Fall i inntekt etter et år kan føre til en desperat situasjon, mener forsker.
Hans Christoffer Aargaard Terjesen har forsket på langvarig sykefravær og mener at mer tid kan forbygge at folk faller ut av arbeidslivet.(Foto: Privat)
Sykefraværet lå på et høyt nivå i fjor. Samtidig ble det forhandlet om en ny IA-avtale. Det ble strid om formuleringen for sykelønnsordningen.
LO ville frede dagens ordning i fire nye år, mens NHO ikke ville være med på det.
I februar kom en ny avtale på plass. Det ble enighet om at partene skal bruke de to første årene på å hente inn kunnskap om sykefraværet. Deretter skal man diskutere behov for justeringer og eventuelt gjøre nye tiltak.
Et lite kutt i sykelønna, eller at arbeidsgiver betaler mer for langtidsfraværet er blant endringene som har vært foreslått.
Hans Christoffer Aargaard Terjesen er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Han foreslår å gå i en annen retning. Ikke bare mener han at sykemeldte skal få full lønn som før, men at sykemeldingsperioden bør utvides til to år. Det skriver han i en kronikk i Dagsavisen.
En mulig tilpasning
– Forslaget er at man utvider til to års sykelønnsordning med full lønn i Norge, sier Hans Christoffer Aargaard Terjesen til forskning.no.
Han påpeker at det noen ganger tar lengre tid å bli frisk enn ett år. For eksempel om man har kreft, depresjon, long covid eller er utsatt for en trafikkulykke.
To år med sykelønn vil koste, og Terjesen ser ikke for seg at ordningen automatisk kan gjelde for alle.
Det kan være en mulighet i saker som viser seg å være komplekse og langvarige og hvor behandler, arbeidsgiver og arbeidstaker ser at det vil gi best mulighet for å komme helt tilbake i jobb.
En slik ordning kan lønne seg i et langtidsperspektiv, tror Terjesen.
– Da kan man holde folk i arbeidslivet som ellers kunne falt ut. Slik fortsetter de å være inntektsbærere og skatteytere i et livsløp, istedenfor å bli avhengige av trygdeytelser.
– Kan føre til en desperat situasjon
Terjesen gir et tenkt eksempel for kreft. Hvis det går bra, er kreften kanskje slått tilbake etter et halvt år. Så får personen fatigue (utmattelse).
Det er en vanlig senskade etter kreft. Kanskje får man depresjon også. Arbeidstakeren blir ikke klar for å jobbe 100 prosent etter ett år.
Da går man gjerne over på arbeidsavklaringspenger (AAP) og får et fall i inntekt.
– Det kan føre til en desperat situasjon, sier Terjesen.
Annonse
– Folk blir ikke friskere av å bli fattigere. Kutt i inntekt vil bare rasere liv som allerede er under press.
AAP gir 66 prosent av full lønn opptil seks ganger grunnbeløpet i folketrygden.
For å unngå inntektsfall vil noen kanskje tvinge seg tilbake på jobb etter et år, selv om de ikke er friske. Det kan være skjevt hvem som har mulighet til det, mener Terjesen.
En forsker kan kanskje gjøre tilpasninger og få aksept fra arbeidsgiveren for å ikke prestere som vanlig.
– Arbeidsgiveren kan vise at det går greit, «du kan få lov til å halte litt på jobben», «vi ser gjennom fingrene på det».
Etter rundt seks måneder kan det tas ut ny sykemelding.
Det er kanskje ikke mulig for en operasjonssykepleier eller en ansatt i hjemmetjenesten å få en rolig start. Det blir for tøft å starte opp igjen.
Terjesen henviser til forskning fra Åsmund Hermansen og kolleger, som viste at det er flest kvinner i de mest belastende yrkene. Det er om man ser på både psykiske og fysiske belastninger.
– Plutselig har vi mulighet for et klasseskille når det gjelder den reelle muligheten til å bli frisk når man skal tilbake til jobb, sier Terjesen.
– Det blir en dobbelt urettferdighet. Mange av de som har tøffe belastninger, psykisk og fysisk, har også lav lønn. For dem vil det være dramatisk å gå ned til 66 prosent av lønnen på AAP.
Terjesen mener at det å utvide sykelønnsperioden til to år, også kan være positivt for arbeidsgivere.
– Jeg tror mange arbeidsgivere ikke snakker om at de er rause med medarbeidere som de lar «halte» på jobben.
Det kan ta tid å finne en ny ansatt og fullføre opplæringen. Arbeidstakeren sitter også med et nettverk og erfaringer som ikke bare kan erstattes, påpeker Terjesen.
Alt dette settes i mindre grad i spill, om det åpnes for to år med sykelønn, mener forskeren.
– Bør prøves ut
Solveig Osborg Ose er seniorforsker i Sintef og forsker blant annet på sykefravær. Hun er positiv til forslaget.
– Jeg synes dette bør prøves ut, og vi trenger mer kunnskap om hvordan velferdsordningene våre fungerer for ulike grupper, for eksempel personer med senvirkninger etter kreftbehandling.
Det er nok en del folk som trenger mer enn ett år for å bli friske. En lengre sykmeldingsperiode kunne forhindret at de gikk over på AAP, sier Ose.
– De fleste mister kontakt med arbeidsgiver og får lite oppfølging av NAV når de går over til AAP. Da har de kanskje heller ikke en jobb å komme tilbake til når de blir friske.
Forskning.no har også spurt NHO om synspunkter på forslaget. De viser til IA-avtalen.
– Den nye IA-avtalen legger opp til en toårsperiode med bred utredning av årsakene til det økende sykefraværet, inkludert sykepenger. Her vil de også være naturlig å se på innretningen av sykepengeordningen, sier Anne Louise Aartun Bye, avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO.
Ideen kom på bakgrunn av Terjesen sitt doktorgradsarbeid. Han har dybdeintervjuet personer med langvarig, komplisert og sammensatt langtidssykefravær, samt deres ledere.
Det var flere ting som kjennetegnet ledere som lyktes i å få arbeidstakere tilbake i jobb på en god måte.
Lederne som lykkes, viser gjennom ord og handling at de genuint bryr seg om de ansatte, sa Terjesen tidligere. De finner kreative løsninger for å la den ansatte komme langsomt tilbake.
Terjesen skal utdype innsiktene fra doktorgraden i en bok som kommer ut i mai.
– Jeg er opptatt av at ledere kan retolke sykefraværsoppfølging til å bli investeringsarena, hvor de investerer i relasjoner og i fremtiden.
– Men noen ganger vil heller ikke verdens beste ledelse hjelpe. Ledelse vinner ikke over skjebnen.
