Alle trodde de visste hvem som drepte en tredjedel av Europas befolkning i senmiddelalderen. Nå lurer forskerne på om de har dømt feil bakterie for pesten.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I 1347 brøt en voldsom epidemi ut i de østlige middelhavslandene, og i løpet av tre fryktelige år hadde Svartedauden spredt seg til hele Europa.
Byllepestbakterien Yersinia pestis er utpekt som skurken i fortellinga, men nå er vitenskapsfolkene altså ikke så sikre lenger.
Etter historiens mest ambisiøse undersøkelse av gamle pestoffer har de nemlig fremdeles ikke klart å finne sikre spor av den beryktede bakterien.
Gamle tanngarder forteller
Teamet fra Ancient Biomolecules Sentre ved Oxford University gikk grundig til verks. De kløvde 121 tenner fra 66 skjeletter som var gravd frem fra fem forskjellige massegraver: En kjent grav for Svartedaudofre i London, og andre antatte pestgraver i England, Danmark og Frankrike.
Etter å ha skrapt ut tannmargen, analyserte forskerne innholdet på leiting etter DNA-sekvenser fra pestbakterien. De fant ikke et eneste sammentreff.
- Vi fant gammelt DNA, men ikke fra Yersinia pestis, forteller Allan Cooper som leder teamet.
- Vi kan ikke dermed utelukke at den stod bak Svartedauden, men for øyeblikket finnes det ingen beviser for det heller.
Uenige
"Sakens kjerne?"
Det er ikke første gang dommen over bakterien blir trukket i tvil. I 2000 mente Didier Raoult og kollegaene ved University of the Mediterranean i Marseille at de hadde funnet Yersinias fingeravtrykk i alle prøvene fra tre skjeletter fra Montpellier.
Men mange var skeptiske, og hevdet at det ikke engang var sikkert at Svartedauden hadde tatt knekken på stakkarene. Dessuten er det lett å forurense prøvene med DNA fra moderne bakterier. Flere forskere mente det var mistenkelig at det gamle DNAet hadde klart seg så godt at det ble funnet i absolutt alle prøvene.
Virus?
Andre forskere har gransket historiske nedtegnelser. I 2001 konkluderte Susan Scott og Chris Duncan fra University of Liverpool at byllepestbakterien ikke hadde skylda for Svartedauden. De trodde heller det dreide seg om et Ebola-lignende virus som gav store blødninger.
Men sikker kan man altså ikke være. Avslørende DNA ble ikke funnet i denne omgangen, men det behøver ikke å bety annet enn at infeksjonen ikke har nådd helt inn i tannmargen.
Nå håper forskerne bare på at noen snart skal spa opp et par godt bevart pestlik, med kjøtt og tarmer og det hele, fra permafrosten ett eller annet sted.
Referanse:
Case reopens on Black Death cause av Debora MacKenzie, New Scientist print edition, 13 september 2003, s 8.
