Det er ikke bare statsministeren som ønsker seg flere norske barn, både kvinner og menn svarer at de ønsker seg flere barn enn hva et gjennomsnittspar faktisk får.
Det er ikke bare statsministeren som ønsker seg flere norske barn, både kvinner og menn svarer at de ønsker seg flere barn enn hva et gjennomsnittspar faktisk får.

Hvorfor får vi ikke flere enn to barn?

Den viktigste årsaken til de lave fødselstallene i Norge er ikke at antallet barnløse øker, men at færre av de som får to barn, velger å få et tredje.

Norske kvinner føder stadig færre barn.

Dette til tross for sterke oppfordringer fra statsminister Erna Solberg til norske kvinner om å få flere.

Hva er årsaken? Er det for slitsomt å få barn? For dyrt? Velger kvinner utdanning og jobb så lenge at de blir over tretti før de får sitt første barn?

Eller er det ufrivillig barnløse menn som drar ned fødselstallet?

Den viktigste årsaken til de lave fødselstallene i Norge er ikke at antallet barnløse øker, men at færre av de som får to barn, velger å få et tredje, ifølge forskere fra Institutt for samfunnsforskning i en Aftenposten-kronikk.

Færre kvinner føder altså flere enn to barn.

Hvorfor får vi ikke flere?

Den stabile tobarnsnormen

I Norge har vi lenge hatt en såkalt tobarnsnorm,

Astri Syse, forsker ved SSB definerer den slik:

– Tobarnsnormen er en oppfatning i befolkningen om at to barn er det ideelle, sier Astri Syse.

– For eksempel at to barn er det en familie klarer å følge opp på en god måte, og at det er bra for barn å få søsken, sier hun.

Astri Syse er forsker ved Statistisk sentralbyrå.
Astri Syse er forsker ved Statistisk sentralbyrå.

Helt siden andre verdenskrig har de fleste kvinner i Norge fått to barn. Andelen har vært relativt stabil og ligger mellom 41 og 42 prosent.

Men tidligere fikk flere også tre, fire og fem barn. Og det var færre som bare fikk ett eller ingen.

Slik ser tallene fra SSB ut i dag: 42 prosent av kvinner som har fylt 45 år, har to barn. 15 prosent har ett barn og 22 prosent har tre barn. Syv prosent har fire eller flere.

I tillegg har nesten 14 prosent ikke født noen barn.

Vi ønsker oss flere barn enn vi faktisk får

Forskerne Sara Cools og Marte Strøm fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) har spurt mer enn 7600 menn og kvinner mellom 24 og 46 år om hvor mange barn de ønsker seg. Og hvorfor de ikke får flere.

Det kan nemlig se ut som tobarnsnormen ikke nødvendigvis gjenspeiler det folk vil ha.

Skal vi tro ISF-undersøkelsen, får mange faktisk færre barn enn de ønsker seg.

Og det er klart flere kvinner enn menn som ønsker seg flere enn to barn: Mens 34 prosent av kvinnene ønsker seg tre barn, er det bare 25 prosent av mennene som ønsker seg det samme.

Hele 50 prosent av mennene synes to barn er nok.

12 ulike grunner til ikke å få barn

Cools og Hart spurte også hva som spiller inn når de skal ta avgjørelsen om flere barn eller ikke.

De ga deltakerne tolv grunner til ikke å få flere barn:

  1. Jeg ønsket ikke flere barn.
  2. Partner ønsket ikke flere barn.
  3. Vi lyktes ikke i å få (flere) barn.
  4. Parforholdet ble oppløst.
  5. Flere barn går ut over omsorg for og oppfølging av eldre søsken.
  6. Barn koster for mye i forbruk, som for eksempel mat, klær og fritidsaktiviteter.
  7. Flere barn ville gitt behov for større bolig.
  8. Flere barn ville gått ut over min eller partners helse.
  9. Belastningen knyttet til svangerskap og fødsel er for stor.
  10. Søvnbelastningen ved å ha små barn er for stor.
  11. Jeg er bekymret for framtiden.
  12. Jeg ville ikke ha flere barn av hensyn til miljøet.

Deltakere måtte deretter si seg enig eller uenig utsagnene.

For store fysiske og økonomiske belastninger

– Av de grunnene vi la fram, var egne og partnerens ønsker den viktigste årsaken til at menn og kvinner ikke får flere barn, sier Sara Cools til forskning.no.

Folk ønsker seg rett og slett ikke flere barn.

Av de som enda ikke så seg ferdige med å få barn, var det de fysiske og økonomiske belastningene som veide tyngst: Mangel på søvn, belastningen av svangerskap og fødsel, behovet for større bolig og bil og generelle forbrukskostnader.

Her er det også en liten kjønnsforskjell:

Sara Cools er forsker ved Institutt for samfunnforskning.
Sara Cools er forsker ved Institutt for samfunnforskning.

De økonomiske kostnadene er relativt viktigere for menn, mens de fysiske kostnadene er relativt viktigere for kvinner, ifølge rapporten.

– Så vidt det går med to barn

Sara Cools har brukt mye tid på spørsmålene om fruktbarhet i Norge.

Hun har blant annet publisert en studie om på hva arbeidslivet har å si for antall barn.

– Det å få arbeidslivet til å gå opp med livet på hjemmebane er en ganske hårfin balanse. Mange vil oppleve at det så vidt går opp å få to barn og i tillegg ha meningsfulle jobber for begge foreldrene, sier Cools.

Får de tre, vil det kanskje forstyrre denne balansen, mener hun.

– Jeg tror det kan ligge noe i modellen vi har nå. Det er barnehager, SFO og AKS, organiserte fritidsaktiviteter og andre tiltak. Nettopp fordi alle de ordningene er på plass og det faktisk går an å ha full jobb, risikerer de noe ved å få det tredje barnet. Det kan plutselig bli mye vanskeligere.

Hvorfor får vi bare to barn?

SSB-forsker Astri Syse tror antall barn på mange måter speiler hvem vi er og hvem vi ønsker å være: Hvordan skal vi oppdra barna våre og hvilke muligheter skal de få?

– Om vi ønsker at barna våre skal være vellykkede og få muligheter til å delta på aktiviteter, krever dette oppfølging på en annen måte enn på 1960- og 1970-tallet, sier Astri Syse.

Hun tror det også har med privatøkonomien å gjøre.

– Mange kjenner nok også på at to barn er det de har råd til, fordi det koster økonomisk å ha barn.

– Familier som går fra to til tre barn trenger ofte større hus eller leilighet, og ikke minst, større bil. Aktiviteter og ferie blir også vesentlig dyrere, det er for eksempel langt billigere å reise med to versus tre barn, sier hun.

Når kommer ettbarnsnormen?

Fruktbarhetstallet er i dag 1,53. Dette er et gjennomsnittstall, og forteller oss hvor mange barn en kvinne i gjennomsnitt vil føde i løpet av sin fruktbare alder. Tallet er historisk lavt.

Betyr det at det vil bli vanligere med bare ett barn i Norge?

Nei, undersøkelsen til Institutt for samfunnsforskning viser at mange menn og kvinner ønsker seg flere enn ett barn. Derfor er det lite sannsynlig at folk bare får ett barn i fremtiden, ifølge Astri Syse.

Dersom det blir flere med ett barn over tid, tror hun det har andre årsaker:

– Det at kvinner kommer enda senere i gang med å få barn, gjør det vanskeligere å få et barn nummer to. I tillegg kommer økt risiko for å få syke barn, noe som kan føre til at man nøyer seg med bare ett barn, sier Syse.

En annen årsak kan være at både menn og kvinner opplever at det er vanskeligere enn de hadde trodde å kombinere barn, jobb, et aktivt sosialt liv og et lykkelig parforhold.

– Og dermed nøyer seg med bare ett barn, sier hun.

Færre vil få tre barn også i fremtiden

Syse er ansvarlig for befolkningsframskrivingene i Norge.

Der går de ut fra at kvinner vil fortsette å få ett og to barn omtrent som de gjør i dag. Men at færre vil få det tredje barnet.

De tror at fruktbarheten på sikt vil øke noe.

– Vi tror imidlertid ikke at kvinner i snitt vil få to barn framover – vi har lagt oss på rundt 1,75, sier Syse.

Hva med de barnløse?

I tillegg til at færre får tre eller flere barn, er det også flere kvinner som er barnløse nå enn før.

Av de som ble født i 1935 var det cirka 10 prosent kvinner som ikke fikk barn. Av de som ble født i 1974 og som nå er 46 år, er cirka 14 prosent barnløse.

Mer enn det vet ikke forskerne om de barnløse kvinnene. I hvert fall ikke foreløpig.

– Om dette er kvinner som ikke ønsker barn, eller om det er kvinner som ikke finner en partner de ønsker å ha som far, vet vi ikke, sier Syse.

– I dag har fedre sterke rettigheter. Får man barn med noen, er man nokså bundet til denne personen helt fram til barnet blir 18 år.

Hva har korona-krisen å si for fruktbarheten?

– I disse korona-tider er det også interessant hva som vil skje med fruktbarheten framover, sier Syse.

Tidligere forskning viser nemlig at økonomisk usikkerhet reduserer fruktbarheten.

– Det så vi sist fra de to økonomiske krisene på 1990-tallet og fra 2009, sier hun.

– I disse tider, når familier er samlet hjemme uten hjelp fra lærere og førskolelærere, kan det være færre som ønsker seg mer enn ett eller to barn.

Få tegn til at klimaangst spiller inn

ISF-forskerne stilte også spørsmål om fremtiden, og om usikkerheten rundt klimaet vårt påvirker folks barneønsker.

De som deltok ble bedt om å si seg enig eller uenig i påstandene «jeg er bekymret for framtiden» og «Jeg ville ikke ha flere barn av hensyn til miljøet».

– Hensyn til miljøet kommer veldig langt ned på lista over relevante grunner til ikke å få flere barn, både blant menn og kvinner, sier Sara Cools.

Menn var kanskje litt mer bekymret for framtiden enn kvinner. Og det var de uten barn og som har valgt å ikke få barn i det hele tatt, som var mest bekymret for miljøet.

Referanse:

Sara Cools og Marte Strøm: Ønsker om barn – en spørreundersøkelse om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk. Institutt for samfunnsforskning. Februar 2020. ISBN: 978-82-7763—671-9

Brita Bye m.fl: Økonomisk utsyn over året 2019. SSB. Mars 2020.

Powered by Labrador CMS