Det finnes likevel en god forklaring på det paradoksale i at Oslo ligger helt på bunn – og helt på topp – blant landets 356 kommuner.

Oslo er altså kommunen i landet der hver kvinne får aller færrest barn. I 2019 lå fruktbarhetstallet på 1,42 barn per kvinne.

Samtidig er Oslo nå en av kommunene der de fødes aller flest barn i forhold til befolkningen. Forskere forventer at hovedstaden kommer helt på barnetoppen i Norge.

Oslo er noe for seg selv

– Forklaringen er at en så stor andel av befolkningen i Oslo er kvinner i fruktbar alder, sier Stefan Leknes til forskning.no.

– I Oslo er det et kontinuerlig påfyll av unge kvinner gjennom flytting.

– Det gjør det mer sannsynlig at en barnefødsel skjer i Oslo enn noe annet sted i landet. Men den enkelte kvinne i Oslo får altså færre barn enn noe annet sted i landet, forklarer SSB-forskeren.

Ikke noe sted får kvinner to barn

Ikke i én eneste av Norges nå til sammen 356 kommuner får kvinner gjennomsnittlig to barn hver – altså sånn omtrent det antall barn som skal til for å opprettholde befolkningen.

Flest barn per kvinne – innpå 1,8 barn hver – fødes det nå i Hå kommune i Rogaland.

SSB-forskerne har regnet seg fram til at det her og i nabokommunene Sandnes, Sola, Gjesdal og Time i år vil bli født aller flest barn per kvinne i hele Norge.

Færrest barn får altså kvinner i Oslo.

I SSB sin framskriving for 2020 følges hovedstaten hakk i hæl av Trondheim, Horten og Gjøvik når det kommer til lav fruktbarhet.

I alle disse byene fødes det bare rundt 1,4 barn per kvinne.

Nesten like lavt ligger Bodø, Kongsvinger, Tromsø, Lillehammer, Hamar og Bergen.

Fruktbarheten har falt til 1,53

Fruktbarheten i Norge har totalt sett falt oppsiktsvekkende raskt de siste årene – fra 1,96 barn per kvinne i 2009 til bare 1,53 barn per kvinne i 2019.

– Vi ser at det har vært et jevnt fall i løpet av disse ti årene, forteller Leknes.

– Nå har vi nådd den laveste fruktbarheten som noen gang er blitt målt i Norge.

Leknes og flere av forskerkollegene hans ser for seg at et lavere nivå på fruktbarhet kan bli den nye normalen.

Gir koronakrisen enda færre barn?

De nærmeste årene venter befolkningsforskerne hos SSB at fruktbarheten i Norge vil falle enda litt mer, på grunn koronakrisen. Dette har først og fremst sammenheng med økt økonomisk usikkerhet i samfunnet.

Men på litt lenger sikt tenker ekspertene i SSB seg at fruktbarheten blant norske kvinner vil stige litt igjen.

Kanskje vil den framover bli på rundt 1,75 barn per kvinne.

Skal befolkningen opprettholdes – uten flere innvandrere – må hver kvinne føde oppunder 2,1 barn hver.

Vestlandet har flest barnefødsler

Leknes og kollegene hans ser nå ganske store regionale forskjeller i hvor mange barn hver kvinne får:

• Flest barn per kvinne er det i Rogaland, på Vestlandet og på Sørlandet. Også i Trøndelag og i en sirkel rundt Oslo finnes det kommuner med høy fruktbarhet sammenlignet med resten av landet.
• Færrest barn per kvinne er det typisk i Telemark, Buskerud, Innlandet og deler av Nord-Norge.
• Oslo har altså færrest barnefødsler per kvinne av samtlige norske kommuner. Men per innbygger er Oslo likevel blant kommunene med flest barnefødsler i forhold til befolkningen i hele landet. Dette fordi befolkningen i hovedstaden består av så mange kvinner i fruktbar alder.

Utsetter å få barn

Flere forskere har de siste årene sett nærmere på kvinners fruktbarhet i Norge.

De mener at en viktig årsak til nedgangen i fruktbarheten de siste årene, er at stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn.

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende kvinner er nå rundt 30 år. Menn blir fedre for første gang når de er om lag 32 år.

En annen årsak til lavere fruktbarhet, er å så få kvinner i dag får flere enn to barn. Tidligere var det vanligere med både tre, fire og enda flere barn.

Befolkningen krymper ikke

Den kommende eldrebølgen vekker bekymring. Om noen tiår kan det være bare to personer i arbeidsdyktig i alder i Norge for hver alderspensjonist.

De fallende fruktbarhetstallene er noe av forklaringen på hvorfor andelen eldre i samfunnet blir så mye høyere.

Likevel krymper ikke befolkningen.

Innvandring er en noe av forklaringen på det. Men også innvandrerkvinner får få barn, ifølge SSB – i 2018 var fruktbarheten hos innvandrerkvinner i Norge i gjennomsnitt på 1,87 barn.

Norskfødte kvinner med innvandrerforeldre føder barn senere enn øvrige kvinner i Norge og får nå i gjennomsnitt kun 1,48 barn hver.

En annen viktig forklaring på hvorfor befolkningen ikke krymper, er at vi lever stadig lenger. Dagens norske 50-åringer kan forvente å bli i gjennomsnitt hele 90 år gamle.

Dermed fødes det fortsatt flere enn det dør hvert år i Norge. Og vi har fortsatt befolkningsvekst.

les også:

Hvorfor får vi ikke flere enn to barn?