Forskjellen på rike og fattige er et stort problem i landet mitt, svarer 84 prosent av innbyggerne i 36 større land over hele verden. Tallet er medianen i gruppa av land (se faktaboks).

• Globalt mener 54 prosent at dette er et «svært stort» problem. 
• Ytterligere 30 prosent mener det er et «stort» problem.

Mange stemmer på høyrepartier

– For de av oss som har arbeidet lenge med spørsmål knyttet til økonomisk ulikhet, er denne store surveyrapporten fra det anerkjente Pew Research Center motiverende lesing, sier Karl Ove «Kalle» Moene.

I den samme undersøkelsen fra det amerikanske forskningsinstituttet, peker hele 86 prosent av de spurte i verden på rikfolks store politiske innflytelse som årsak til den økonomiske ulikheten i hjemlandet.

I en tid der det blåser høyrevind over mye av verden, er altså veldig mange mennesker opptatt av økonomiske forskjeller.

Ikke overraskende finner Pew Research-undersøkelsen at særlig folk på den politiske venstresiden er opptatt av økonomisk ulikhet og rikfolks innflytelse i samfunnet. 

Men også mange som sier de vil stemme på høyrepartier, er enige.

• USA er landet hvor forskerne finner størst ideologisk forskjell.
• Mens i Latin-Amerika og land som Canada, Tyrkia, Frankrike og Sverige, så er forskjellen mellom venstre- og høyrevelgere mindre i synet på økonomisk ulikhet.

Tror barna våre får det verre økonomisk

57 prosent av de voksne deltagerne i undersøkelsen – igjen målt som median – regner med at barn i deres land vil få det vanskeligere økonomisk når de vokser opp enn foreldrene har hatt det.

Pessimismen på barns vegne finner Pew-undersøkelsen særlig i rike, utviklede land som Frankrike, Storbritannia, USA, Canada, Japan, Italia og Spania. Den er også stor i Sør-Afrika og Tyrkia.

Mest optimistiske med tanke på at barna vil få det bedre økonomisk, er folk i India, Bangladesh og Indonesia. 

I Europa peker Polen seg ut som det eneste landet der et flertall tror at barna i landet vil få det bedre enn dagens voksne.

Det negative synet på barns økonomiske framtid deles av både unge voksne og eldre voksne. Det deles også av folk med både høye og lave inntekter, over hele verden.

Ønsker store økonomiske reformer

I hele 33 av de 36 landene i undersøkelsen svarer et flertall av de spurte at det økonomiske systemet i landet deres bør «endres mye» eller «endres komplett».

• I land som Nigeria, Ghana, Colombia, Brasil og Tunisia er det færre enn ti prosent av innbyggerne som ikke ønsker store økonomiske reformer. 
• Størst oppslutning om landets nåværende økonomiske system finner forskerne i Singapore, Nederland og Sverige. 
• Men også i nabolandet vårt ønsker 40 prosent av de spurte en stor eller komplett reform av Sveriges økonomiske system.
• Globalt er det bare 20 prosent som ikke vil ha en stor økonomisk reform i hjemlandet. I USA er andelen 33 prosent.

Rikfolks politiske innflytelse

– De aller fleste som blir intervjuet i spørreundersøkelsen, svarer at de rikes innflytelse på politikk og samfunnsutvikling utgjør en vesentlig del av ulikhetens problem, påpeker Kalle Moene.

Globalt er det hele 86 prosent som peker på rikfolks politiske innflytelse som årsak til økonomisk ulikhet. 

Det er også mange som peker på at landets utdanningssystem skaper ulikhet.

Sverige skiller seg ut

Sverige er landet der færrest peker på rikfolks store innflytelse i samfunnet som den viktigste årsaken til økonomiske forskjeller. 

Det er også i Sverige at færrest mener landets utdanningssystem er årsaken. 

Et flertall av svenskene peker i stedet på at noen i samfunnet deres er blitt født med større muligheter enn andre i livet.

Japan er landet der flest frykter at roboter og automatisering vil ta fra folk jobbene deres og sånn skape større forskjell på rike og fattige.

Økonomisk misnøye viktig ved politiske valg

I flere enn 60 land i verden ble det holdt valg i 2024. I mange av disse landene – inkludert Frankrike, Japan, Sør-Afrika, Storbritannia og USA – gikk sittende presidenter og statsministre på store tap da velgerne fikk si sitt.

Særlig prisstigning og dyrtid har opptatt mange velgere verden rundt, viser en annen studie gjort av Pew Research.

– Enkelte tenketanker og andre påvirkningsaktører har, som kjent, lenge påstått at ulikhet ikke er et problem – og i alle fall ikke et maktproblem – så lenge de dårligst stilte ikke har for lav levestandard, sier Kalle Moene.

Han synes det er interessant at så få som 16 prosent i denne store, globale spørreundersøkelsen sier seg enige i at økonomisk ulikhet ikke er et stort problem.

– Resten av de spurte, hele 84 prosent, holder fast ved at ulikhetsproblemet er spesielt alvorlig.

Kilde:

Pew Research: «Economic Inequality Seen as Major Challenge Around the World», 9. januar 2025.

LES OGSÅ

Arbeiderpartiet har forandret seg: – Folk kjenner seg ikke lenger igjen

Hvem folk velger å få barn med, er en viktig forklaring på ulikhet, ifølge forsker

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på