Denne artikkelen er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene - les mer.

Elevene fra samtlige barneskoler i Horten kommune hopper seg gjennom regnestykkene og løper glosestafett på både engelsk og norsk. De lærer forskjellen på verb og substantiv mens de kaster på blink.
Elevene fra samtlige barneskoler i Horten kommune hopper seg gjennom regnestykkene og løper glosestafett på både engelsk og norsk. De lærer forskjellen på verb og substantiv mens de kaster på blink.

Lærer elevene like godt mens de hopper og løper?

På barneskolene i Horten lærer elevene teori mens de er i fysisk aktivitet. 2300 barn i barneskolen følges nå tett for å se hvordan økt fysisk aktivitet virker inn på helse, læring og livskvalitet.

Publisert

Barneskolebarn har kanskje ikke blitt særlig tyngre de siste årene, men livvidden har økt. Kolesterolnivået hos ganske mange barneskolebarn er også urovekkende høyt. Samtidig opplever barna høyere livskvalitet enn foreldrene tror de har.

Dette er funn fra et omfattende norsk forskningsprosjekt som ser på sammenhengen mellom økt fysisk aktivitet i skolen og barnas livskvalitet, læring og fysiske og psykiske helse.

Forskere fra Høyskolen Kristiania følger nærmere 2300 elever tett gjennom hele barneskolen fra 1. til 7. klasse.

Hopper matematikk og løper engelsk

Forskerne samler inn data fra samtlige barneskoler i Horten kommune. Her er skolehverdagen nemlig litt annerledes enn i resten av landet.

Elevene hopper seg gjennom regnestykkene og løper glosestafett på både engelsk og norsk. De lærer forskjellen på verb og substantiv mens de kaster på blink.

– Vi startet med denne formen for pedagogikk i 2014, fordi vi var bekymret over økende overvekt og fedme blant barna våre, sier Linda Jakobsen.

Jakobsen er barne- og familiesjef i Horten kommune og initiativtager til HOPP som står for Helsefremmende oppvekst i Horten kommune, en satsing som blant annet omfatter økt fysisk aktivitet i skoletiden. På barneskolene er én time vanlig undervisning hver dag byttet ut med læring under fysisk aktivitet.

– Lærere i kommunen har selv utviklet et helt bibliotek av øvelser som legger til rette for teoretisk læring mens elevene er fysisk aktive. De startet med basisfagene norsk, matte, naturfag og engelsk, men nå har vi aktivitetspakker for alle fag, sier barn- og familiesjefen.

For å få pålitelige svar på hvordan økt fysisk aktivitet påvirker barnas læring, livskvalitet og fysiske og psykiske helse, kontaktet kommunen forskere ved Høyskolen Kristiania.

– Vi startet med aktivitetspreget pedagogikk i 2014, fordi vi var bekymret over økende overvekt og fedme blant barna våre, sier barne- og familiesjef Linda Jakobsen i Horten kommune.
– Vi startet med aktivitetspreget pedagogikk i 2014, fordi vi var bekymret over økende overvekt og fedme blant barna våre, sier barne- og familiesjef Linda Jakobsen i Horten kommune.

Omfattende tester av 2300 barn

Høyskolen omfavnet prosjektet med begge armer, og med støtte fra Oslofjordfondet startet datainnsamlingen i 2015.

Forskerne bruker et helt batteri av fysiske og kognitive tester og blodprøver. De måler blant annet vekt, høyde, livvidde, fettprosent, blodtrykk, kolesterolnivå, kondisjon og styrke i armer og bein.

Læringsutbyttet kartlegges ved hjelp av nasjonale prøver, og spørreskjema brukes for å fange opp utviklingen i barnas livskvalitet. Et representativt utvalg av elevene gjennomfører også løpetester med måling av maksimalt oksygenopptak.

Alt dette gjøres med de samme elevene hvert eneste år fra 1. til 7. klasse – selv om koronaviruset nå ser ut til å lage et lite hull i datasettet.

– Dette gir oss gode og viktige forskningsdata. For det første får vi omfattende grunndata om en stor gruppe friske, norske barn. For det andre er dette et forskningsfelt der det finnes få studier som følger et høyt antall individer over mange år. For det tredje vil de dataene vi samler inn, utgjøre nyttig referansemateriale for senere forskning, sier Trine Johansen Meza.

Meza er professor i biomedisin og helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania og administrativ leder av forskningsprosjektet som skal kartlegge helse- og læringseffektene av HOPP.

Resultatene fra Horten skal sammenlignes med resultatene fra to skoler i Lørenskog og Bærum.

– Disse to skolene gjennomfører standard undervisning, og fungerer som kontrollgrupper for oss. De er valgt ut fordi Lørenskog og Bærum ligner på Horten i sosioøkonomisk forstand. Vi er svært glade for at rektorene sa ja, selv om de ikke får noe umiddelbart utbytte av deltagelsen. De så det rett og slett som et viktig samfunnsoppdrag, sier Meza.

Trine Johansen Meza er professor i biomedisin og helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.
Trine Johansen Meza er professor i biomedisin og helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Høyt kolesterolnivå og økende livvidde

Elevene som begynte på skolen i 2015 skal følges helt til 2021, men allerede nå sitter forskerne på en rekke interessante funn.

Blant annet oppgir barna høyere livskvalitet enn foreldrene deres tror de har.

– Vi ser også at jo eldre barneskolebarna er, jo høyere livskvalitet oppgir de. Foreldrene oppfatter det helt motsatt, de oppfatter at barnas livskvalitet er lavere jo eldre barna er, sier Per Morten Fredriksen, professor i helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Fredriksen og kollegene har også sett på kolesterolverdiene fra de første målingene av elevene i Horten. Han forteller at rundt 90 av dem hadde så høye verdier at det samsvarte med det barnelegeforeningen definerer som sykelig nivå.

Av disse hadde 18 et så høyt nivå at det ble anbefalt testing for genetisk betinget kolesterolsykdom.

– Merkelig nok viste testene ingen genetisk komponent som kunne forklare det høye kolesterolnivået. Disse barna var heller ikke overvektige. Nå spør vi oss hvor gode målingene egentlige er, og om det kan tenkes at den naturlige variasjonen i kolesterolnivået hos barn er høyere enn tidligere antatt, sier Fredriksen.

Også veiingen av barna bød på overraskelser.

– Vi sammenlignet våre vektdata med omfattende data samlet inn i Bergensområdet på starten av 2000-tallet. Det viser seg at kroppsmasseindeksen hos barna ikke har endret seg mye på et tiår, men livvidden har derimot økt med tre centimeter.

– Det kan ha sammenheng med en diett med mye sukker, og kanskje at barna har mindre muskler fordi de er mindre i bevegelser, sier Fredriksen.

– Barna er mest aktive i helgene og på ettermiddagen. Det betyr at det er i skoletiden det er størst potensial for å skape økt aktivitet, sier professor Per Morten Fredriksen ved Høyskolen Kristiania.
– Barna er mest aktive i helgene og på ettermiddagen. Det betyr at det er i skoletiden det er størst potensial for å skape økt aktivitet, sier professor Per Morten Fredriksen ved Høyskolen Kristiania.

Stort potensial for aktivitetsøkning i skoletiden

Alle barna i studien går én uke hvert år med sensorer som måler hvor mye de er i aktivitet. Målingene har ifølge Fredriksen gitt mange gode argumenter for mer fysisk aktivitet i skolen.

– Barna er mest aktive i helgene og på ettermiddagen. Det betyr at det er i skoletiden det er størst potensial for å skape økt aktivitet.

– Barna er minst aktive når det regner og er mørkt og kaldt. HOPP kan gi økt aktivitet i perioder da været, temperaturen og årstiden jobber mot barnas naturlige aktivitetslyst, sier Fredriksen.

Sammenligninger av de ulike årsklassene i studien viser også tydelig at bare i løpet av barneskolen, blir barna betraktelig mindre aktive.

– Vi ser dessuten at enkelte av barna har høyt blodtrykk. Dataene tyder på at de som beveger seg mest, har mer normalt blodtrykk, sier Fredriksen.

Vil utjevne sosiale forskjeller

I Horten rapporterer lærerne om positive effekter av opplegget, særlig for de mest urolige elevene. Mange øvelser er utformet slik at de krever samspill, og flere lærere mener også at elevene har blitt flinkere til å samarbeide.

– Vi ser dessuten indikasjoner på mindre mobbing, så jeg har tro på at mer fysisk aktivitet er bra for det sosiale miljøet, sier Jakobsen.

I tillegg til økt fysisk aktivitet, handler HOPP også om kosthold. I 2014 tok Horten kommune grep i matserveringen i barnehager og skoler. Salt, sukker og mettet fett forsvant ut, inn kom fisk, belgfrukter, fiber og grønnsaker.

Det ble laget felles innkjøpsliste for hele kommunen, basert på nasjonale kostholdsråd – og barne- og familiesjef Jakobsen måtte i Dagsnytt 18 fordi hun hadde fjernet brunosten fra skolematen.

– I sum håper vi at tiltakene i HOPP kan bidra til utjevning av helseforskjeller som skyldes sosioøkonomiske ulikheter. Det er stor sosial ulikhet i Horten, som i resten av landet, og vi ønsker at alle barna skal få en best mulig startpakke sier Jakobsen.

Ny forskning følger

De siste årene har en rekke andre kommuner hoppet på Hortens-konseptet.

– Så langt er det 18 kommuner i Norge som har innført deler av vårt opplegg. Vi opplever også stor interesse fra utlandet, er med i et EU-program som heter Vital Cities – livskraftige byer – og har presentert HOPP i blant annet England, Portugal og Kroatia, sier barne- og familiesjefen.

Data fra studien i Horten tyder ellers på at økt fysisk aktivitet i skolen kan bidra til forebygging og behandling av ADHD. Oslofjordfondet har bevilget midler til et nytt forskningsprosjekt som skal se nærmere på dette spørsmålet. Prosjektet har oppstart i høst.

Referanser:

Per Morten Fredriksen mfl.: Changes in Quality of Life in Elementary School Children – The Health Oriented Pedagogical Project (HOPP). Sports, 2019. Sammendrag. Doi.org/10.3390/sports7010011

Per Morten Fredriksen mfl.: The Health Oriented Pedagogical Project (HOPP) – a controlled longitudinal school-based physical activity intervention program, BMC Public Health, 2017. Sammendrag. DOI: 10.1186/s12889-017-4282-z

Lars Erik Braaum mfl.: Helsefremmende oppvekst i Horten kommune (HOPP) – effekt av aktiv læring i barneskolen. Praktisk gjennomføring av datainnsamling i pågående forskningsprosjekt. Fysioterapeuten (3), 2018.