Professor Pål Kolstø ved Universitet i Oslo har ledet et prosjekt som har analysert hvordan medienes retorikk bidro til at noen konflikter på Balkan kom ut av kontroll.

–  Når mediene omtalte konflikter som et problem mellom politiske ledere, var det mindre risiko for voldsutbrudd. Men dersom en hel folkegruppe ble beskrevet som problemet, kom det raskere ut av kontroll og over i vold, sier Kolstø.

– For eksempel ble det aldri en voldelig konflikt mellom Serbia og Montenegro. I montenegrinsk presse var den store skurken Milosevic og ikke det serbiske folket.

Under NATO-bombingen av Serbia, derimot, vektla vestlige medier at det serbiske folket selv hadde valgt Milosevic. Underforstått at serberne fikk den lederen de fortjente.

I Kolstøs prosjekt ble syv ulike konflikter fra det tidligere Jugoslavia studert. Tre av dem var hentet fra borgerkrigene, som endte med store dødstall.

«De andre»

– Vi analyserte den politiske retorikken i forkant av de ulike hendelsene og sammenliknet dem. Vi så særlig på hvordan «de andre», eller motparten, ble omtalt i mediene. Ble konflikten større eller mindre ut fra hvordan «de andre» ble fremstilt?

Kolstø fant flere sammenhenger mellom fremstillingen av «de andre» og voldsnivået i de ulike konfliktene.

– Konflikten i Bosnia hadde de høyeste dødstallene, og her ser vi helt klart at mediene blandet sammen politiske, kriminelle og etniske nivåer i konflikten. Etter tre år med krigføring omtalte de ulike etniske gruppene hverandre helt rutinemessig på en nedlatende, «etnifisert» måte.

– Det går ikke an å kartlegge konfliktene ut fra omtalen i mediene alene. Variabler som demografi og sterke personligheter vil også selvfølgelig spille inn, men vi fant at retorikken i forkant ser ut til å ha betydning for konfliktoppbyggingen, forklarer Kolstø.

Tidligere har han studert hvordan historiske myter har vært et viktig premiss for å starte voldsspiralen i det tidligere Jugoslavia.

Hevet seg over etniske skyttergraver

Sammen med forskerne Gordana Djeri fra Universitetet i Beograd og Tarik Jusi fra Mediacentar i Sarajevo ledet Kolstø prosjektet «Spinning Out of Control: Rhetoric and Violent Conflict».

Et stort antall forskere fra Vest-Balkan har vært med i prosjektet.

Prosjektet var delt opp i to-personteam som involverte en senior- og en juniorforsker fra hvert av landene. Målet var at disse forskerne skulle representere hver sin side i konfliktene som rammet landene.

– Slik ønsket vi å få et mest mulig balansert bilde av problematikken. Samarbeidet fungerte godt i de fleste tilfeller, og forskerne hevet seg over sine etniske skyttergraver.

Noen av grupperingene fikk imidlertid problemer.

Forskerne hadde selv opplevd konfliktene og manglet den historiske distansen som ofte er påkrevd i denne typen forskning.

– Likevel var dette en nyvinnende form for forskningssamarbeid, og jeg ville gjort det om igjen på samme måten, sier Kolstø.

Lenke:

Prosjekttittel: «Spinning out of control: Rhetoric and Violent Conflict. Representation of ’self’ and ’other’ in Post-Yugoslavia».

Forskningsrådets program Samarbeidsprogrammet med Vest-Balkan (WESTBALKAN)