Siden august 2022 har Norges Bank satt opp styringsrenta flere ganger. Styringsrenta er avgjørende for hvilken rente bankene tar på boliglån.(Foto: Andrii Zastrozhnov / Shutterstock / NTB)
15 prosent av boligeierne sliter nå mye med økonomien
Mange vurderer å selge boligen sin eller har nylig solgt den på grunn av dårlig råd, viser ny forskning.no-undersøkelse.
Siw EllenJakobsenJournalist
BårdAmundsenJOURNALIST
Publisert
Analyseselskapet Sentio Research har på oppdrag fra forskning.no, stilt innpå tusen nordmenn spørsmål om boligøkonomien deres.
Til sammen 15 prosent av alle som eier en bolig, forteller at de vurderer å selge boligen sin eller at de allerede har solgt den – fordi de ikke har råd til å bo i den lenger.
Tåler ikke mer renteøkning
I den samme undersøkelsen svarer 11 prosent av alle som har lån at økonomien deres ikke ville ha tålt en renteheving til fra Norges Bank.
Disse er nok lettet over beskjeden fra Norges Bank den 25. januar om ikke å øke styringsrenten.
Forbruksforskningsinstituttet SIFO gjorde i august i fjor en tilsvarende undersøkelse. Den slo også fast at boutgiftene er et stort problem for mange.
Nesten ett av seks hushold med belånte boliger var ifølge SIFO bekymret for betjeningsevnen de neste månedene.
Må selge boligen
I forskning.no sin nye undersøkelse svarer innpå 4 prosent at de nylig har solgt boligen, fordi de ikke har råd til å bo i den. Men tallet er noe usikkert på grunn av antallet deltagere i undersøkelsen.
I alt 11 prosent av boligeierne svarer at de vurderer å selge boligen sin på grunn av de høye utgiftene.
Til sammen 15 prosent av boligeierne som deltok i denne undersøkelse, svarer altså at de enten vurderer å selge eller har solgt boligen.
SIFO-undersøkelsen fant at mellom én og tre prosent hadde solgt og flyttet til noe billigere. I denne nye forskning.no-undersøkelsen, er altså andelen som svarer det samme høyere.
Økt boligrente
Siden august 2022 har Norges Bank satt opp styringsrenta flere ganger. Styringsrenta er avgjørende for hvilken rente bankene tar på boliglån.
Dette har ført til at de som har dårligst lånebetingelser hos banken sin, nå ser boligrenter oppe på 7-tallet.
Økte lånerenter påvirker også dem som har lånt penger for å kjøpe utleieboliger. Det har igjen gjort det dyrere å leie en bolig.
Flest under 40 år
Det er blant personer under 40 år at flest sier de har måttet selge boligen sin eller vurderer å gjøre det, på grunn av økonomiske problemer.
Annonse
Aller høyest er andelen blant dem under 30 år.
Færrest som sliter med boligutgiftene, er det blant folk over 60 år.
Oslo er stedet i landet der flest sier de har måttet selge eller vurderer å selge boligen.
Nord-Norge er landsdelen der færrest forteller om store problemer med boutgiftene.
De med lavest inntekt og husholdninger med ett barn
Størst problemer med boutgiftene har gruppen i samfunnet med aller lavest husholdningsinntekt, viser forskning.no sine nye tall.
Ellers kan forskning.no sin undersøkelse tyde på at problemer med boutgiftene fordeler seg nokså jevnt på lavere og høyere inntektsgrupper. Det kan tyde på at mange har fått mer lån enn de selv nå mener at de klarer å betjene.
Kun blant dem med en årlig husstandsinntekt på over 1,5 millioner kroner er det få eller ingen som sier at de sliter med å håndtere utgiftene til boligen sin.
Særlig i familier med ett barn i husholdningen er det mange som oppgir at de har store problemer med utgiftene til bolig.
De siste inn på boligmarkedet sliter
– De som står mest i fare for å ende i en situasjon der de har måttet selge eller vurderer å selge boligen sin, er de som har kommet sist inn i boligmarkedet med høye lån.
Det sier SIFO-forsker Christian Poppe ved universitetet OsloMet, til forskning.no.
Annonse
Han mener at andelen som nå har måttet selge eller vurderer å selge boligen sin, er i overensstemmelse med hva som kan forventes i dagens økonomiske situasjon.
I den samme undersøkelsen som Sentio Research har gjort for forskning.no, er det drøye 11 prosent av de spurte med lån som sier at de ikke ville ha klart enda en renteheving hos banken sin.
Ytterligere 22 prosent av dem med lån, svarer at de er nokså dårlig i stand til å tåle enda en renteheving.
24 prosent mener at nok en renteheving vil gå nokså greit.
Bare 21 prosent svarer at enda en renteheving ikke vil by på noen problemer for dem.
– Mange merker rentehevinger
– Mange i Norge har en høy gjeldsgrad. Dermed er det mange som merker rentehevinger.
Det sier boligforsker André Kallåk Anundsen hos instituttet Housing Lab på OsloMet, til forskning.no.
– Samtidig er det litt vanskelig å vite hva folk legger i at de «ikke tåler» høyere lånerente og høyere boligutgifter.
Anundsen minner om at det til enhver tid er en ikke ubetydelig del av befolkningen som går gjennom et samlivsbrudd.
Skilsmisser og brutte samboerskap gir mange dårligere økonomi og kan tvinge fram et salg av bolig.
Annonse
Bedre økonomi til våren?
– Men at flere presses av høyere rente og må redusere forbruket sitt, er noe jeg tror på.
Dersom så mange som 15 prosent av alle boligeiere vurderer å selge eller har solgt boligen sin på grunn av dårlig råd, så er dette et høyt tall, understreker Anundsen.
– Nå er signalene fra Norges Bank at rentetoppen kan være nådd og renta på noe sikt skal ned til et lavere nivå igjen.
– Får folk i tillegg en solid lønnsvekst ved lønnsoppgjøret til våren, kan situasjonen se lysere ut for mange.
forskning.no sin økonomiundersøkelse er utført av Sentio Research blant et utvalg på 947 personer som er 18 år og eldre, bosatt i Norge. For best mulig å gjenspeile populasjonen er resultatene vektet etter kjønn, alder og bosted.
Kilde:
Christian Poppe og Elaine Kempson: «Dyrtid 4: Det er ikke over ennå. Husholdenes økonomiske trygghet i august 2023», SIFO-rapport fra OsloMet.
Om undersøkelsen:
Dette er en undersøkelse som Sentio Research AS har gjort for forskning.no i perioden 12. –16. januar. Undersøkelsen er gjennomført på et webpanel blant 947 personer. Alle er over 18 år og bosatt i Norge.
For å best mulig gjenspeile populasjonen er resultatet vektet etter kjønn, alder og bosted.
Forskning.nos journalistikk om finans har blitt gjort mulig gjennom støtte fra Finansmarkedsfondet. Forskning.no har full redaksjonell frihet.