Regjeringen gjør ikke nok for barn i fattige hjem, mener forsker
– Jeg er skuffet over hvor lite regjeringen har gjort etter anbefalingene, sier Mari Rege.
Siden 2021 har regjeringen økt barnetrygden med 8.500 kroner i året for barn over 6 år. Det er ikke nok, mener forsker.(Illustrasjonsfoto: Shutterstocks / NTB)
Nesten 100.000 barn lever i husholdninger som har det ekspertene kaller for vedvarende lavinntekt. Og barnefattigdommen økte fra 2010 til 2022.
Etter det har antallet gått litt ned, men det kunne blitt enda færre fattige barn i Norge hvis regjeringen hadde tatt noen grep, ifølge Mari Rege, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger.
Nedgangen begrunnes med bedre inntektsutvikling for småbarnsfamilier og at en økning i barnetrygd kan ha løftet noen barnefamilier over lavinntektsgrensen.
Den kan også ha blitt forsterket av at det fødes færre barn her i landet.
For det første ønsker ekspertgruppen å øke barnetrygden til 31.535 kroner i året for alle barn. I dag er barnetrygden på 1.968 kroner i måneden per barn, altså 23.616 kroner i året.
I tillegg vil ekspertgruppen skattlegge barnetrygden og avvikle foreldrefradraget.
Slik mener ekspertgruppen andelen barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt vil reduseres fra 11,7 prosent til 10,8.
Annonse
– De med høy inntekt som betaler høy skatt vil sitte igjen med omtrent det samme som i dag, mens de med lav inntekt nesten vil få sin barnetrygd doblet, forklarer Rege.
For det andre vil ekspertgruppen endre modellen for barnehageopptak
I dag har alle barn rett til plass i barnehage det året de fyller ett år, men når de får starte avhenger av fødselsdatoen.
Barn som er født i desember, har krav på barnehageplass først i august det påfølgende året.
Ekspertgruppen foreslår at barn skal ha rett på barnehageplass fra den måneden de fyller år.
Mari Rege er professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger.(Foto: UiS)
– Jeg er skuffet
Siden 2021 har regjeringen økt barnetrygden med 8.500 kroner i året for barn over 6 år, men den har forblitt skattefri.
Ifølge Rege er ikke økningen stor nok.
– Jeg er skuffet over hvor lite regjeringen har gjort etter anbefalingene, sier hun og presiserer:
– Vi anbefalte å doble barnetrygden. For å få rå til dette anbefalte vi samtidig at barnetrygden skattes som inntekt. Økningen fra regjeringen er på kun noen hundrelapper per måned.
Ekspertgruppen foreslår at modellen for barnehageopptak endres.(Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB)
Konsekvenser av barnefattigdom
Annonse
Barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger, har økt fare for å oppleve svekkede levekår og dårligere livskvalitet enn andre barn, ifølge SSB.
– Barn i fattige familier deltar mindre i fritidsaktiviteter, har færre venner og opplever mer stress i hjemmet, forklarer Rege.
I tillegg oppgir SSB at de i gjennomsnitt gjør det dårligere på skolen.
Selvfølgelig er dette en påkjenning for barna, men Rege peker også på en annen konsekvens av problemet.
– Det er kostbart for staten i form av tapt verdiskapning i økte trygdeytelser.
Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) har sammen Barne- og familiedepartementet ansvaret for politikken på områder som oppvekst og levekår, barnevern og familieliv.( Foto: Rodrigo Freitas / NTB)
– Opptatt av å sikre trygg økonomi for barnefamilier
Barne- og familieminister Lene Vågslid svarer på kritikken fra Rege i en e-post til forskning.no.
– De siste årene har det vært en nedgang i andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt, og SSB peker på at økningene i barnetrygden har vært en viktig årsak til denne nedgangen.
Vågslid forklarer videre at regjeringen er opptatt av å sikre en trygg økonomi for barnefamilier.
– Derfor har vi styrket det universelle velferdstilbudet for alle barn, blant annet med billigere barnehager og gratis SFO, skriver hun.
