Det å ikke høre hva andre sier og være nødt til å spørre om igjen gjør at mange unngår situasjoner hvor de føler seg utenfor. Dette kan føre til ensomhet og øke faren for depresjon.
(Foto: Shutterstock/NTB).
Hvorfor begynner så mange å høre dårligere når de blir eldre?
Det er muligens ikke bare i ørene det skjer noe, finner forskere ut i en studie på mus.
Mange av oss får dårligere hørsel når vi blir gamle. Rundt 60 prosent av alle mellom 60 og 79 år har et hørselstap her i landet, ifølge en kronikk på forskersonen.no.
At hørselen vår blir dårligere med alderen, har blitt forklart med at vi mister hårceller i sneglehuset i øret. Sansecellene der blir rett og slett slitt ned når vi blir eldre.
Når disse hårcellene først er borte, er det ingen vei tilbake. Da er det ikke mulig å få tilbake normal hørsel uten et hjelpemiddel.
Men nå har forskere ved Johns Hopkins University School of Medicine i Baltimore gjort en studie som kanskje kan nyansere dette.
Problemet ligger kanskje ikke bare i ørene.
Det ligger muligens også i hjernen vår.
Klarer ikke å skille støy fra andre lyder
Ofte oppdager vi at hørselen blir dårligere fordi vi i 60-årsalderen ikke lenger klarer følge med på en samtale hvor mange deltar.
Særlig utfordrende er det å få med seg hva som blir sagt om du sitter på en kafé eller restaurant der det er mye bakgrunnsstøy.
Dette gjelder ikke bare mennesker, finner de amerikanske forskerne ut.
De har studert gamle og unge mus.
Trente mus til å drikke
I et eksperiment har forskerne registrert aktiviteten i hjernen til 12 gamle og 10 unge mus.
Først trente de musene til å slikke vann fra en kran når de hørte en spesiell tone.
Dette klarte de unge og de gamle like godt.
Deretter skulle musene gjøre det samme mens forskerne også spilte støy i bakgrunnen.
Nå ble de gamle musene dårligere enn de unge til å oppdage den spesielle tonen. De slikket derfor ikke vann akkurat når denne tonen kom, men rotet det mer til.
Undersøkte hundrevis av hjerneceller
Forskerne brukte også en teknikk for å undersøke aktiviteten i hundrevis av hjerneceller samtidig. Eksperimentet viste blant annet at unge mus opplevde endringer i forholdet mellom aktive og inaktive nerveceller.
Hos eldre mus var hjernecellene aktiv hele tiden når det var støy i omgivelsene.
Dette tolker forskerne som at hjernen til at unge mus er i stand til å undertrykke støyen.
Gamle mus klarte ikke det. Bakgrunnsstøyen gjorde at de ikke klarte å skille ut den spesielle «kom og drikk»-lyden.
Dårligere til å filtrere lyd
Gamle mus var mindre i stand til å slå av hjerneceller som fyrer ut signaler når de var i støyende omgivelser.
Det er dette som forstyrrer evnene deres til å skille mellom ulike lyder, tror forskerne.
Den gamle hjernen klarer rett og slett ikke å filtrere godt nok ut det som er støy og det som er andre lyder.
Hvis dette funnet kan overføres til mennesker, noe forskerne foreløpig ikke vet, kan dette være årsaken til at bestefar ikke hørte så mye av hva som blir sagt under familieselskaper i jula.
Kan være godt nytt
Og om svaret på hørselstapet vi opplever når vi blir eldre delvis ligger i hjernen, kan det være godt nytt.
Det mener Patrick Kanold, en av forskerne bak studien.
Hjernen til pattedyr er fleksible og har et stort læringspotensial.
Den kan kanskje trenes opp til å fokusere på enkelte lyder i en kakofoni av støy, sier han i en pressemelding.
Kan få alvorlige konsekvenser
Mange eldre tenker at hørselstap er noe man bare må leve med som gammel. Men det er faktisk et alvorlig helseproblem.
Fire av ti har som har sett frem til en hyggelig kveld på restaurant eller kafé, har gått fra stedet på grunn av for mye støy, viser en undersøkelse fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
Å ikke høre hva andre sier gjør at mange unngår situasjoner hvor de føler seg utenfor. Dette kan føre til ensomhet og øke faren for depresjon.
I det siste har det også blitt klart for forskerne at hørselstap er den faktoren som slår aller sterkest ut med hensyn til risiko for demens.
– Hele 8 prosent av demenstilfellene i verden kunne teoretisk vært forhindret hvis vi fjernet hørselstap. Beregningen baserer seg både på hvor vanlig denne risikofaktoren er og hvor sterk sammenhengen med risiko for demens er.
Dette sa demensforsker Geir Selbæk til forskning.no i 2021.
Kilde:
Kelson Shilling-Scrivo: Decreased Modulation of Population Correlations in Auditory Cortex Is Associated with Decreased Auditory Detection Performance in Old Mouse, Journal of Neuroscience, desember 2022.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
