Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Delt bosted for barna etter skilsmisse er ikke bedre enn andre ordninger, ifølge ny dansk studie

– Det er ikke tilfeldig hvilke foreldre som kan bli enige om en 50/50-ordning, sier den danske forskeren Peter Fallesen.

De studiene som finner at delt bosted er den beste ordningen for barna har antagelig ikke tatt høyde for barnets trivselsnivå før skilsmissen, mener den danske forskeren Peter Fallesen.

(Foto: Dorde Krstic / Shutterstock / NTB)

Ida Irene Bergstrøm Journalist

Publisert 18.02.2025 - 00:01

Peter Fallesens studie handler egentlig om barns trivsel og skilsmisse.

Dataene han har, er unike, sier han til den danske avisen Berlingske.

6.000 barn født i 1995 er fulgt over tid, frem til de fylte 15 år. I løpet av studien ble foreldrene til 1800 av disse barna skilt.

Fallesen har altså noe få har – han sitter på data på hvordan barna hadde det før og etter skilsmissen.

I det foreldrene forteller barna at de skal skilles skjer det et «øyeblikkelig tap av trivsel», ifølge Fallesen, som er forsker ved Stockholms universitet og Rockwool Foundation i København.

Det studien hans først og fremst viser, er at en skilsmisse har store konsekvenser for barna.

Ikke et argument mot skilsmisse

Mistrivselen til barna økte med ti prosent i løpet av de første sju årene etter skilsmissen.

Dette er målt med et standard spørreskjema som måler psykisk helse hos barn og unge.

Tallene viste også at mistrivselen økte – etter 8-12 år lå stigningen i mistrivsel på 17 prosent.

Fallesen sier til Berlingske at de har kontrollert for andre omstendigheter, men at han tror denne økningen må ha noe å gjøre med skilsmissen.

Han er derimot tydelig på en ting:

– Man kan ikke bruke dette til å si at folk ikke skal skille seg. Det er en grunn til at man blir skilt, og det kan potensielt bli verre hvis man ikke skiller seg, sier han.

– Men når skilsmissen har skjedd, så kan man symptombehandle.

Peter Fallesen forsker på famileliv og sosial ulikhet.

Bostedsordning var ikke avgjørende

Og det er her Fallesen finner noe som går mot det som har vært utpekt som den beste løsningen for barn i Danmark, nemlig 50/50-ordningen, eller 7/7-ordningen som de kaller det i nabolandet vårt.

Studien finner nemlig at det ikke er én bostedsordning som er bedre enn de andre.

Når Fallesen og kollegaene justerer for foreldrenes utdannelse, sosiale og økonomiske bakgrunn, og barnets trivselsnivå innen bruddet, så viser det seg at bostedsordning ikke er avgjørende.

– Det er ikke tilfeldig hvilke foreldre som kan bli enige om en 7/7-ordning, sier Fallesen til Berlingske.

– Det er ofte familier som i forveien fungerer godt. Og derfor peker også tallene på at 7/7-ordningen kan være best. Men det handler i større grad om de menneskene som velger 7/7-ordningen, sier han.

Trivselsnivå før skilsmisse

Det finnes ikke én løsning der ute som passer for alle familier, understreker Fallesen.

Han tror at de studiene som har funnet at delt bosted er den beste løsningen får dette resultatet fordi de ikke er justert for barnets trivselsnivå før bruddet.

– Man skal ikke på død og pine gå etter 7/7-ordningen. Det kan hende at den ene forelderen ikke har ressurser til det, eller at det har vært situasjoner i hjemmet som gjør at dette kanskje er en dårlig løsning, sier han.

Fallesen og kollegaene konkluderer at det som er viktig for barnets trivsel etter skilsmisse, heller er kvaliteten på foreldreskapet og i hvilken grad foreldrene klarer å ha fokus på barnas individuelle behov.

Unike, men litt gamle data

Maria Morbech forsker på bostedsordninger ved FHI i studien FamilieForSK. Den omfatter nesten 2800 familier, og har fokus på hvordan barn og foreldre har det når de går gjennom vanskelige perioder eller der foreldre skal gå fra hverandre.

Morbech bekrefter at Fallesens studie har unike data.

– De har hatt mulighet til å følge barna over tid, og har mål på barnas trivsel før skilsmissen, det er unikt. Det er dette vi sier at vi trenger, studier som kan se utvikling over tid, sier hun.

En svakhet er imidlertid at dataene er litt gamle.

– Tallene er fra begynnelsen av 2000-tallet. Mye har endret seg siden da, sier Morbech.

Hun viser blant annet til tall fra SSB som viser at andelen med delt bosted i Norge har økt fra 8 prosent i 2002 til 43 prosent i 2020.

At delt bosted har blitt så vanlig, gjør at det som kjennetegner de som velger delt bosted kan ha endret seg, påpeker hun.

I en norsk studie fant forskerne at barna i 50/50-ordninger ble sterkere påvirket av konflikt mellom foreldrene, sammenlignet med de som bodde hos en av foreldrene.

I tråd med annen forskning

Ellers er funnet om bostedsordning i tråd med mye annen forskning, ifølge Morbech.

– Man finner forskjeller mellom barn i ulike bostedsordninger. At de som har 50/50, har bedre psykisk helse og bedre trivsel. Men forskjellen forsvinner ofte når man tar høyde for andre faktorer som foreldrekonflikt og sosial og økonomisk bakgrunn, sier familieforskeren.

En 50/50-ordning gir ikke nødvendigvis bedre trivsel i seg selv, ifølge Morbech.

– Det som er avgjørende for barnets trivsel, er ikke nøyaktig hvor mye tid barnet har med hver av foreldrene, men at foreldrene klarer å samarbeide, at det er lavt konfliktnivå, og at de klarer å sette barnets behov først, sier hun.

Endring i hvem som velger delt bosted?

Norsk forskning har tidligere funnet at delt bosted er vanligst i familier med høy utdanning, høy inntekt og lite konflikt.

I sine studier av norske familier finner Morbech også at delt bosted er mer vanlig hos dem med god økonomi, men hun finner ingen forskjeller når det gjelder konfliktnivå og samarbeid mellom foreldrene.

– Det kan hende vi ser en endring i hvem som velger delt bosted, og at det nå også blir mer vanlig i familier med høyt konfliktnivå og dårlig samarbeid, sier hun.

Maria Morbech forsker på bostedsordninger blant foreldre som går fra hverandre i Norge.

I en annen studie har familieforskeren sett på psykisk helse relatert til de ulike bostedsformene.

Hun fant ikke store forskjeller, men der barna hadde en 50/50-ordning, ble de sterkere påvirket av konflikt mellom foreldrene sammenlignet med barna som bodde med en av foreldrene.

– Det er kanskje ikke så overraskende, at man i større grad blir stående mellom to foreldre som krangler når man bor like mye hos begge, sier Morbech.

Kan ikke si at en ordning er best

Debatten om hvilken bostedsordning som er best for barna har gått hett for seg også i Norge.

Regjeringen vurderer å endre barneloven slik at delt fast bosted blir utgangspunktet for barn etter samlivsbrudd. I dagens lov har foreldrene avtalefrihet. Et lovforslag er ventet å bli lagt fram i løpet av våren.

– Sånn det er nå, så har vi ikke nok kunnskapsgrunnlag til å si om den ene eller andre ordningen er best for barnet, sier Morbech.

– Per i dag ser det ut som om det er andre forhold i og rundt barnet, heller enn selve bostedsordningen, som er viktigst for barnets trivsel. Familier er forskjellige, og jeg mener derfor at det er et godt utgangspunkt at loven gir foreldre avtalefrihet.

Lavt konfliktnivå er helt avgjørende

Søren Sander, dansk psykolog og skilsmisseforsker, er også imponert over den nye studien. Den er av riktig høy kvalitet, sier han til Berlingske.

Men også Sander påpeker at dataene er litt gamle. I dag har vi større fokus på barnas behov, og menn er mer likestilte og til stede som fedre. Han er heller ikke enig i at mistrivsel mange år etter en skilsmisse må spores direkte tilbake til skilsmissen.

– Barn kan godt tilpasse seg og få det godt igjen, hvis foreldrene kan finne ut av å samarbeide, sier han.

Sander er glad for at debatten om 50/50-ordningen åpnes igjen i Danmark.

– I mange år har man trodd at 50/50-ordningen som oftest ville være den beste, men denne studien viser at det ikke er så enkelt, sier han.

– Et lavt konfliktnivå er helt avgjørende for hvordan barna har det. Denne evnen ser ut til å være viktigere enn hvilken deleordning man har.