En ny studie viser at elever med dysleksi strevde særlig med å bruke informasjon fra tekster på nettet. Hvorfor er det slik – og hva kan læreren gjøre for å hjelpe? (Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix)
En ny studie viser at elever med dysleksi strevde særlig med å bruke informasjon fra tekster på nettet. Hvorfor er det slik – og hva kan læreren gjøre for å hjelpe? (Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix)

Læring på nett kan være vanskelig for elever med dysleksi

Elevene slet med å holde på informasjonen når den kom fra flere kilder, som for eksempel tekst, lyd og video.

Published

Internett er blitt en stor kilde til informasjon og læring, også i klasserommet. Kan dette være en fordel for elever med dysleksi, siden lesingen kan støttes av lydfiler, videoer og bilder?

Svaret er ikke så enkelt, fordi forskning viser at det er mer krevende å lære på nettet enn å lese en enkelt tekst på trykk. En av årsakene er at man på nett må integrere informasjon fra mange kilder, for eksempel lydfiler, videoer og bilder.

Så hvordan blir dette for elever med dysleksi? Det har Anette Andresen undersøkt i sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.

Oppgave på nett med fakta fra tre kilder

Andresen undersøkte 44 elever på tiende trinn: 22 med, og 22 uten dysleksi.

– Alle elevene fikk jobbe med tre internettsider og de fikk beskjed om at de skulle svare på noen spørsmål etterpå, sier Andresen.

Den første siden handlet om farene ved å sole seg. Den andre handlet om hvorfor det kan være sunt å sole seg. Den tredje siden var verken for eller imot soling, men inneholdt fakta om hva ultrafiolett stråling er.

Alle sidene inneholdt tre kilder med informasjon: én video, ett tekstavsnitt og ett bilde. Informasjonen i hver kilde var unik, slik at forskeren kunne spore om deltakerne hadde hentet informasjon fra bilde, video eller tekst i besvarelsene.

– Jeg ønsket å undersøke om alle elevene klarte å integrere informasjon fra alle kilder og alle sider, til en helhetlig oppfatning. Altså: at litt soling kan være bra fordi det bidrar til kroppens produksjon av vitamin D, men at for mye soling er skadelig, på grunn av UV-stråling, forklarer Andresen.

Teksten var ikke problemet

Resultatene viste at dette var vanskeligere for elevene med dysleksi enn for de uten.

– Elevene med dysleksi strevde særlig med å bruke informasjon fra tekstene. Siden vi hadde sporet øyebevegelsene deres med et apparat som registrerte blikkets bevegelser mens de leste, visste vi at de hadde lest all tekst, så det var ikke det som var problemet.

Arbeidsminnet var utslagsgivende

Hvorfor ble det da vanskelig for elevene med dysleksi? Etter at forskeren hadde gjort statistiske analyser av undersøkelsen blant elevene, var konklusjonen klar:

– I denne undersøkelsen var det faktisk arbeidsminnet som var utslagsgivende.

Det vil si at elevene med dysleksi slet med å holde all informasjonen i minnet samtidig som de behandlet ny informasjon.

Forskerens tre råd til lærerne

For lærere er det derfor viktig å huske at selv om læring fra tekst og bilder vanligvis fører til dypere læring enn fra tekst alene, så er det ikke nødvendigvis slik at det er lettere for elever med dysleksi å lære på nettet enn å lese tekst i en bok.

Andresen konkretiserer at det er like viktig å:

1. Å jobbe med lesestrategier

Leseforståelsesstrategier er strategier eleven kan bruke for å lære, forstå, organisere, huske og bruke det hun eller han leser.

Slike strategier deles gjerne inn i:

  • Hukommelsesstrategier: For eksempel det å streke under ord i setninger.
  • Utdypingsstrategier: For eksempel kan eleven sammenfatte tekst med egne ord.
  • Organiseringsstrategier: For eksempel å lage tankekart
  • Overvåkingsstrategier : Eleven overvåker og oppklarer egen forståelse under lesing

2. Å aktivere forkunnskaper

Læreren kan oppfordre elevene til å hente fram tidligere erfaringer og kunnskap om tema ved å stille spørsmål som «hva vet dere om...» eller «når gjorde du sist...»

3. Å snakke sammen om det man jobber med

På samme måte som ved lesing på papir, selv om lesingen på nettet får støtte fra andre kilder.

– I tillegg må vi huske at å lære på nett krever digitale navigasjonsevner, slik at man ikke «går seg bort» i informasjonsjungelen, avslutter Andresen.

Referanse:

Andresen, A.: Digital Natives With Reading Difficulties. A study of dyslexic adolescents' integration of conflicting information across web pages and presentation formats. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo (2019). (sammendrag)