Noen barnehageansatte synes noe av gleden ved arbeidet er å oppleve barn som er modige nok til å si tydelig fra når voksne tar feil. Men langt fra alle. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Lytter ikke til barna i barnehagen
Barna i barnehagen skal bli hørt, og har lovfestet rett til medvirkning. Men personalet lytter for sjelden til barns synspunkter, og minst til de som gjør motstand.
Barn skal få være med på å bestemme i barnehagen. Det sier både FNs barnekonvensjon og Barnehageloven. Men hvordan står det til med barns lovfestede medvirkning i praksis?
– Barn har verdifulle erfaringer og synspunkter vi bør lytte til, men deres lovfestede rett til å bli hørt blir i altfor liten grad utnyttet i norske barnehager, sier forsker Mari Pettersvold ved Høgskolen i Lillehammer.
Hun har intervjuet 32 førskolelærere fordelt på 13 barnehager, og 41 femåringer i fire forskjellige barnehager.
– Barn kan gi oss andre perspektiver og en annen innsikt. Derfor er det viktig for alle parter at vi lytter til dem, sier hun.
Tre vilkår er avgjørende for barnas rett til å medvirke: hvordan demokrati forstås, at noe står på spill for barna og de ansattes kompetanse og handlingsrom.
– Samfunnet har behov for at barn utvikler seg til modige voksne, som tør å skape forandringer og å løse fremtidens store utfordringer. Barns demokratiske deltakelse i barnehagen er derfor viktig, sier Pettersvold.
Barn må få utfordre de voksne
En måte å forstå demokrati på er at det finnes mange synspunkter på en sak, og at barn og voksne kan diskutere seg fram til løsninger i fellesskap.
Dette står i motsetning til at barna får stemme mellom de voksnes ferdig oppsatte alternativer.
Det varierer veldig i hvilken grad barnehagebarn blir anerkjent som deltakere med synspunkter som kan utfordre de voksnes dømmekraft, privilegier og posisjon.
– Det er først når man anerkjenner uenighet og motsetninger, at det kan utnyttes bedre, hevder forskeren.
Gjennom intervjuene med barna så hun at de gjør to typer beslutninger, de velbegrunnete og de ubegrunnede.
Barna reagerer mot regler og rutiner når de ikke får vite hvorfor eller får være med å diskutere dem fram. Det kunne blitt mer demokrati med flere slike diskusjoner.
Noe må stå på spill
Samtidig må noe være på spill for barna. Noe som det kjennes forpliktende og viktig for dem å ta del i.
– Hvis ikke, kan barna synes det er ganske uinteressant eller krevende å «måtte» mene noe, sier Pettersvold.
Noen av barnehagelærerne ønsket seg barn som protesterte eller som motsatte seg de voksnes regler. De ga uttrykk for at gleden ved arbeidet som barnehagelærer handler om å oppleve barn som er modige nok til å si tydelig ifra når voksne tar feil.
Annonse
Tiden strekker ikke til
Mari Pettersvold. (Foto: HiL)
Men, understreker Pettersvold, dette handler om mer enn god vilje. Det handler også om gode nok vilkår for å arbeide slik.
– Barnehagen skal i dag utrette så mye at det ikke er rom for å gjøre barns perspektiver gyldige. Det er en fare for at det kun er plass til veltilpassede barn som gjør det de blir bedt om.
– Med store barnegrupper og lav pedagogdekning, er det ikke tid til å lytte til barn, sier Pettersvold.
Målet med oppdragelse og pedagogikk
Hun mener at vi derfor må spørre oss hva vi vil med oppdragelse og pedagogikk.
– Dersom vi vil at pedagogikken skal overskride og utvide samfunnet, er det en forutsetning at det ikke på forhånd er bestemt hvem som får rett når det oppstår uenighet og forskjellige interesser, sier Pettersvold.
Da kan ikke barna kun reprodusere det de voksne tillater.
Hegner om barnehagens formål
Pettersvold hevder derfor at hennes funn bør få følger for de videre diskusjoner om og forskning på kvalitet i barnehagen.
– Funnene bekrefter det vi allerede vet om at barnehager med høy pedagogisk kvalitet kjennetegnes av at barnas perspektiver blir inkludert i det pedagogiske arbeidet, barn blir involvert i beslutninger som berører dem, og barna kan og vil gi uttrykk for sine meninger.
– På et overordnet nivå henvender jeg meg også til politikere og samfunnet når jeg peker på at vi må hegne om barnehagens formål og ikke erstatter det med andre, mer vilkårlige og kortsiktige detaljmål, som individuelle læringsmål, sier Pettersvold.
Annonse
De har ingenting i barnehagen å gjøre, mener forskeren.
– Barn skal få anledning til å lære og å få erfare gleden ved å lære i tråd med barnehagens tradisjon, men deres kunnskap skal ikke måles etter gitte standarder.
Og hun fortsetter: – Jo mer barnehagen blir lik skolen, jo dårligere er vilkårene for å kunne praktisere retten til medvirkning.
– Vi mister rommet for barnas perspektiver når vi sorterer barna etter alder og organiserer dagen etter en timeplan med «matte» i stedet for tverrfaglige prosjektarbeider. Vi må heller registrere hva barn kan og ikke kan, sier Pettersvold.
Barns rett til medvirkning
FNs barnekonvensjon artikkel 12 – Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
Lov om barnehager Kapittel II. Barns og foreldres medvirkning § 3. Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
