Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Noen barn kan ha problemer med å oppfatte nyansene mellom lyder, som høres like ut, som for eksempel n og m eller g og k.
Noen barn kan ha problemer med å oppfatte nyansene mellom lyder, som høres like ut, som for eksempel n og m eller g og k.

Trening på å forme språklyder kan hjelpe barn med store lesevansker

Elever med store lesevansker kan ha nytte av å bli bevisste på hvordan hver bokstavlyd artikuleres.

Visste du at noen barn med lese-, skrive- og språkvansker kan ha problemer med å skille språklydene fra hverandre?

Disse barna kan ha problemer med å oppfatte nyansene mellom lyder, som høres like ut, slik som for eksempel n og m eller g og k. Dette selv om hørselen er utmerket.

Når de så møter bokstavtegnene i tekst, kan det bli en del gjetting.

– Det sier seg selv at da blir lesing og skriving strevsomt, sier Anne-Cathrine Thurmann-Moe.

Hvordan lyder formes

Thurmann-Moe har forsket på elever med alvorlig dysleksi og som strever med språklyder. Hun har lang erfaring fra denne gruppen elever ved sin arbeidsplass Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped). Hun arbeider også med en doktorgrad som er finansiert av Forskningsrådet. Her er formålet å forske på praksisnære problemstillinger.

I doktorgradsprosjektet er begrepet artikulatorisk bevissthet sentralt.

– Dette er en bevissthet om hva man konkret gjør med taleorganene når man produserer språklyder, forklarer hun.

For det er jo slik at det som skiller b- og d-lyden, blant annet har å gjøre med hvordan vi plasserer tungen, hva vi gjør med leppene og hvordan luften kommer ut når vi sier lyden.

Hypotesen til Thurmann-Moe er at økt bevisstheten hos elevene om hvordan lyder formes, kan hjelpe dem med lesevanskene.

Anne-Cathrine Thurmann-Moe disputerer for sin doktorgrad ved Institutt for spesialpedagogikk på UiO i juni 2021.
Anne-Cathrine Thurmann-Moe disputerer for sin doktorgrad ved Institutt for spesialpedagogikk på UiO i juni 2021.

Komplekst problem krever mange innfallsvinkler

De fleste barn knekker den såkalte lesekoden uten nevneverdige problemer. Når de forstår at en bokstav henger sammen med en lyd, så vil trening på dette gi en naturlig leseutvikling.

– I dag vet vi at den fonologiske bevisstheten er viktig for leseutviklingen, og at tiltak rettet mot fonologisk bevissthet ser ut å hjelpe mange elever med dysleksi, sier forskeren.

Fonologi er læren om språklydenes funksjoner. Fonologisk bevissthet handler om å forstå og å kunne manipulere eller bruke sitt eget språks lydmessige struktur.

Typiske språkleker for å trene opp fonologisk bevissthet er rim, regler og å klappe stavelser. Tiltak rettet mot fonologisk bevissthet brukes aktivt både i barnehager og i førsteklasser i Norge.

– Dessverre er det en del elever som til tross for god opplæring med tiltak rettet mot fonologisk bevissthet, ikke har ønsket progresjon i leseutviklingen. Jeg ville se om artikulatorisk bevissthet var noe som kunne gjøre en forskjell for de med blant annet alvorlig dysleksi.

Oppskrift på hvordan hver bokstavlyd skal artikuleres i munnen

Thurmann-Moe utviklet to undervisningsopplegg for å fremme artikulatorisk bevissthet. Hun undersøkte effekten av disse sammen med veilederne sine, professorene Monica Melby Lervåg og Arne Lervåg ved UiO.

I begge oppleggene ble det brukt et kortbasert system der hver bokstavlyd er symbolisert med piktografiske elementer. Disse viser de unike artikulatoriske egenskapene til bokstavlyden. Se forklaring i figur under.

Kortsystemet heter Piktografisk Artikulatorisk Symboler (PAS) og ble opprinnelig utviklet av Torhild Kausrud i 2003.

Først ble kortene brukt til å lære elevene hvordan bokstavlydene formuleres og på hvilken måte lydene er forskjellige. Deretter brukte elevene kortene til å lese og stave. Til slutt ble kortene brukt som støtte i vanlig lesing og staving.

Ordet ROSE stavet med PAS kort: Blå skrift for konsonanter og rød skrift for vokaler. Konsonantkort inneholder indikatorer for stemme, plassering av tungen og akustiske egenskaper. Vokalkort symboliserer formen og åpningen av munnen når man uttaler en vokal.
Ordet ROSE stavet med PAS kort: Blå skrift for konsonanter og rød skrift for vokaler. Konsonantkort inneholder indikatorer for stemme, plassering av tungen og akustiske egenskaper. Vokalkort symboliserer formen og åpningen av munnen når man uttaler en vokal.

Hvordan kan effekt måles?

For å måle effekter av et tiltak brukte forskerne såkalte randomiserte kontrollerte studier. At en studie er randomisert, betyr at forsøkspersonene tilfeldig fordeles i to grupper. En gruppe får tiltaket. Den andre får det ikke og utgjør en sammenligningsgruppe, en såkalt kontrollgruppe.

Alle forskjellene mellom gruppene blir da tilfeldige. Dermed er det sannsynlig at det er tiltaket og ikke andre faktorer som skaper en forskjell mellom gruppene.

Barna som deltok i undersøkelsen, var elever på første trinn fra en kommune. De ble plukket ut på bakgrunn av svake leseresultater på en obligatorisk nasjonal kartleggingsprøve.

64 barn fikk et artikulasjonstiltak fire ganger per uke i fem uker av lærere på skolen, mens 57 barn var i en kontrollgruppe som fulgte vanlig undervisning. Forskerne testet barnas fonologiske bevissthet, ordavkoding og staving før og etter tiltaket.

Resultater fra studien viste at for flertallet av elevene ga ikke det artikulatoriske bevissthetstiltaket i eksperimentgruppene mer effekt enn skolens ordinære undervisning for dem under kritisk grense på kartleggingen.

Dette gjaldt både for utvikling av fonologisk bevissthet, bokstavkunnskap og grunnleggende leseferdighet.

Dybdekunnskap for hva som virker for den enkelte elev

– Utvalget i første klasse viste seg å være trolig mer sammensatt enn først antatt når det gjaldt årsakene til at de hadde skåret svakt på den obligatoriske lesetesten, forteller Thurmann-Moe.

Derfor bestemte forskerne seg for å gjøre en undersøkelse til, som testet ut treningen på noen få elever med alvorlig dysleksi.

Kanskje var det slik at denne metoden passet best for dem med mer alvorlige lese- og skrivevansker?

Thurmann-Moe og hennes veiledere ville derfor undersøke dette i dybden, med et «single case design». Slike undersøkelser er velegnet for elever hvor det er vanskelig å få tak i store utvalg til å gjøre en randomisert kontrollert studie, slik som for eksempel ved alvorlig dysleksi.

Intensiv og langvarig trening ga resultater

– Elevene i denne studien var mellom 10 og 15 år og var henvist til Statped på grunn av svak utvikling av lese- og skriveferdigheter.

Elleve barn fikk et intensivt artikulasjonstiltak i 32 økter over åtte uker. Tiltaket ble gitt av elevenes vanlige spesiallærere. Hvert barn ble kartlagt med forskjellige lese- og staveprøver fem ganger før treningen startet. Videre ble de testet åtte ganger underveis og fem ganger etter at treningen var over. Testoppgavene var ikke identiske, men likeverdige og alternerte slik at elevene ikke skulle huske dem fra gang til gang.

– Resultatene viste at flertallet av barna med alvorlig dysleksi ble bedre, både til å lese og å stave, forteller Thurmann-Moe.

Elevene var også positive til å arbeide på denne måten, og lærerne opplevde at elevene var mer motivert enn i tidligere spesialtimer.

Bør undersøkes i større skala

En usikkerhet ved resultatene var imidlertid at elevene også hadde fremgang på en oppgave som ikke var relevant for tiltaket. Det gjør at det ikke kan sies med sikkerhet om det var kun selve tiltaket som hadde effekt, eller om fremgangen også skyldtes at elevene ble testet mange ganger.

På grunn av usikkerheten ved resultatene anbefaler forskerne nå at effekten av artikluasjonstiltak undersøkes i større skala, gjerne i en randomisert kontrollert studie hvor man sammenligner med fonologisk bevissthetstiltak. Det er viktig å gjøre grundige undersøkelser av effekten av tiltak også for de som har vansker som er sjeldne eller spesielt alvorlige.

– Veien å gå for å få til dette fremover er nok større grad av samarbeid mellom forskningsmiljøer både i Norge og Skandinavia med å utvikle utvalg, avslutter Thurmann-Moe.

Om forskningsprosjektet

Prosjektet er finansiert delvis fra Statped og delvis gjennom Norges Forskningsråds stipendordning for offentlig ph.d.

Referanser:

Anne Cathrine Thurmann-Moe mfl.: The impact of articulatory consciousness training on reading and spelling literacy in students with severe dyslexia: an experimental single case study. Annals of Dyslexia, 2021. Doi.org/10.1007/s11881-021-00225-1

Anne Cathrine Thurmann-Moe mfl.: Effects of Articulatory Consciousness Training in First Graders with a Reading Delay: A Randomised Control Trial. Scandinavian Journal of Educational Research, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1080/00313831.2020.1869823

Anne Cathrine Thurmann-Moe mfl.: Single case design i evaluering av spesialpedagogiske tiltak. En gjennomgang av aktuelle analysemetoder for vurdering av effekt i Spesialpedagogikk, 2021. (Sammendrag)

Powered by Labrador CMS