Selvfølgelig har du ikke en favoritt blant barna dine. Det vil i hvert fall de fleste foreldre hevde.

Forskningen på feltet har imidlertid lenge vist at foreldre behandler barna sine ulikt og at det i mange tilfeller er snakk om favorisering.

I en ny samlestudie ville forskerne se om de kunne finne fellestrekk ved barna som favoriseres.

Det fant de.

Foreldre favoriserte først og fremst de eldste barna og døtre. Og de samvittighetsfulle barna som var lette å ha å gjøre med.

Konsekvenser for barnas utvikling

At foreldre behandler barna sine ulikt, har konsekvenser for barna, skriver forskerne.

Flere tiår med studier har vist at forskjellsbehandlingen kan ha negative konsekvenser for utviklingen hos de barna som ikke favoriseres.

Å være det barnet som favoriseres, er på sin side knyttet til en hel rekke positive effekter. Disse barna har bedre mental helse, mindre problemadferd, bedre selvregulering, presterer bedre i utdanning og har bedre forhold til andre mennesker, ifølge forskerne.

– Foreldre og klinikere bør være klar over hvilke barn som pleier å favoriseres i en familie, slik at de kan gjenkjenne potensielt skadelige mønstre, skriver de i artikkelen.

Enklere med jenter? 

Samlestudien har blant annet tatt for seg resultatene til 30 fagfellevurderte artikler og en rekke databaser. Til sammen er det data om nesten 19.500 personer fra USA, Canada og Vest-Europa.

Favoriserende foreldrepraksis ble blant annet målt som hvor mye nærhet og støtte barna fikk, privilegier, leksehjelp og pengestøtte, og hvor mye autonomi barna fikk.

Ikke-favoriserende foreldrepraksis ble målt som blant annet konflikt og streng disiplin, overbeskyttelse og overvåkning.

Forskerne har sett på om disse foreldrepraksisene hadde noen sammenheng med barnas plassering i søskenflokken, kjønn, temperament og personlighetstrekk.

I de fleste av studiene er det barn som har svart på spørsmål, i noen var også foreldrene med.

Det er ikke alltid barna og foreldrene har opplevd ting likt. Svar fra foreldrene viste at jenter var favorisert, men ikke svarene fra barna.

Kanskje handler det om at det er lettere å være foreldre til jenter, sånn i gjennomsnitt, foreslår forskerne.

Personlighetstrekk knyttet til favorisering

Foreldre var mindre kontrollerende overfor de eldste barna. De fikk bestemme mer over seg selv. Dette er positivt for barns utvikling og ble sett på som favorisering av forskerne.

En utfordring for foreldre er nemlig at selv om det kan gi mening å la de eldste barna få mer frihet, så er denne forskjellsbehandlingen knyttet til dårligere egenverdi og mer problemadferd blant de mindre favoriserte søsknene, skriver forskerne.

Personlighetstrekkene som ga favorisering, var det å være samvittighetsfull og mild.

Disse barna er kanskje veldig lette å være foreldre for, mener forskerne. De tar ansvar og utløser mindre konflikt.

Effekten her var imidlertid ganske liten, og forskerne trekker frem andre studier som har vist at hvis mor og barn har lik personlighet, så er det mer støtte og autonomi å få.

Viktig å være bevisst på 

Yvonne Severinsen er psykologspesialist og forsker på foreldrepraksis i Norge ved Universitetet i Oslo.

Den nye studien ser solid ut, mener Severinsen, som er enig med forskerne i at det er viktig å være bevisst på problemet.

– Jeg tenker at denne forskningen tilsier at de som skal hjelpe familier, bør ha en bevissthet om at barn kan oppleve ulik behandling fra foreldre og at dette er noe en bør være nysgjerrig på, sier hun.

– Jeg tenker at det særlig er barnas opplevelse som bør utforskes.

Søskenrekkefølge-effekten

Severinsen bekrefter at det er godt dokumentert i forskningen at barn har en effekt på foreldrene sine. Og at det er en søskenrekkefølge-effekt.

– Man ser særlig en effekt av å være førstefødt, sammenlignet med dem som er født senere, sier Severinsen.

Førstefødte gjør det noe bedre akademisk og skårer høyere på intelligenstester, og forskjellen kan vare inn i voksenlivet, forteller hun.

Forskning viser også at førstefødte har mindre sannsynlighet for å bli straffet og får mer kvalitetstid med foreldrene. De kan også få mer positiv hengivenhet sammenlignet med søsknene som er født senere.

– Disse funnene omhandler forskjeller på gruppenivå og kan ikke generaliseres til å gjelde i alle familier, understreker Severinsen.

En vanlig forklaring på søskenrekkefølge-effekten er at det handler om fortynning av foreldreressurser. Som forelder har du begrensede ressurser, og disse avtar for hvert barn som fødes.

– Når det kommer flere barn, så kan belastningen på foreldrenes ressurser redusere deres evne til å gi konsekvent emosjonell støtte og føre til mer ikke-støttende adferd, sier Severinsen.

Barn med adferdsvansker

I en norsk studie har Severinsen og kollegaene funnet noen sammenhenger mellom barns adferd og foreldrestil.

Foreldre som har barn med adferdsvansker, rapporterer noe mer bruk av tvang, kaos og avvisning. Men det er vanskelig eller kanskje umulig å slå fast om det er barna som påvirker foreldrene eller omvendt.

– Vår studie kan ikke svare på om det er barnas atferdsvansker som utløser mer tvang eller om det er foreldrenes bruk av tvang som skaper adferdsvansker, påpeker psykologspesialisten.

De norske forskerne fant ut at foreldre var noe mer negative i møte med barnas sinne, tristhet og engstelse når de var født senere i søskenrekkefølgen.

– Men sammenhengen var liten, understreker Severinsen.

Noen barn det er enklere å være foreldre til

Den nye samlestudien kan ikke si noe om hvordan favorisering av barn kan endre seg i løpet av livet.

Forskerne påpeker også at det ikke er sikkert at resultatene kan generaliseres, fordi en del studier har funnet ut at dette kan variere ikke bare i ulike kulturer, men også fra land til land.

Men studien støtter det at barnas personlighet og karaktertrekk kan påvirke foreldrestil, skriver forskerne.

– Funnene våre antyder at i noen familier er det noen barn som det er enklere å være foreldre til enn andre, skriver de.

Studien viser imidlertid også at barn og foreldre i samme familie kan ha forskjellig oppfatning av dette.

LES OGSÅ

– Personlighet er et lotteri som påvirker hvordan vi gjør det på skolen

Dette gjør dagens foreldre bedre enn tidligere generasjoner

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på