Maten i Norge er som regel trygg. Det skyldes blant annet at matindustrien må følge strenge krav og retningslinjer.

Men noen bakterier kan gjøre deg skikkelig syk, forteller matforsker Hilde Mellegård ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Her er forskerens liste over fem bakterier du absolutt ikke vil ha i maten din:

1) Gule stafylokokker (staphylococcus aureus)

Denne bakterien kan føre til en kortvarig, men kraftig matforgiftning.

Det er giftstoffer fra bakterien som gjør deg syk. Gule stafylokokker finnes naturlig i nese, svelg, hår og hud hos mennesker og varmblodige dyr. Smitten skjer gjerne under produksjonsprosessen.

– Gule stafylokokker kan forekomme i blant annet melk, men gir ikke sykdom før det er så mange bakterier at de lager nok giftstoffer. For å nå disse nivåene må det ha vært forhold ved produksjonen som ikke er optimale, sier Mellegård.

Om du blir syk av gule stafylokokker, blir du brått syk. Det begynner gjerne med kvalme og oppkast, etterfulgt av diaré. Se ikke bort ifra at det kan komme ut begge veier samtidig.

– Det man gjerne sier om denne bakterien er at: Først tror du at du skal dø, deretter ønsker du at du skal dø. Før du plutselig er frisk. Symptomene er som regel over i løpet av et døgn, sier Mellegård.

2) Bacillus cereus

Bacillus cereus er en vanlig årsak til matforgiftning i Norge.

Denne bakterien sprer seg fra jord og over til matvarer som ris, pasta, grønnsaker og meieriprodukter. Bakterien følger med fra råvaren blir høstet og gjennom hele produksjonsprosessen.

Bacillus cereus er vanlig i alle land, og du finner den gjerne på kjøkkenet ditt. Matforgiftning skjer typisk hvis du oppbevarer maten ved for høy temperatur eller ikke varmer den opp godt nok.

For eksempel om du lar pasta stå på kjøkkenbenken over natten, eller om du spiser middagsrester som ikke er varmet opp skikkelig.  ­­­­­­­­

– Det som er spesielt med denne bakterien, er at den lager motstandsdyktige sporer. Det vil si at bakteriene kan ligge i dvale, i en slags tornerosesøvn, og vente til forholdene blir optimale, forteller Mellegård.

Sporene er veldig motstandsdyktige mot varmebehandling og vil overleve koking. Derfor er det viktig at du oppbevarer maten riktig etter at den er varmebehandlet.

Bacillus cereus kan føre til to typer matforgiftning: diarétypen og oppkasttypen.

Diarétypen starter med magesmerter og følges av diaré. Symptomene varer i åtte til 16 timer. Oppkasttypen starter med kvalme og ender ofte med oppkast. Symptomene varer i seks til 24 timer.

• Les også: Er det best å vaske hendene i kaldt eller varmt vann?

3) Salmonella

Salmonella er en tarmbakterie. De fleste som får salmonella i Norge, har blitt smittet i utlandet.

Bakterien finnes sjelden i norske husdyr eller i norske matvarer, noe som er ganske unikt i verdenssammenheng.

– Salmonella kan smitte fra ulike typer matvarer, både fra dyr og planter, og fra drikkevann som ikke er desinfisert. Selv om salmonella sjelden er i norske husdyr, kan man bli smittet i kontakt med andre dyr, som pinnsvin, fugler og reptiler, forteller matforskeren.

Salmonellose er en mage- og tarmbetennelse som vanligvis går over av seg selv. Symptomene er ofte magesmerter, feber og diaré. I tillegg kan du få kvalme og oppkast. Symptomene varer fra to til syv dager.

Utsatte grupper kan bli hardere rammet og i verste fall få blodig diare og blodforgiftning. Dette gjelder for eksempel mennesker med nedsatt immunforsvar, små barn og eldre med dårlig helse.

• Les også: Salmonellautbrudd kan ha ført til aztekernes fall

4) EHEC (enterohemoragisk E.coli)

E. coli er en vanlig bakterie i tarmen hos mennesker og varmblodige dyr. Men noen varianter av bakterien kan gi sykdom.

E. coli-varianten EHEC finnes i tarmen til kyr og sau, men er sjelden i Norge. Dyrene som bærer smitten er som regel ikke syke selv.

Bakterien kan overføres fra dyretarmen til kjøttet under slakting. Du kan også bli smittet av frukt og grønt som er forurenset med bakterien gjennom for eksempel gjødsling.

– Det som er spesielt med EHEC, er at bakterien har evnen til å lage giftstoffer og feste seg til tarmslimhinnen. Dette kan gi alvorlig sykdom som blodig diaré, magesmerter og i verste fall nyresvikt hos mennesker. Og selv små doser av bakterien kan føre til sykdom, sier Mellegård.

Det er særlig grupper med nedsatt immunforsvar, som barn, syke og eldre, som kan bli alvorlig syke av denne bakterien.

• Les også: Slik virker immunforsvarets hukommelse

5) Campylobacter jejuni og Campylobacter coli

Campylobacter jejuni og Campylobacter coli er to bakterier som gir en sykdom som kalles campylobacteriose.

Bakterien finnes i tarmen hos en rekke pattedyr og fugler, og det er vanlig at disse er friske bærere. Bakterien er også vanlig i norske husdyr.

Kylling er en vanlig smittekilde, men forekomsten i norsk slaktekylling er mye lavere enn i andre land.

Campylobacter kan smitte fra kyllingtarmen til kyllingkjøttet under produksjonen, til tross for metoder for å unngå dette.

– I likhet med salmonella er Campylobacter mye sjeldnere i norsk kylling enn i utenlandsk. Dårlig hygiene ved tilbereding av kylling og fjørfe eller utilstrekkelig varmebehandling av kjøttet kan føre til smitte. Også vann som ikke er desinfisert kan inneholde bakterien, påpeker Mellegård. 

Hvor syk du blir av disse bakteriene kan variere, fra en kortvarig, lett mage- og tarmbetennelse, til en mer alvorlig tarmbetennelse med magesmerter og blodig diaré.

Det er vanligvis ikke nødvendig med behandling, og symptomene varer som regel fra to til ti dager.

Matforskerens generelle råd for å unngå matforgiftning er å være nøye med kjøkkenhygienen. Ikke la pastaen stå på kjøkkenbenken over natten og husk å varmebehandle kyllingen godt.

• Les også: Kan avføring brukes som behandling mot sykdommer?