en del av foreldres egen identitet. Den har også gjort foreldre mer oppmerksomme på at de har et publikum.
– Hvordan vi opptrer i rollen som foreldre, påvirker hvordan vi ser oss selv og hvordan andre ser oss, sier Forster til Svenska Dagbladet.
– Totalt sett har vi nok blitt mer følsomme som foreldre, fordi vi føler oss mer overvåket.
Den svenske forskeren er, som Stein Erik Ulvund, opptatt av at foreldre må akseptere at ikke alt i et foreldreskap kan kontrolleres. Å være «god nok» som forelder handler om å erkjenne at feil er en uunngåelig del av livet og oppdragelsen.
Det handler også om å erkjenne at det ikke er mulig å hele tiden reagere umiddelbart på et barns følelsesmessige eller fysiske behov.
– Hvis du kan tilegne deg litt mer av det perspektivet, vil du kanskje bli mindre engstelig som forelder, håper Forster.
– Da innser du kanskje også at rollen din som forelder ikke er så overveldende viktig som du tror.
Kilder:
Svenska Dagbladet: «Ängsliga föräldrar: Livrädda för att deras barn ska bli arbetare», 20. august 2024
Svenska Dagbladet: «Vara förälder i Sverige i dag svårare på flera sätt», 23. august 2024
The New York Times: «The Relentlessness of Modern Parenting», 2018
Sharon Hayes: «The Cultural Contradictions of Motherhood», 1998
Anne Gauthier m.fl: «Exploring the concept of intensive parenting in a three-country study», Demographic Research, 2021