Dagens syn på barneoppdragelse gjør barna mindre robuste, melder psykolog Line Marie Warholm i Aftenposten. Hun har skrevet en hel bok om temaet.

Foreldre beskytter barna mot voksenverdenen i stedet for å forberede dem på den, ifølge forsker Raquel Herrero-Arias.

Får vi færre barn fordi vi tar dem for alvorlig, spør Morgenbladet og siterer likestillingsdirektør Ingun Yssen på at hun aldri hadde orket å bli mor i dag.

Kravstore foreldre som blander seg inn i skolehverdagen til barna «bikker over til det ekstreme», ifølge en lærer intervjuet i VG.

Dagens foreldre har fått dårlig rykte.

Men er det egentlig så ille?

En emosjonell revolusjon

Psykologspesialist Yvonne Severinsen forsker på foreldre i Norge i et prosjekt ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Hvordan forholder foreldre seg til barna sine, og hva slags oppdragerstil har de?

– Det vi ser, er at norske foreldre er utpreget støttende og lite straffende og minimerende, sier Severinsen.

Det er en foreldrestil som står i sterk kontrast til den autoritære forelderen som var idealet rundt 1950. Da barn skulle synes, men ikke høres, og fysisk avstraffelse var akseptert. Selv om fysisk avstraffelse av barn ble forbudt i 1972, så var oppdragervold vanlig inn mot 1980-tallet, forteller Severinsen.

Men så skjer det noe.

Ifølge Severinsen har samfunnet gjennomgått en enorm endring både i synet på barn og følelsers betydning de siste tiårene, noe som også har påvirket foreldrerollen.

– Den store endringen er at vi nå ser barna innenfra og ikke bare utenfra. Det er en liten revolusjon.

Dagens barneoppdragelse er mye bedre enn den var før, slår Severinsen fast.

– Det betyr ikke at vi ikke gjør feil, men det er bedre nå. Det er viktig også å se de store linjene og tenke at vi har kommet veldig langt.

Tar barn på alvor

Foreldre i dag er altså mye bedre til å forstå og anerkjenne at barn har egne tanker og følelser – og at disse har en egenverdi.

– Det har skjedd en enorm kunnskapsendring hos foreldre som handler om at vi nå tar barn mer på alvor, sier Severinsen.

– Vi oppfatter dem som små personer med egne tanker og egne følelser og er interesserte i å forstå hvordan verden ser ut fra barnehøyde. Dette var ganske utenkelig for ikke så mange tiår siden.

Foreldrene i Severinsens studie svarer at de støtter barna sine når de har negative følelser.

– Og dette vet vi fra forskningen at er bra, sier Severinsen.

En norsk studie fant for eksempel at foreldre som var gode til å håndtere sine egne og barnas følelser, hadde barn med færre adferdsproblemer.

– Ved å ha en støttende og utforskende holdning til barns følelser, så gis barna mulighet til å bli kjent med egne følelser og lærer seg å håndtere dem på en god måte, sier Severinsen.

Dette er altså det som kalles å validere følelser. Det motsatte av å avvise eller straffe følelsesuttrykk.

– Foreldre som møter barns sinne eller tristhet med en ikke-støttende holdning som straff eller minimering, kan lære barna at følelser ikke er viktig eller bør undertrykkes. Det kan frata barna muligheter til å lære om eget følelsesliv.

Fornøyde med foreldrene sine

Mange som ytrer seg kritisk om dagens foreldre, mener at denne utviklingen har gått for langt. For mye barneperspektiv og validering av følelser, for lite grenser og motstand.

– Jeg skal være den første til å nyansere her, sier Severinsen.

– Det er klart at det å hele tiden sette seg inn i og forstå og validere barnas følelser, kan ha noen omkostninger. Kanskje kan pendelen svinge for langt, og vi kan miste taket på å være leder i familien. Barn trenger også grenser, struktur og trygg ledelse.

Men det er ikke noe god forskning som ser på om foreldre er blitt for ettergivende eller beskyttende, ifølge Severinsen.

– Derimot vet vi at det er mye som støtter oppunder at foreldre har en nærere og varmere relasjon til barna sine i dag enn de hadde før, sier psykologspesialisten.

I Ungdata-undersøkelsen fra 2023 svarte 86 prosent av ungdommene at de er fornøyde med foreldrene sine. Tidsbruksundersøkelser viser at foreldre bruker mer tid med barna sine i dag enn før, selv om de jobber mer. Støvsugingen får vente.

I en undersøkelse fra organisasjonen Voksne for barn svarte 87 prosent av foreldrene at barna deler sine gleder, sorger og bekymringer med dem. 82 prosent svarte at de setter strenge og tydelige grenser for barna.

Den beste foreldrestilen

Tonje Holt er forsker ved Folkehelseinstituttets (FHI) avdeling for barn og familier.

– Det forskningen sier entydig og helt klart, er at foreldre som er mer autoritative, altså både varme og støttende, men også tydelige, har de barna som trives best og har best psykisk helse, sier familieforskeren.

Holt viser til at mange studier og kunnskapsoppsummeringer slår dette fast, slik som denne rapporten fra FHI.

Og vi er flinkere til å være foreldre på denne måten i dag enn før, selv om det ikke er lett å finne forskning som sammenligner akkurat dette over tid.

Men to studier har Holt funnet når hun har søkt i databasene.

Autoritære foreldre er ut

En svensk studie fant tydelige endringer de siste 50 årene. Barn født i 1958, 1981 og 2011 svarte på spørsmål om oppdragelsen de hadde fått. Svarene viste en dramatisk nedgang i kontrollerende og autoritære foreldre. Barn får i stadig større grad lov til å uttrykke sinne mot sine foreldre.

Foreldrerollen har dessuten endret seg fra en streng far og en omsorgsfull mor til to foreldre som deler på ansvar og avgjørelser.

Endringene har hovedsakelig skjedd mellom 1981 og 2011.

– Det at vi har mer likestilt foreldreskap i dag, og at fedre er mer involvert i barnas liv enn før, er også en positiv samfunnstrend og noe som kan skape robuste barn, sier Holt.

I en annen studie, fra Spania, sammenlignet forskerne svar fra voksne barn, deres foreldre og besteforeldre.

Studien viste klart at den autoritative stilen – altså varm, men tydelig – økte i de nye generasjonene.

Forskerne fant ut at autoritær foreldrestil – emosjonelt kald og kontrollerende – var forbundet med dårlig helse for barna. Den ettergivende stilen, mye varme og lite grenser, gir ofte litt blandede resultater i ulike studier. I den spanske gjorde den ettergivende stilen det like bra som eller bedre enn den autoritative.

Arvet engstelighet

Men drar dagens foreldre den forståelsesfulle og varme stilen for langt, sånn at de blir overinvolverte og overbeskyttende?

– Jeg er litt usikker på det, sier Holt.

– I dag er det større arbeidsdeltakelse blant foreldre enn for 50 år siden, da mor ofte var hjemme. Så i hvilken grad er det egentlig mulig at man følger opp så intenst? spør hun.

Blant foreldre som virkelig er overbeskyttende, tror Holt det kan handle om genetikk.

– Det kan være et resultat av at man er engstelig, og da er det ikke så rart om barna også er engstelige. Det kan være en engstelse som går i arv.

Forskningen på foreldrestil ved Universitetet i Oslo har også sett på genetikk. Gjennom tvillingstudier har de funnet ut at opptil 30 prosent av måten foreldre møter barns følelser på, kan være arvet gjennom genene våre.  Disse resultatene er ikke publisert ennå, men en vitenskapelig artikkel er til vurdering hos et tidsskrift.

– Åpenhet skaper robuste barn

Det er mye positivt med at foreldrene involverer seg i barnas liv, mener Holt.

At barn i dag antakelig i større grad får være med og bestemme, er for eksempel bra, mener hun. Ikke at de skal få ansvar for beslutningen, men at de får være med.

– Det er også mer åpenhet for at barna skal ta egne valg knyttet til karriere, kjæreste, legning enn det var tidligere. Det tenker jeg også skaper robuste barn, sier Holt.

– Jeg tror det er en fordel i dag at foreldre kjenner barna sine bedre enn de gjorde før, ved at de har en åpnere foreldrestil.

Holt jobber først og fremst med utsatte barn, de som har foreldre og familier som har ulike utfordringer.

– De fleste foreldre i Norge i dag virker å ha en god foreldrestil. Jeg er mer bekymret for dem som ikke stiller opp for barna sine.

Stress henger sammen med en viss foreldrestil

Også Severinsen er mest bekymret for familiene med minst ressurser.

– Vi bombarderes av en massiv strøm av generelle råd, og vi blir stresset og jaget på å være perfekte foreldre. Jeg tror dette kan gå mest ut over de foreldrene som fra før har dårlige kår.

Foreldreforskningen ved UiO viser dessuten at stress er knyttet til dårligere foreldrestil.

– Vi ser en sammenheng mellom foreldrene som oppgir å ha mye stress knyttet til det å være forelder og den foreldrestilen som vi tenker er negativ: avvisning, kaos og tvang, sier professor Egil Nygaard til Aftenposten.

Tilpasse seg barnet

Dessuten er barn forskjellige, noe som også kan påvirke effekten av foreldrestil.

– Noen barn fødes med et temperament som gjør at de ikke er så påvirkbare. Mens andre barn er mer sårbare, sier Severinsen.

– Foreldreskap er en veldig kompleks og uoversiktlig prosess. Hvis vi zoomer ut litt, så er det én ting vi kan banke i bordet med – og det er at autoritær foreldrestil med lite varme og mye kontroll ikke er bra for barn. Ut over det så må foreldre tilpasse seg sitt barn, og det gjør de fleste av dem.

For dagens foreldre har større mulighet til å tilpasse seg og gjøre kloke valg, ifølge Severinsen.

– Idealene for foreldrepraksis kan vippe litt både den ene og den andre veien, men generelt beveger vi oss i riktig retning. Vi kan gi foreldre en anerkjennende klapp på skulderen og si: «Dette går bra, godt jobba!»

LES OGSÅ

Det er genene som gjør barnet ditt kresent, ikke din innsats på kjøkkenet

«Intensivt foreldreskap» er blitt den nye barneoppdragelsen