- Kolossalt mye olje risikerer å ligge igjen når oljefeltene stenges. Vi må derfor finne nye teknikker for å øke utvinningen. Bakterier kan være en av løsningene.
Norgesforskningsråd
ReidarMüllerjobbet tidligere som rådgiver i Norges forskningsråd
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det sier Sigmund Stokka, forskningssjef ved International Research Institute of Stavanger (IRIS).
Forskerne setter små flasker med bakterier på bordet i laboratoriet på Mekjarvik rett utenfor Stavanger.
Bakteriene er hentet opp fra reservoarene flere tusen meter under havbunnen på Ekofisk-feltet i Nordsjøen.
De kan virke små og ubetydelig, men de kan bidra til å få ekstra olje verdt milliarder av kroner. Bakterier er allerede brukt for å øke utvinningen på Nornefeltet og i oljefelt i Canada.
Mikroorganismene kan virke inn på flere måter nede i reservoaret. De kan blant annet øke syreproduksjonen som kan gi økt porøsitet og permeabilitet eller tette porer slik at injiserte væsker strømmer til nye områder.
Stokka har imidlertid mest tro på emulsjon, eller med andre ord: Få oljedråpene til å løsne fra steinen og vandre ut i porevannet nede i reservoaret.
- Mange forskere tror bakterier kan øke utvinningen, men systematiske eksperimenter og analyser av mekanismer mangler, sier Stokka.
Billig og miljøvennlig
Phillips overrasket julen 1969 med funnet av Ekofisk - en gigantisk julegave til det norske folk.
"Sigmund Stokka."
Den gang regnet de med at kun 17 prosent av oljen nede i reservoaret kunne bli hentet opp.
I dag er tallet 46 prosent. Men ConocoPhillips vil ha enda mer olje ut av reservoaret. Derfor har de blant annet knyttet til seg IRIS.
- Dette er en billig og miljøvennlig måte å få mer olje ut av reservoarene dersom det viser seg at dette har en effekt, slår Stokka fast.
Prosjektet har et budsjett på 12 millioner kroner, derav seks millioner kroner fra PETROMAKS. Dette er imidlertid småtterier hvis Stokka & co lykkes.
- Dersom vi klarer å øke utvinningen med én prosent betyr det over 30 milliarder kroner i økte inntekter, slår Stokka fast.
Ekstremt liv
De ørsmå bakteriene flyter rundt i et mikroskop. En milliliter med vann fra reservoarene kan ha opptil flere millioner bakterier.
I laboratoriet holder forskerne liv i bakteriene ved å mate dem med en meget spesiell diett bestående av blant annet metan, olje, vitaminer og gjær.
Forskerne skal så ved hjelp av DNA-sekvensering finne ut følgende: Er det noen nye arter? Hvilke arter er det flest av?
Annonse
- Jeg håper å finne den rette bakterien, sier doktorgradsstipendiat Krista Kaster, mens hun titter ned i mikroskopet.
- Men hvordan skal dere anvende forskningen i reservoaret?
"Doktorgradsstipendiat Krista Kaster studerer bakterieprøver fra Ekofisk-feltet."
- Når vi vet hva slags bakterier som lever nede i reservoaret, kan vi pumpe ned næringsstoffer som vi vet kan gi en effekt, sier Stokka.
Bakterier kan ligge i dvale i flere millioner år. Når de får næring, kan de plutselig begynne å vokse. En særdeles form for ekstremt liv. Mikrober lever med temperaturer på over 100 grader og er såkalte termofile organismer.
Med andre ord en særdeles ekstrem form for liv. Liv på Mars er herved intet å undre seg over.
Tidkrevende
En 400 nm tynn plate med karbonatkuler står fastspent. Her sprøyter forskerne inn mikrober sammen med olje og vann.
- Vi vil teste et utvalg av bakterier og se hvordan de oppfører seg i dette mediumet, sier seniorforsker Grethe Kjeilen-Eilertsen.
Forskerne vil også se hvor raskt de gror.
Senere skal de teste bakterienes egenskaper på sedimentkjerner fra Ekofisk, og til slutt skal en pilot bli testet ut på et oljefelt.
- En slik pilot må kjøres over lang tid. Det kan ta lang tid fra næringsstoffene er injisert til man ser noe effekt, sier Stokka.
